Faktorer som påvirker CV% hos slaktekyllinger

I en intensiv kyllingproduksjon er det mange viktige faktorer som bidrar til et godt dekningsbidrag, blant annet daglig tilvekst og kg kraftfôr pr kg tilvekst. En annen faktor som det i den senere tid har blitt stort fokus på er jevnheten i flokken, eller CV% (variasjonskoeffisienten). En jevn flokk har en lav CV% og er lettere å styre enn en ujevn flokk med høy CV.

 

Slakteriene ønsker så jevne flokker som mulig, blant annet for at slakterilinjen skal bli godt utnyttet. En uniform flokk vil føre til likere slakteutbytte slik at blant annet stykkvekten blir lik. Blir stykkvekten lik er behovet for sortering lav og vil forenkle selve pakkingen til butikkjedene. Større jevnhet vil dermed bidra til bedre økonomi for slakteri og pakkeri.

Genetikken til enkeltindividet styrer hvor fort det vokser og hvilket potensial det har til å nå en viss vekt. Slik er det i alle kyllingflokker, selv om de får samme fôr og management. Om en setter opp vektfordelingen i et histogram vil en se at størrelsen på dyra er normalfordelt, se figur 1. Hvor smal eller bred denne kurven er viser hvor jevnstore dyrene er. En måte å smalne inn denne kurven på, og bedre jevnheten, er å bremse de mest rasktvoksende og sortere ut de minste individene. I praksis er dette lite effektivt og gir en dårlig utnyttelse av både det genetiske og økonomiske potensialet i flokken. En ujevn flokk er i praksis vanskeligere å få jevn. Forholdene bør heller legges til rette slik at det ikke oppstår ujevnheter.

 

Figur 1: Grafen viser fordeling av levendevekter i tre forskjellige flokker som når samme snittvekt men med ulik CV%.

Kilde: Aviagen 2014: ROSS BROILER MANAGMENT HANDBOOK

 

CV% – ET MÅL PÅ UNIFORMITET

Flokkens uniformitet eller jevnhet kan bedømmes ut fra CV%. CV% viser mengden variasjon i vekt ut i fra snittvekten. Dette kan avleses i styringscomputeren som kontinuerlig veier kyllingene i huset. En kan òg manuelt finne CV% ved å dividere standardavviket på snittvekta og multiplisere med 100.

Det er viktig at CV% og slaktevekt må sees i sammenheng når produksjonsresultatet skal bedømmes. En jevn flokk med lav daglig tilvekst gir ikke nødvendigvis et godt økonomisk utbytte. Tilsvarende vil en høy snittvekt ikke nødvendigvis innebære en lav CV%. Har en to flokker med lik slaktevekt kan fort CV% være forskjellig mellom flokkene, se figur 1.

 

FAKTORER SOM PÅVIRKER CV% FØR INNSETT

Flere faktorer er avgjørende for lav CV% på daggamle kyllinger: Jevnhet på oppalsdyr, broilermødre, rutiner og forhold rundt lagring av egg, ruging og klekking.

En annen faktor som er viktig, men utenfor bondens kontroll, er fordeling av han og hun kyllinger ettersom det ikke er kjønnssortering i Norge. Hanndyr og hunndyr har forskjellig tilvekstkurver. I prinsippet har vi da to flokker i et og samme system, derav en høyere CV% enn om flokken hadde vært kjønnsseparert. Her kan en òg observere forskjeller mellom de ulike hybrider; kjønnsortering på Ross708 er mer lønnsomt enn for hybriden Ross308 (Gous 2018).

 

Figur 2: Grafen viser fordeling av levendevekter i tre forskjellige flokker med forskjellig CV%. (Hunnflokk, hannflokk og utsortert kylling.

Kilde: Aviagen 2014: ROSS BROILER MANAGMENT HANDBOOK

 

OPPSTART – DEN VIKTIGSTE PERIODEN FOR UTVIKLING AV CV%

Startperioden er helt avgjørende for å holde flokken så jevn som mulig. Det er i denne perioden kyllingen er ekstra sårbar. Hos nyklekkede kyllinger er ikke tarmepitelet ferdig utviklet. Det er først i kontakt med næringsstoffer at tarmtottene vil utvikle seg og få større overflate. I tillegg har de ikke med seg startpakkene med mikrobepopulasjon som de i naturen ville fått av mor. Mikrobepopulasjon påvirkes derfor mer av den mikrobielle floraen som finnes i huset og av kontakten med andre kyllinger. Et godt management i denne perioden innebærer blant annet at alle dyrene raskt kommer til fôr og nok vann.

Tilveksten er størst i denne perioden; relativ til kroppsvekt. Derfor kan små variasjoner mellom dyr ha stor betydning senere i innsettet. Det er imidlertid lite litteratur på dette feltet i forhold til hvordan management i startperioden påvirker jevnheten til kyllingene.

 

 

DYRENES HELSETILSTAND UNDER INNSETTET

Dyrenes helsetilstand vil påvirke jevnheten i flokken. Dyr med infeksjoner eller andre lidelser vil helt klart få en redusert allmenntilstand, som videre gir lavere fôropptak. Det er blitt sett både tilfeller av økt jevnhet, og mer ujevne dyr ved sykdom. Ifølge Claude Toudic (2006), er det en sterk sammenheng mellom ujevne dyr og bakterielle infeksjoner tidlig i innsettet. På tilfellene der uniformiteten øker er det spekulert i om de resterende friske individene er jevnt over smittet, derav svekket i like stor grad.

 

HUSDYRMILJØ

Et godt husdyrmiljø er viktig for kyllingens trivsel, men òg for bondens arbeidssituasjon. Høye nivåer av CO2, ammoniakk og støv er lite gunstig. Det er blitt påpekt en negativ effekt på levendevekt og CV% ved et ammoniakknivå på og over 25 ppm (Toudic 2006). I forsøket Toudic har referert til, ble effekten på CV% først synlig etter syv uker. Problemstillingen med ammoniakk er nok mindre fremtredene i Norge da det er fokus på å bevare et tørt strø i huset. Som en konsekvens av dette managmentet er ammoniakknivåene lave.

Temperaturforskjeller i slaktekyllinghuset er blitt foreslått som en årsak til ujevne dyr (Gous 2018). Temperaturen vil variere til en viss grad i kyllinghuset, avhengig av hvor godt ventilasjonssystemet fungerer. Uriktige innstillinger kan føre til dårlig luftskifte og kulderas. Er dyretettheten for høy kan dyrene slite med å komme seg bort fra varme eller kalde områder, som videre kan redusere kyllingens evne til vekst. (Gous 2018). Hvor stor effekt dette faktisk har på CV% er mer usikkert.

 

ERNÆRINGSMESSIGE FAKTORER VED FÔRET

Det er utført få undersøkelser på hvilke betydning ulik partikkelstørrelse har på CV%. En studie fra 2015 fant signifikant bedre CV% ved fôring av pellets kontra mel/müsli fôring (Xu et al. 2015). Selv om fjørfe har en utrolig evne til å utnytte grove partikler i fôret, er det sannsynlig at broileren, som er avlet høy tilvekst ikke klarer å opprettholde et høyt nok fôrinntak for å dekke næringsbehovet ved melfôring kontra pellets.

Fôr og fôrtyper kan bidra til ujevne dyr. Hvis fôrblandingene ikke er homogene, kan det forekomme at kyllingene får et ujevnt næringsopptak. Dette kan resultere i ujevne dyr og dermed en økning i CV%. Med gode kvalitetsrutiner på fôrmøllene blir slike produksjonsavvik avdekket raskt, og dette er sjelden en årsak til ujevne flokker ute hos slaktekyllingprodusenten.

Det har lenge vært akseptert at slaktekylling klarer å regulere fôropptaket etter næringskonsentrasjonen i fôret, spesielt knyttet til fôr med svakere energi innhold. Enkelte forsøk har vist at mangel på protein i fôret eller mangel på enkelte aminosyrer kan føre til en økning i CV% (Berhe et al 2008). Teorien er at kyllingen har forskjellig evne til å øke fôropptaket, og at enkelte individer ikke klarer å kompensere nok ved å øke sitt inntak for å dekke næringsbehovet sitt, dermed økt spredning i flokken.

En billigfôrløsning kan derfor bli et kompromiss opp mot et optimalt slakteresultat. Denne problemstillingen er òg høyst dagsaktuell i diskusjonen rundt kyllingens veksthastighet. Ved å fortynne fôret, ved for eksempel - å bruke mer berrike råvarer kan en risikere en høyere CV%. Det sagt, forsøksresultatene på dette feltet spriker. En studie fra 2007 viser ingen sammenheng mellom CV% og næringskonsentrasjonen i fôret (Bricket et al. 2007). Det trengs derfor mer forskning for å forstå denne sammenhengen bedre. 

 

Faktor

 

Grad av påvirkning på CV

Helseproblemer/sykdom 1. uka

xxxxxx

Dårlig forhold under ruging

xxxxx

Helseproblemer/sykdom under vesktperioden

xxxx

Blanding av egg fra foreldredyr flokker med forskjellig alder

xxx

Ernæringsmessige faktorer, eks. aminosyre nivå

xxx

Dårlig ventilasjon (ammoniakk, luftstrøm)

xxx

Dårlig justert fôr og drikkerekker

xx

Feil håndtering av lagrede egg (ingen forvarming)

xx

Jevnhet hos foreldre flokk

x

Tabell over faktorene som påvirker CV, sortert etter effekt på CV utvikling hos en slaktekylling okk. Tabell gjengitt fra Claude Toudic artikkel om CV på slakekylling.

 

Ta kontakt med:

Kari Borg
Kraftfôrkonsulent, Flisa
Mob: 979 91 710
Epost: kari@flisamolle.no

Marcus Søyland
Produktsjef fjørfe
Mob: 988 26 717
Epost: marcus.soyland@fiska.no

Harald Hetland
Utviklingssjef kraftfôr
Mob: 906 40 620
Epost: harald.hetland@fiska.no

 

Referanser:
Aviagen 2014: ROSS BROILER MANAGMENT HANDBOOK: http://en.aviagen.com/assets/Tech_Center/ Ross_Broiler/Ross-Broiler-Handbook-2014i-EN.pdf

Gous R.M. 2018. Nutritional and enviromental effects on broiler uniformity. World’s Poultry Science Journal 74 (1). P.21-34. Review.

Toudic C. 2006. Evaluating uniformity in broilers – factors affecting variation. Review. http://www. thepoultrysite.com/articles/725/evaluating-uniformity-in-broilers-factors-affecting-variation/.

Behnke, K.C. and Beyer, R.S., 2004. Effect of feed processing on broiler performance (Doctoral dissertation, Dissertation, Kansas State University, Manhattan. http://www. veterinaria. uchile. cl/ publicacion/VIIIp atologia/SEMINARIOS/semi2. pdf).
Berhe. E.T., Gous, R.M., 2008. Effects of dietary protein content on growth, uniformity and mortality of two commercial broiler strains. South African Journal of Animal Science. 38(4)

Brickett. KE. Dajhiya, JP. Classen. H.L., Gomis. S., 2007. In uence of dietary nutrient density, feed form, and lightning on growth and meat yield of broiler chickens. Poultry Science. 86:2172-2181

Xu. Y., Startk., C.R: Ferket. PR., Williams, C.M., Brake., J. 2015. Effects of feed form and dietary coarce corn on broiler live performance, body weight uniformity, relative gizzard weight, excreta nitrogen, and particle size preference behaviours.