<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1205323429556872&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Norges beste slaktegrisprodusent

- OM GODT DYREMATERIELL, HØY KJØTTPROSENT OG PROTEINRIKT KRAFTFÔR

 

Jon Harald Johnsen, slaktegrisprodusent fra Nesna troner toppen av Ingris-listene for tredje året på rad. Suksessen tilegner han godt dyremateriell og riktig fôr.

 

Fra det nybygde gårdshuset øverst på tomta på Nesna skuer Jon Harald Johnsen utover det unike landskapet på Helgelandskysten, hvor høyreiste fjell flater ut i vindsvøpte enger før det møter en skjærgård med tusenvis av øyer. Nederst på tomta ligger fjøset hvor Johnsen produserer slaktegriser med et gjennomsnitt på 90 kilo i slaktevekt og en kjøttprosent mellom 62-63 prosent. Han er godt fornøyd, men tror fortsatt at det er potensiale for å få grisen til å yte mer.

– Jeg er sikker på at jeg kan få enda høyere kjøttprosent i denne grisen. Jeg er heldig som får et utrolig godt dyremateriell som produserer kjøtt og ikke fett. I tillegg har de lite sykdom, og samlet gir dette veldig godt utgangspunkt for enda høyere tilvekst, forklarer Johnsen, som får smågris fra en av sine nærmeste naboer.

Johnsen er ydmyk overfor sine gode resultater, han mener at et godt dyremateriell er en av de mest avgjørende faktorene for å komme høyt opp på listene. Han tilegner mye av suksessen fra eget gårdsbruk til naboens jevne leveranse av smågris som har gode vekstvilkår fra dag én.

– Vi bruker Norsk Landsvin, en gris med enormt potensiale. Den vokser godt og er lett å avle samtidig som den oppfører seg fint i fjøset, forteller slaktegrisprodusenten, som mener landsvinet er et langt bedre alternativ enn for eksempel Edelgris.

 

Frank Arntsen, kundekontakt hos Fiskå Mølle Trøndelag, mener også at dyremateriellet gir et godt utgangspunkt, men understreker at rutinene, erfaringen og fôringsstrategien til Johnsen er vel så viktig.

 

– Johnsen gjør mye riktig, det beviser tallene fra Ingris-lista år etter år. Han er veldig god på daglig tilvekst fordi han klarer å holde oppe veksten i den viktigste fasen. Når du får smågris som allerede er i god vekst er nøkkelen å fortsette fôring på høyt proteinnivå, da får du utnyttet det store vekstpotensialet som finnes fra 30 kilo og frem til 60-70 kilo, forklarer Arntsen.

 

img_4579 (1) 

NORGES BESTE: Johnsen gjør mye riktig, noe tallene beviser år etter år.

 

FØRSTE PLASS PÅ INGRIS-LISTA FOR TREDJE ÅRET PÅ RAD

En sval sommerbris blåser innover fra havgapet på det suksessfulle gårdsbruket. Det rusler i bladene på frodige bjørketrær, mens en rolig klang av sauebjeller blander seg med kystfuglens sang og summetonen til ivrige bier. Lydene finner sin naturlige plass i kulturlandskapets symfoni. Johnsen tok over gårdsbruket etter faren i 2010, det gikk ikke lang tid før han klatret til topps som Norges mest beste slaktegrisbesetning. Selv mener han at skifte av fôr har vært viktig.

– Selvfølgelig spiller fôret en vesentlig rolle, jeg har testet en kombinasjon av flere fôringsregimer og fôrleverandører tidligere. Først nå er jeg der jeg skal være overfor tilvekst. Etter at jeg gikk over til Fiskå Mølle var planen å bruke Opti Vekst i starten av innsettet, for så å gå over til Opti Norm da de ble 50-60 kilo. Det fungerer nok bra på de fleste raser, men jeg opplevde at grisene mine ble roligere når de fikk høyere proteininnhold gjennom hele innsettet, forklarer Johnsen, som nå har besluttet å kun bruke Opti Vekst.

 

– Med Opti Vekst får jeg ro i fjøset, dermed bruker grisen mer tid på å spise. Det er det fôret på markedet i dag som gir de beste resultatene for slaktegrisprodusenter, mener Johnsen.

 

Frank Arntsen fra Fiskå Mølle driver egen slaktegrisproduksjon ved siden av jobben som kundekontakt i Trøndelag, og har selv erfart effekten av proteinrikt fôr på ulike raser.

– Jeg ser på meg selv som en praktiker når det kommer til svinehold. Erfaringen min fra flere kunder og eget fjøs er at det blir rolig i fjøset når grisen får proteinrikt fôr som Opti Vekst. Det tror jeg gjelder for de fleste raser, sier Arntsen.

 

img_4562

 

STOR TRO PÅ PROTEINRIKT KRAFTFÔR

Med en gjennomsnittlig slaktevekt på 90 kilo, syns Johnsen selv at vekta er i overkant. Det avgjørende for å forbedre fjorårets resultat blir å få enda høyere kjøttprosent. For å oppnå det tror slaktegrisprodusenten et fôr som er enda mer proteinrikt vil være positivt for grisene hans.

 

– Jeg mener at kombinasjonen mellom jevnt fôrforbruk og høyt proteininnhold er det som skal til for å få kjøttprosenten enda høyere hos mine griser, smiler Johnsen, som i dag er med i et testprogram som skal forbedre Opti Vekst til enkelte raser.

Johnsen og to andre slaktegrisprodusenter bidrar til å teste effekten av økt energi og protein i deres besetning i dialog med Arnulf Fjermedal, fagansvarlig på svin og fjørfe hos Fiskå Mølle.

 

– Målet er å utforske muligheter overfor ulike raser. Norsk Landsvin er en av rasene som muligens responderer bra på mer konsentrert kraftfôr i en tidlig fase. Disse rasene har et stort, genetisk potensiale, som vi ønsker å utnytte maksimalt med et tilpasset fôr, forklarer Fjermedal, som er på utkikk etter faktorer som kan gi høyere økonomisk utbytte for produsentene.

 

img_4641 

 

JOHNSEN LAR FÔRET AVGJØRE

Johnsen er spent på utviklingen og mener fôret bør være avgjørende når man velger leverandør, selv om servicen hos Fiskå Mølle også er viktig.

 

– Noen øre bedre pris per kilo er fint, men det er langt fra den største fordelen. Det at jeg har en avtale om at Fiskå Mølle kan fylle på tanken når det passer for dem, gjør at jeg har fast kvantumsrabatt uavhengig av mengden. Dette er en vinn-vinn-situasjon, jeg får alltid rabatt og Fiskå Mølle får utnyttet transport-kapasiteten sin med fulle lass ut fra lageret i Leirfjord.

 

Johnsen er klar på at han ikke lar logoen på tankbilen avgjøre hvem som får levere kraftfôr.

– Jeg vil ha det beste fôret tilgjengelig, enkelt og greit, avslutter slaktegrisprodusenten.

 

johnsen-sine-resultater-i-ingris

 

6 TIPS TIL GODT MANAGEMENT FRA TOPPEN AV INGRIS-LISTA

 

1. Ikke flytt grisen

Jeg flytter ikke grisen i løpet av et innsett. Det er en stor fordel, ettersom den slipper å bli vant til nye områder. Hver gang grisen må skifte miljø blir den stresset. Da blir det uro i fjøset og den spiser dårligere, noe som gir negativ effekt overfor tilvekst.

 

2. Gå runden selv

Selv om jeg har hjelp til stell går jeg også i fjøset selv, hver eneste dag. Dette er det viktigste av alt. Hvis en med mindre erfaring går runden, kan det fort skje en glipp overfor sykdom. Man lærer over årene hva man skal se etter og her er jeg veldig nøye.

 

3. Ta ut syke kjapt

Vær obs på å skille syk gris fra flokken med en gang, av erfaring lønner det seg. Om du oppdager at en gris halter tidlig og du gir den ro med en gang, kommer den seg mye raskere. Venter du et døgn kan det gå mange dager før den er frisk, derfor er jeg ekstra påpasselig.

 

4. Vask godt ut

Jeg vasker konsekvent ut etter hvert innsett. For tre uker siden desinfiserte vi også alt før grisen ble satt inn. Så langt har det ikke vært et problem på én eneste gris. Ikke en behandling, og ikke en halebiting på 250 gris. Jeg er sikker på at det er av stor betydning.

 

5. Unngå halebiting

Jeg har hengt opp kjetting i alle bingene, som de kan leke med i stedet for å gå på hverandre. I tillegg har jeg noen plastrør som jeg har kappet opp. Så snart jeg ser antydning til blod hiver jeg dem i bingen så grisen kan bite i den i stedet. Hvis du er rask og setter i gang tiltak og samtidig kombinerer med et fôr som gjør at de ikke får den store hungeren og blir urolige, har du et veldig godt utgangspunkt.

 

6. Ro i fjøset

Ro i fjøset et veldig viktig punkt for meg. Dess roligere det er, dess mer tid har grisen til å spise. Dette har også styrt fôrvalget. Jeg opplever at grisene mine trives godt med Opti Vekst. Jeg tror det er på grunn av høyt proteininnhold, noe som gir rolig gris og jevn matlyst gjennom hele innsettet.

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.