Poteteksperten i nord

Mens Sør-Norge har slitt med tørke og store konsekvenser for avlingene, er utfordringene motsatt i nord. For potetbonde Olav Grundnes i Målselva har det vært dårlig vekst på grunn av kaldt vær og altfor mye nedbør i løpet av forsommeren.

Han har bare et lite værvindu nå, Olav Grundnes, potetbonden like ved Målselva - en av Nord-Norges mest yndede og populære lakseelver. På gården hans blomstrer potetplantene på rekke og rad, men under jorda er det verre. Klimaet i dette området er utfordrende for grønnsaksdyrkerne og kan inneholde fire årstider på en og samme dag. Temperaturen på en normal sommerdag kan variere med 20 grader: fra minusgrader på natta med is-lag på jordene til veldig varme ettermiddager. I tillegg kommer det år med våte somre.

– Sommeren har vært et mareritt som vanlig, sukker Grundnes fra åkeren, en grå dag i august.

– Til og med settepotetene er for små. Tidligsortene skal bare stå i jorda i 60 dager. Nå har de vært der i 90.

Men jeg mister ikke nattesøvnen ennå. Nå trenger jeg regn og mildvær og krysser fingrene for at det ikke blir frost. Fryser det til nå, er uåret et faktum.

STOR PÅ POTET

Grundnes-gården er på 5 000 dekar, fordelt på 400 dekar potet, 400 dekar gress og en melkeproduksjon på 190 tonn melk. På et godt år leverer bonden 1 400 tonn potet fra åkeren. De siste årene har den mellomste sønnen også dyrket grønnsaker og har spesialisert seg på nepe, Målselv-nepe, som i dag utgjør rundt 20 dekar av gården.

Olav Grundnes er en av de største potet- og grønnsaksbøndene som Fiskå Mølle jobber med i nord. Han tok over gården sammen med kona i 1990 og har helt siden det satset stort på potet. Det har også gjort at gården har vokst fra 100 til 400 dekar potet. Satsingen innebærer en solid utstyrspark for grønnsaksbonden, som også er utdannet anleggsmekaniker. De siste årene har han investert i en setter med høy kapasitet, sprøyteutstyr med stor kapasitet og effektivt høsteutstyr.

– Olav er en av de mest profesjonelle bøndene som Fiskå jobber med her i nord, sier Kurt Are Nymo, rådgiver i Fiskå Mølle Balsfjord.

– Vi har jobbet mye med å bygge opp produksjonen. Det har vi gjort gjennom å investere i effektive maskiner og fulgt med på hva markedet vil ha. Nordnorsk grønnsaksproduksjon var langt nede da vi overtok, men har hatt en voldsom vekst de siste årene. Nå handler det om kortreist mat og egne nordnorske produkter. Det har blitt vår nisje. Utstyr med stor kapasitet gjør at vi kan tøye sesongen litt og bli fortere ferdig med våronna. Selv om klimaet er utfordrende her oppe, har det sine fordeler også. Vi har mindre tørråte og trenger ikke sprøyte så mye.

LOKALE PRODUKTER

Men Olav stopper ikke med egen dyrking. Han er også opptatt av å finne ut hva som kan dyrkes i nord-områdene. Tromspotet er inne med rådgivere, og Olav stiller jord til disposisjon. Akkurat nå har han så vidt kontroll over hva som er hvor.

– Jeg har 11 potetsorter i åkeren akkurat nå. Det er egentlig litt for mye, for det er endel logistikk bak det. Vi må vite hva som er hvor, når det skal høstes og i hvilken rekkefølge. Tromspotet har oversikt over testpotetene, men jeg vet hvor de er jeg også. Flere sorter gir ekstra trygghet i forhold til høstingen. Det beste er å dyrke tre-fire sorter. Da har du god kontroll og oversikt.

Gulløye og Van Gogh er noe av sortimentet Grundnes produserer for Tromspotet. I samarbeid med Graminor jobber han også med utvikling og kryssing av nye potetsorter.

– Jeg produserer mest Van Gogh, men er med på testing av nye sorter og liker at det utvikles egne nordnorske produkter. Graminor har ansvaret for all sortsforedling. På den måten testes nye sorter under våre klimatiske forhold, og vi får ny kunnskap om hva som fungerer. Det blir for eksempel testet en del utenlandske potetsorter for å se hvordan de vokser i nord, forteller Grundnes.

– Nordnorsk grønnsaksproduksjon var langt nede da vi overtok, men har hatt en voldsom vekst de siste årene, sier Olav Grundnes.

TETT SAMARBEID

Fiskå Mølle vokser i nord og nærmer seg nå 30 prosent i markedsandel på kraftfôr i Troms fylke, og er minst like store på gjødsel. Fiskå er hovedleverandør til Grundnes og leverer både kraftfôr, potetgjødsel, grasgjødsel og plantevernmiddel til gården ved Målselva.

Hver 14. dag kommer båten med fôr og andre produkter fra Fiskå på Tau utenfor Stavanger til lageret i Balsfjord for videre utkjøring til bøndene her oppe. Kurt-Are Nymo ved Fiskå Mølle Balsfjord er en av tre Fiskå-ansatte som jobber med bøndene i nord. Han er jevnlig i kontakt med Grundnes for å følge med på utviklingen og høre om hva han trenger videre.

– Slik som jeg ser det, er Olav en av de mest profesjonelle bøndene som Fiskå jobber med her i nord. Han er kunnskapsrik, veldig langt framme på teknologi, har bygget og mekanisert og har alltid følinger ute med hva markedet vil ha.

Han fokuserer på videreutvikling og nyvinning, og det gjør at det er ekstra spennende å følge med på hvordan han jobber nye potetsorter fram, sier Nymo. Kurt-Are er også svært spent på satsingen til Olavs mellomste sønn, som etterhvert skal ta over gården og satse videre på grønnsaker.

– Flere unge bønder her oppe har nå gått sammen for å utvikle grønnsaksproduksjonen. Jeg synes at det er så artig at ungdommen satser og gleder meg til å se resultatet av dette framover.

– Fiskå Mølle er alltid på og skaffer oss det vi trenger, enten det er kraftfôr, gjødsel eller såvarer. Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet, sier Olav.

ROBOTISERING

Sammen med kona driver Olav Grundnes også melkeproduksjon. På gården produseres det 190 tonn melk årlig, som blir en mindre satsing for grønnsaksbonden.

– Vi har ikke en stor besetning og har vært litt usikre på om vi skal fortsette. Kona har slitt med vonde skuldre, og vi lurte på om vi skulle la det ligge. I stedet investerte vi i robot til melkingen. Det har fungert fint, men vi har ikke merket så mye på produksjonen. Hun var veldig nøye med melkingen også.

Selv om produksjonen erstattes med roboter, er Grundnes mye til stede hos kyr og kalver.

– Vi er ikke på klokka lenger, men er alltid innom og ser etter. Det er viktig å ha den kontakten med dyra og sjekke at alt er greit.

FERDIGMAT

Ute i åkeren er han mer bekymret for høstingen etter årets sesong. Det stilles høye krav til størrelsen på potetene, men Grundnes har heldigvis et kort i ermet.

– Vi opererer selvfølgelig med minstemål, men jeg tror nok at endel kan brukes likevel. Vi samarbeider med Tromspotet i forbindelse med mat fra Art nord, som er sammensatte produkter. Det gjør at poteten kan brukes i ferdigmat som baccalao og fløtepotet. Den smaker jo like godt, sier Grundnes.