Åpenhet og felles vurdering av kraftfôr er viktig for bondens økonomi
De tre kraftfôrleverandørene i Norge gir alle ut mye informasjon om hvert enkelt kraftfôr. En del viktige egenskaper ved kraftfôret samt selve resepten kan likevel holdes tilbake for kunden og dens rådgiver. Dette gjør produktsammenligninger vanskelig. Dersom kraftfôrleverandørene samtidig opererer med forskjellige måter å angi energi- og proteinverdiene på, vanskeliggjør dette sammenligningene ytterligere .
En god fôrplan er viktig for å nå målene man har satt for sin produksjon. Jo mer korrekt informasjon du har om grovfôret og kraftfôret, desto større er sjansene for å nå dine mål.
Kjennskap til kjemiske verdier (råprotein, fiber (NDF/iNDF), stivelse etc.) og en beskrivelse av nedbrytingskarakteristikkene til disse i dyret er viktig for å kunne velge riktig kraftfôr og dosering tilpasset ditt grovfôr og din produksjonsintensitet. De ulike råvarene som brukes i kraftfôret har ulike egenskaper i dyret. Noen av disse egenskapene kan det være vanskelig å tallfeste. Nøyaktige opplysninger om kraftfôrets råvaresammensetning er derfor ofte viktig informasjon i tillegg.
Regelverket presiserer at det er opp til fôrprodusenten om man vil deklarere kraftfôret sin sammensetning nøyaktig (i %) eller om man bare vil oppgi råvaresammensetningen i fallende rekkefølge men uten å si noe mer om nivåene.
Det brukes ulike metoder til å vurdere kraftfôrets innhold av energi og protein. Den «gamle» metoden som oppgir fôrenhet melk (FEm), AAT og PBV brukes fremdeles av noen til tross for at det ikke finnes noen oppdatert felles fôrtabell. Ny og oppdatert kunnskap synliggjøres ikke i disse gamle systemene, og verdiene kan villede deg som kunde.
Mangelen på en oppdatert, felles fôrtabell medfører at de ulike kraftfôrleverandørene bruker ulike faktorer for å beregne energi- og proteinverdien i fôret. Dette medfører at helt like kraftfôrresepter vurderes ulikt avhengig av fôrleverandør. På bakgrunn av dette innførte Norge i 2011, i samsvar med EØS, et forbud mot å deklarere energi- og AAT/PBV innholdet i fôrblandinger til drøvtyggere på kraftfôrets følgeseddel.
Det nyeste systemet for å vurdere fôr til drøvtyggere er NorFor.
NorFor er det klart dominerende fôrvurderingssystemet i Sverige, Danmark, Island og Norge, og blir brukt av flertallet av alle rådgiverne i disse landene.
I systemet inngår en fôrtabell som kontinuerlig blir oppdatert og vedlikeholdt, noe som er helt nødvendig for at et system skal utvikles og fungere optimalt i takt med utviklingen i markedet.
Uavhengig av interne systemer for fôrvurdering og optimering av kraftfôr beskriver samtlige kraftfôrleverandører sine fôr i NorFor. Dataene overføres til Tine og brukes av programmet Tine OptiFôr. Fôrleverandørene skal bruke NorFor sin fôrmiddeltabell når de legger inn verdier på sine råvarer. På denne måten vil to like kraftfôr få samme «verdi» uavhengig av kraftfôrleverandør. Man kan likevel velge å skjule viktige parametre som nedbrytingshastigheter av protein, stivelse etc, samt potensielt fordøyelige og ufordøyelige fraksjoner av disse.
Hensikten kan være å hindre konkurrenters innsyn i karakteristikkene («resepttolkning») og evt. interne effekter av prosessering av kraftfôr. Men, siden det er NorFor sin råvaredatabase som skal legges til grunn så vil skjuling av disse data i praksis bare redusere bondens og rådgiverens kontroll med effektene av eget innkjøpt kraftfôr, og dermed svekke sikkerheten i fôrplanen.
Manglende informasjon om viktige input hindrer også en nødvendig ekstern kvalitetssikring av dataene.
Logger du deg inn på http://medlem.tine.no og velger ditt Fiskå Mølle anlegg finner du oppdaterte karakteristikker av kraftfôret til enhver tid. Her deklareres alle næringsverdier og nedbrytingskarakteristikker av våre kraftfôr.Dette for at du og din rådgiver skal få et sikkert beslutningsgrunnlag når dere setter opp fôrplaner.
Vi i TINE Rådgiving som også jobber i NorFor-samarbeidet ser veldig positivt på interessen for å ta i bruk NorFor systemet i optimering av kraftfôrblandinger slik både Norgesfôr og Fiskå Mølle nå gjør.
Begge de to aktørene legger åpent inn sine optimeringsverdier i NorFor. Dette gjør det enklere for fôringsrådgivere og produsentene å vurdere ulike kraftfôrkvaliteter opp mot hverandre.
Felleskjøpene har av konkurransemessige hensyn valgt en noe mer restriktiv politikk når det gjelder åpenhet om innholdsdeklareringen på sitt kraftfôr. De ønsker å benytte seg av retten til å holde tilbake enkelte opplysninger som nedbrytingskarakteristikker og fordøyelighet av fiber, protein og stivelse, men ønsker å åpne opp for å deklarere mikromineraler og vitaminer.
Det bør påpekes at det ikke er noen plikt å deklarere innholdet i kraftfôr annet enn at alle råvarer som inngår skal navngis i fallende rekkefølge.
Rent faglig hadde det utvilsomt vært en fordel om alle verdier hadde vært åpne fra samtlige aktører i markedet, men vi må selvsagt respektere Felleskjøpenes avgjørelse.