Historien starter med Fiskå-ånå, som gir Fiskå, et lite tettsted i Ryfylke, konstant vanntilførsel fra Vostervannet. I gamle dager sto sju møller her, men i dag er det kun to, bygd som originale i nyere tid for å ta vare på historien på stedet.
Familiehistorien starter på slutten av 1800-tallet med Larsinius Larsen fra øya Talgje i Ryfylke. I 1873 bygger han en ny og mer moderne mølle. Folk kommer roende inn med kornet til Fiskå, og en liten jernbane drar sekkene opp fra kaien til mølla som står hundre meter fra land.
I 1877 begynner Larsinius å avertere etter kunder. Selve mølla står i første etasje, med murvegger med høy grunnmur. Kvernene drives av et overvannshjul som er hele ni meter meter i tverrmål. Over grunnetasjen er det to og en halv etasje i tre. I begynnelsen maler de mest havregryn og grynmel på mølla. De gamle bekkekvernene står fortsatt her den dag i dag. Etter hvert starter Fiskå Mølle med kornmaling for handelsmenn i Stavanger. Det er mye utenlandsk korn, som russisk bygg og rug. Larsen er forut sin tid og legger grunnlaget for mølledriften. Han bygger sikt for å sikte melet og møll med stort vannhjul i tre, enkelt og hjemmelaget, og maler mel som blir solgt i Stavanger.
Folk fra Ryfylke-øyene og fjordene reiser til Fiskå for å male kornet. Folk kommer helt fra Boknafjord-bassenget, Randaberg, Kvitsøy og Karmøy, og venter på tur i opptil 14 dager. Køen er lang og de blir innlosjert i kvernhus-stua i ventetiden, et eget hus satt opp for møllekøen. Hver mann leier kverna og betaler per tønne. Brenselet til å tørke med må de holde selv.
Historien om Larsen ender dessverre på tragisk vis. Mot slutten av 1885 er han og tjenestegutten på vei hjem til Fiskå fra Talgje. Båten kantrer og begge dør på sjøen. Etter ulykken driver enka Hanna Larsen mølla med leiehjelp. Nevøen til Larsen, Lars Rasmussen Nordbø fra Finnøy, kommer til tjeneste hos Hanna.
Sammen med brødrene Rasmus og Asseus tar Lars Rasmussen Nordbø rundt 1895 over virksomheten til onkelen, i tillegg til å drive med handel og industri. De driver etterhvert mølle, sagbruk, bakeri og landhandel med hvert sitt ansvarsområde. De tre brødrene og deres familier har felles økonomi. All fortjeneste går til samme kasse. I den henter den enkelte det den har behov for. Slik har de det fram til 1945. Totalt 24 unger vokser opp i de tre familiene på Fiskå.
I 1919 blir mølla flyttet ned til sjøen hvor den ligger i dag, og vasshjulet blir erstattet av en vannturbin med 100 hester. Mølla blir mer moderne og produserer for skalling. De starter også med havregrynsproduksjon på Fiskå.
Under krigen er det drift hele året. Staten legger begrensninger på hvor mye hver mann kan male, og mølla maler derfor svart om natten. Det gir Fiskå Mølle et godt omdømme ute blant folk. Bare én gang blir de tatt og bøtelagt. Pengene strømmer inn fra alle kanter, og slik blir boten betalt av folk i distriktet. Det gode omdømmet får stor betydning for mølla i tiden etter krigen.
Fra 1965 driver to av familiene videre. Som 20-åring tar Gunnar Nordbø over. Nå er det bare en måned med drift om høsten. Behovet for norskavlet korn synker etter krigen, og volumet minker år for år. For at driften skal være noe å leve av, begynner de å kjøpe korn. Hittil har de kun drevet med leie. Fiskå Mølle starter med kraftfôrblandinger, og den første siloen står ferdig i 1963.
I 1965 blir Fiskå Mølle etablert som kraftfôrblanderi, og det markerer starten på mølla slik vi kjenner den i dag. Normale år tidligere produserte de 200-300 tonn, men andre året med kraftfôr kommer produksjonen over 500 tonn, og flagget blir heist på Fiskå.
Pris, kvalitet og service står i sentrum fra start. I 1965 kjøper Fiskå Mølle brukte sekker til 25 øre stykket av bøndene. Det betyr to prosent billigere kraftfôr. Små beløp, som gir store utslag for bonden.
I årene etter at Gunnar tar over kommer det stadig nye produkter. Tilskuddsfôr, kunstgjødsel, såvarer, ensileringsmiddel, dreneringsrør og olje.
På begynnelsen av 1990-tallet kutter Skretting ut landbruk til fordel for oppdrettsfisk. Det åpner fjøs og hønsehus for Fiskå Mølle, som umiddelbart dobler produksjonen. Jærbøndene setter pris på en alternativ kraftfôrleverandør, og stadig flere kunder blir med på laget.
Fra Rogaland vokser Fiskå Mølle inn i nabofylkene, blant annet med oppkjøp av produksjonsanlegg på Forus i Stavanger, Etne i Hordaland og i Kristiansand. I dag er Fiskå Mølle tilstede i store deler av landet, fra Østmøllene i øst til Balsfjord i nord.
Ved årtusenskiftet produserer Fiskå Mølle ca. 75.000 tonn korn og kraftfôr og omsetter for i overkant av 250 millioner kroner. Dette er fordelt på tre produksjonssteder: Etne, Kristiansand og Fiskå.
Fra 1. januar 2000 skjer det samme nordover langs norskekysten som skjedde i Rogaland i 1990. Stormøllen, en inntil da landsdekkende aktør av driftsmiddel til landbruket, blir solgt til Felleskjøpet Øst/Vest og Felleskjøpet Trondheim. En rekke forhandlere langs kysten blir sagt opp fra FKØV/FKT, og disse blir stammen i et forhandlernett Fiskå Mølle bygger opp nordover. De første årene blir Fiskå Mølle etablert i Sogn og Fjordane, Helgeland, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms.
Trønderkorn, et lokalt korn- og kraftfôrselskap i Trøndelag, går konkurs, og Fiskå Mølle overtar selskapet etter konkursen. Det driftes noen år som Trøderkorn AS før det skifter navn til dagens selskap, Fiskå Mølle Trøndelag AS.
Fiskå Mølle har et stadig økende behov for korn til kraftfôrproduksjon, og etablerer virksomheten på Østlandet i 2002, den gang under navnet Nordisk Korn AS, fra 2006 Fiskå Mølle Moss AS. Veien inn inn på markedet i denne delen av landet går gjennom Skjelfoss Korn AS, et lite kornmottak med gode kontakter i mosseregionen, som legger grunnlaget for Nordisk Korn. Fiskå Mølle Moss eier i dag 58 prosent av aksjene. Slik blir Fiskå Mølle en av tre grossister på korn, skaffer seg viktige markedsandeler og skaper sunn konkurranse i markedet. Nå tar Fiskå hånd om kornet fra produsent til sluttbruker av fôret.
Gjennom en rettet emisjon går Fiskå Mølle inn med ny kapital i Løten Mølle AS, og får 49 % av aksjene i selskapet. Mølla ligger som navnet sier på Løten, og har hovedmarkedet på flatbygdene på Hedmarken. Selskapet har i etterkant hatt hatt en fin vekst og selger i dag 25.000 tonn kraftfôr.
I 2005 velger også Fiskå Mølle å inngå innkjøpssamarbeid med DLA i Danmark. Den gang var dette et innkjøpssamarbeid innenfor korn og kraftfôr i Skandinavia. Senere har innkjøpssamarbeidet utviklet seg videre og dekker i dag hele Østersjøområdet og store deler av Nord-Europa.
Selskapet Flisa Mølle og Kornsilo har tapt egenkapitalen og Fiskå Mølle er med i en emisjon som redder selskapet fra konkurs. Emisjonen gir Fiskå Mølle 42 % av aksjene i selskapet, senere kjøper selskapet seg videre opp og har i dag en eierandel på 62 %.
I 2008 legges anlegget i Kristiansand ned, produksjonen flyttes til Fiskå. De neste to årene øker markedsandelen kraftig. I 2010 har Fiskå Mølle nær 50 % markedsandel i Vest-Agder.
Fiskå Mølle overtar Bøndenes Innkjøpslag i Balsfjord etter konkurs. Innkjøpslaget hadde i en årrekke vært den største forhandleren til Fiskå i Nord-Norge, og det er derfor naturlig å videreføre denne virksomheten etter konkursen.
Fiskå Mølle kommer gjennom rettet emisjon inn på eiersiden i Østmøllene AS. Selskapet har tre anlegg, kornmottak på Slorafoss, og kombinerte kraftfôranlegg/kornmottak på Ørje og i Trøgstad.
I 2021 går Fiskå Mølle inn i Råde Mølle og Kornsilo, som i dag er omdøpt til Fiskå Mølle Råde.
Den historiske bygdemølla i Råde ble stiftet i 1916, under navnet AS Raade Elektriske Kornmølle.
I starten var forretningsideen maling av korn for bonden. I 1965 sto det første kornanlegget klart. En ny kraftfôrfabrikk sto ferdig i 1998, og nytt stort kaldtlager var ferdig i 2004.
Ved hjelp av blant annet disse investeringene, aktive styrer og dyktige medarbeidere har «mølla» alltid vært, og er, en svært viktig bedrift i landbrukets tjeneste i Ytre Østfold. Korn og kraftfôr er de største produktene, men også gjødsel, såkorn, kalk og plantevern er viktige salgsvarer her.
Fiskå Mølle har omtrent 2/3 av aksjene i selskapet.
Utviklingen i selskapet har vært stor siden starten av 1800-tallet. Kraftfôrproduksjonen er i dag på over 400.000 tonn årlig.
Gjennom selskapet Brødrene Nordbø AS har Gunnars sønn Rasmus videreført handels- og næringssatsingen i familien.
I dag er også flere av barnebarna aktive i driften. Fortsatt med bonden i sentrum.