Fra kufjøs til smågrisforsøk

- Jeg har egentlig alltid likt griser, sier bonde Solfrid Holta.

 

Odelsjenta Solfrid og mannen Åge Holta driver gård sammen med Solfrids foreldre. Siden 2016 har de kjørt forsøk på smågris for Fiskå Mølle.

- Jeg kommer fra gården og har vært med i fjøset fra jeg var liten. Jeg er 10. generasjon og har egentlig alltid tenkt at jeg skal drive gården. Så var jeg jo heldig og tra en mann som ville det samme, forteller Solfrid.

Sammen har ekteparet tre unge lovende: Skolegutten Peder (7), Einar (4) og Anita (2).

 

 

EFFEKTIVT MED MODERNE UTSTYR

Det yrer lett og vinden er småkald. På låvebroa løper Anita og Einar om kapp for å holde varmen. Hunden Nelly svinser med halen og lusker rundt bena på Solfrid. Åge viser vei inn i grisehuset. Først forbi avdelingen med rekrutteringspurker, så videre inn til smågrisene.

Yngstegutten Einar entrer bingen med største selvfølgelighet. Lille Anita sitter på armen til mor, men er ikke redd hun heller. I taket henger vannmålere som er tilknyttet forsøk. Pappa Åge viser frem fôringsautomatene: Èn per binge. På denne måten er det lett å teste ulike fôrtyper i annenhver binge.

Familiegården strekker seg over 1500 mål som inkluderer 65 mål dyrket og 140 mål beite. Halvparten av grisene får testfôr og resten standardfôr, sier Åge.

Solfrids mor og far Siv Mette og Arne Helleland overtok driften i 1990, og de siste årene har det 29-år gamle ekteparet gradvis tatt over ansvaret for grisene. I dag produserer de ca. 2500 smågris og 600 slaktegris per år. I tillegg produserer gården 530.000 liter melk i kvote.

Da et utslitt fôringsanlegg skulle byttes falt valget på Big Dutchman tørrfôringsanlegg etter tips fra en konsulent hos Fjøssystemer. Tørrfôr trumfet våtfôr da det føltes som et sikrere valg hygienisk. De har ikke angret på investeringen.

- Vi kan blande inn hva vi vil og det er enkelt å fordele fôret. Det er lett å gjøre gradvis innfasing, opptrapping og nedtrapping av forskjellige fôrtyper, og vi kan blande inn vitaminer og mineraler som røres sammen med kra fôret,” beskriver Åge.

Smågrisene flokker seg rundt automaten og har tilgang fra alle sider. Den renoverte låven, som stod tom og var full av rot, rommer nå fødebinger. I ombygde tårnsiloer er det en bufferavdeling for smågris.

- Etter ombyggingen har vi økt fra 50 til 90 årssugger, og vi gikk fra 15 til 27 fødebinger, forteller Solfrid.

Renoveringen førte også frem til samarbeidet med Fiskå Mølle.

 

 

FORSKER FOR BEDRE FÔR

- Vårt mål er å tilegne oss kunnskap som vi kan bruke til å produsere bedre fôr som gir bedre tilvekst, bedre mage og tarmhelse og som gjerne gjør det roligere i bingene med mindre halebiting og mindre stress, sier rådgiver ved Fiskå Mølle, Elisabeth H. Neverli.

I dag er hun på gårdsbesøk. Iført kjeledress, munnbind, hansker og lue spaserer hun mellom bingene sammen med familien på fem. De har blitt godt kjent i løpet av forsøkssamarbeidet. Elisabeth og kollega Armando Oropeza planlegger forsøkene som utføres på gården, og er velkomne innom når som helst.

Samarbeidet kom i stand da det unge ekteparet tok kontakt med Fiskå Mølle, hvor både Solfrid og Åge har jobbet tidligere. Med positivt tilsvar fikk de på plass ekstrautstyret som trengs for å gjøre forsøk. Sammen har de undersøkt effekten av ulike fôrtyper på smågris, og nylig også på slaktegris.

- Vår motivasjon for å gjøre forsøk sammen med Solfrid og Åge er å se hvordan fôrslagene fungerer under litt mer kontrollerte forhold enn andre steder. Her har vi muligheten til å teste to fôrtyper samtidig, istedet for å teste et fôrslag, og så vente på neste pulje for å se hvordan kontrollfôret fungerer i forhold, det gir en bedre sikkerhet på forsøket, forteller Elisabeth.

 

SINKFRI PRODUKSJON MED RENHOLD OG RETT NÆRING

- Vi har ikke brukt medisinsk sink på lenge nå, fastslår Solfrid.

Hun sitter foroverlent i en stol med lille Anita lekende rundt bena. Minstemann er på gården på heltid, slik som moren var i sin barndom. Solfrid strekker seg etter den lille. Det er ikke bare grisene som skal passes på.

Over kaffekoppen diskuterer ekteparet sammen med rådgiver Elisabeth hvilke faktorer som skal til for å drive sink-fritt.

De bruker Opti Råmelk og Opti Lakta fra Fiskå Mølle. Opti Råmelk inneholder en blanding av løselige og uløselige fiber, høyt nivå av vitamin C og E, organisk selen og et gjærprodukt som støtter dyrs immunologiske beskyttelseskapasitet.

- Opti Råmelk blir gitt til suggene de siste 10 dagene før grising og frem til omtrent 3 dager etter grising. Det gir økt mengde råmelk og øker kvaliteten på råmelken, som igjen gir bedre immunstatus for smågris ved avvenning, beskriver Elisabeth.

Åge spiser smørbrød til lunsj og nikker enig når Solfrid og Elisabeth diskuterer. Han er tydelig på hva som må til:

- Å ikke bruke medisinsk sink i produksjonen krever at vi har et godt renhold. Vi har blant annet daglig vask av drikkekar. I tillegg begynner grisene med avvenningstorv en uke før avvenning. Ellers følger vi godt med på ventilasjonsskjermene for å overvåke temperatur inne i grisehuset, sier Åge.

 

 

 

GODE RUTINER GIR MOTIVASJON

Paret bruker produksjonsrapportene Ingris på samtlige griser i produksjonen.

- Jeg synes det er interessant å se om det er store forskjeller fra pulje til pulje. Hvorfor er det sånn? Hva er det som er årsaken til det? Og lignende, forklarer Solfrid.

Hun er med i styret hos Norsvin Ryfylke. Der pleier de å møtes til en studiering med ca. 10 bønder som utveksler erfaringer om drift.

- Det er veldig kjekt. Det er mye å lære av de andre. Jeg har blant annet blitt inspirert til å skrive opp mål på produksjonstavla i låven, noe som gir god motivasjon i hverdagen. Det er greit nok at vi har det på Ingris, men det er ikke alltid vi sitter med dataen. Da er det fint med tavla, sier Solfrid.

 

 

 

FORSØK MED OPTI RO

For tiden testes Opti Ro, et tilskuddsfôr for smågris, slaktegris og rekrutteringsdyr med høyt fiberinnhold og en unik mineralkilde som skal gi bedre mage-/tarmhelse og redusere faren for halebiting.

- Vi begynner 14 dager før vi flytter smågrisene over til slaktegrisene. Da gir vi 50 gram per dag, tre dager i uken, forteller Solfrid.

En gulvvekt i gangen gjør det enkelt å veie grisene jevnlig slik at tilveksten overvåkes. Vannmålerne i taket registrerer vannopptak per forsøksledd, og andre elementer som sjekkes er konsistens på avføring, eventuell halebiting og klimafaktorer som temperatur, fuktighet og CO2. På oversiktlige skjermer kan Åge og Solfrid overvåke de ulike faktorene.

- Vi får alarmer når det blir for varmt eller for kaldt i grisehuset, og vi kan hente ut en graf som viser CO2-nivå og temperaturer inne og ute. Dette er ting som kan påvirke forsøket sier Åge.

Målet er at tilskuddsfôret skal bidra til finere magesekker og minske forekomsten av halebiting, og resultatene for neste forsøk blir klare til høstutgaven av Fiskå Fôrum. Så langt har funnene vært oppløftende.

- Vi har vært på slakteriet og sett på magesekkene. Vi skjærer opp magesekkene og sorterer de i tre ulike kategorier etter hvor fine de er på innsiden. Så teller vi opp på de som har fått Opti Ro og de som ikke har fått Opti Ro for å se om det er forskjell. Og det så vi jo at det var nå første gang, og forventer å se enda tydeligere forskjeller ved neste forsøk da vi har tilsatt noen av de samme komponentene også i kraftfôret, avslutter Elisabeth.