– Kalkuner er veldig sosiale dyr

Mona og Jon Egil Grøtvedt har ti tusen kalkuner som naboer, og det trives de godt med. Flere ganger om dagen er de innom kalkunhuset for å sjekke at alle har det bra, og innimellom får fuglene til og med litt kos.

 

Når døra åpnes inn til kalkunhuset snur samtlige av de fem tusen kalkunhanene hodet sitt og stirrer mot oss. Og sakte, men sikkert, beveger flokken seg i vår retning, mens de «gobler» i velkjent kalkunstil.

– De er fascinerende og sjarmerende dyr, sier Jon Egil Grøtvedt.

Sammen med kona, Mona Grøtvedt, driver han en gård med kalkunproduksjon i Svinndal, i Våler kommune i Østfold.

– Vanligvis er det kyllingproduksjon vi driver med, men vi varierer med kalkun innimellom, for huset er tilpasset begge deler. Dette er det tredje innsettet vi har med kalkun, sier Jon Egil Grøtvedt.

For omlag 14 uker siden fikk de levert ti tusen kalkunkyllinger, fem tusen kalkunhøner og fem tusen haner. Hønene ble levert til slakting da de var 12 uker, mens hanene blir boende noen uker til.

– Kalkunhønene blir jule- og nyttårskalkuner. De vi leverte fra oss tidligere i høst veide i snitt cirka 6,9 kilo, og det er vi veldig godt fornøyd med. Hanene blir blant annet til kalkunpålegg og kalkunbryst, og leveres ikke til slakting før de er 18-19 uker gamle. Da veier de kanskje mer enn det dobbelte av hønene, forteller Jon Egil Grøtvedt.

Ekteparet har drevet med kylling i nærmere 20 år, og det kombinerte kylling- og kalkunhuset stod ferdig i 2013.

 

 

Bilde: Mona og Jon Egil Grøtvedt, sammen med sin yngste datter Kristin.

 

LEVER TETT PÅ DYRENE

– Det er mye mer jobb med kalkun enn med kylling, men samtidig er det mye triveligere. De har mer personlighet enn kyllingene, og er veldig kontaktsøkende. Hvis du lager høye lyder, bråker de tilbake. Og ellers går de og småklukker, sier Mona Grøtvedt. Hun forteller at de er inne i kalkunhuset hver halvtime det første døgnet, og minst to ganger om dagen nå som de er store.

– Slaktekyllinger er mye mer selvstendige, mens kalkunkyllinger må lære seg å spise og drikke. Og velter de, trenger de faktisk hjelp til å reise seg opp igjen. Vi passer også på at de beveger seg litt, og ikke bare legger seg til. Vi har blant annet montert vagler, som kalkunhønene sitter på, og jeg har lagt inn noen aktiviseringsleker i ulike farger, forteller Mona Grøtvedt. Hun har lært seg å kjenne igjen de ulike lydene kalkunene lager, slik at hun kan høre hvis noe er galt, for eksempel hvis noen har satt seg fast. Inne i kalkunhuset er lyset dempet, slik at fuglene ikke skal bli stresset, for da begynner de å hakke på hverandre.

– Når vi får dem er de jo så søte, men de er ikke så greie med hverandre, og kan fly på hverandre når de bare er tre dager gamle. Det unngår vi når det ikke er så lyst rundt dem, sier Jon Egil Grøtvedt.

 

FÔRKVALITETEN ER AVGJØRENDE

– Det er kun omlag 40 kalkunprodusenter i Norge, og alle holder til på Østlandet, sier Gulbrand Eng. Han er daglig leder i Østmøllene, som leverer fôr til ekteparet Grøtvedts kalkuner.

Som fôrprodusent understreker Eng viktigheten av å ha en nær relasjon til kalkunprodusentene.

– For oss som lager maten til disse dyrene, er det avgjørende å være tett på produsentene, slik at de kan dele sin kunnskap og erfaring.

Fôrproduksjon har blitt mer og mer optimalisert de siste årene, og konkurransen er stor, derfor er det viktig å være der det skjer, sier han.

Kalkunene har tilgang på fôr hele tiden, og når det er tomt fylles det automatisk på med nytt. Fôret tilpasses kalkunenes alder, og de skiftermellom fire forskjellige fôrvarianter i løpet av livet.

– Målet er å finne en god fôrbalanse, slik at kalkunene tar opp mest mulig næring fra maten. Det er både god økonomi og bedre for dyra, fordi det gir mindre og tørrere avføring, sier Eng.

Hvis fôrkvaliteten er dårlig, kan fuglenes våte avføring gjøre at underlaget som kalkunene går på, blir bløtt og fuktig.

 

«Fôrkvaliteten er kjempeviktig. Underlaget må holdes så tørt som mulig for at kalkunene skal ha det bra.»

-Jon Egil Grøtvedt, Våler

  

Bilde: Kalkunene skifter mellom fire forskjellige fôrtyper i løpet av livet.

 

SPENNENDE NY FÔRTILSETNING

– Det finnes ingen trylletriks når det gjelder fôring, men det er viktig at kalkunene har dekket næringsbehovet når de er mette, sier Harald Hetland.

Han er utviklingssjef hos Fiskå Mølle, og er spesialist i tarmfunksjon hos fjørfe.

– Små endringer i fôret kan bety mye når du ganger opp med antall kalkuner i et innsett. En liten justering kan gi flere tonn mindre i avfall, og det har mye å si.

Hetland sender rundt en pose, som tilsynelatende inneholder lysegrå sand som lukter stramt og syrlig.

– Akkurat nå tester vi ut å tilsette dette i fôret til kalkunene her, for å prøve å optimalisere mikrofloraen i tarmen til fuglene, sier Hetland.

Blandingen er egenkomponert, og laget av en porøs sandlignende komponent.

Porene er fylt med en miks, og tanken er at steinen skal avgi denne miksen i tarmen når kalkunen har spist.

– Vi håper at det skal påvirke tarmmikrofloraen, slik at kalkunene ikke får irriterte tarmtotter. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Hetland.

 

Bilde: Jon Egil Grøtvedt og Harald Hetland studerer den nye fôrtilsetningen.

 

FÅR MYE KOS

Etter et kort besøk hos kalkunene lukkes døra, slik at det blir ro i kalkunhuset. I tillegg til tilpasset fôr og riktig belysning, påvirkes fuglenes trivsel også av været ute, og temperaturen inne i huset.

– Den ligger normalt på 20 grader. Hvis vi senker temperaturen, blir det ledig plass langs veggene, mens når temperaturen stiger, trekker kalkunene ut mot kantene, sier Jon Egil. Ifølge ham er det kalkunhønene som er de mest aktive.

– Hvis du går inn til dem, så pakker de seg rundt deg, så du er nødt til å bevege deg. De kjenner jo oss godt, men kommer det nye folk inn i huset, kan de bli litt stressa. Det gikk inn en mann med rød kjeledress en gang, og han skyndte seg ut igjen, for å si det sånn.

– Kalkuner har ulike personligheter, og noen er veldig kosete. Jeg koser masse med dem, og synger og klapper på dem. Jeg synes de er vakre, jeg. Veldig fine, legger Mona til.

 

Har du spørsmål om fôr til fjørfe? Ta kontakt med utviklingssjef kraftfôr:

Harald Hetland, Utviklingssjef kraftfôr
Telefon: 906 40 620
Epost: harald.hetland@fiska.no

Marcus Søyland, Produktsjef fjørfe
Telefon: 988 26 717
Epost: marcus.soyland@fiska.no