Sammen om narasinfritt management

Trivsel i kyllinghuset er den viktigste faktoren for å skape solide resultater over tid. Under høstens kyllingtreff deler Osvald Østerhus sine rutiner for å lykkes med narasinfri produksjon.

 

- Vi er helt nye i dette, og lytter til alle gode anbefalinger vi kan få, sier kyllingprodusent Leif Lende.

Erfaringsutveksling, faglige råd og sosialt samvær står på programmet når han og 13 andre produsenter er samlet i kyllinghuset til Osvald og Oddveig Østerhus en torsdagskveld i november. Her får de omvisning i Fiskå Mølles forsøkshus, før fôringsforedrag og felles middag. Osvald og Oddveig har kjørt narasinfrie fôringsforsøk siden 2014, og deler sine erfaringer med fôr, klima og hygiene under større smittepress.

- Åpenhet er viktig for oss i Fiskå. Derfor inviterer vi produsenter inn for å få bedre innsikt i fôrutvikling og kyllingproduksjon. Optimale resultater er målet for alle parter, sier Osvald Østerhus, som har hatt 40 produsenter på befaring i kyllinghuset i Bjørheimsbygd i høst.

Leif Lende og sønnen Eirik har tatt turen inn til strandalandet fra Klepp. De ferske produsentene har nylig fått sitt første innsett i et nytt moderne kyllinghus på gården. 45.000 kylling har vokst jevnt og trutt i 18 dager, og bøndene er spente på fortsettelsen.

- Kyllingene har så langt hatt et godt fôropptak, men vi har ennå mye å lære. Det er veldig kjekt å høre hvordan andre driver og får det til, sier Lende.

 

Osvald Østerhus i kyllinghuset

 

To år med narasinfri fôring

Osvald Østerhus er driftsleder i Fiskå Mølle og har hatt kyllingproduksjon siden 1995. I 2013 bygget han og kona nytt kyllinghus i Bjørheimsbygd, mens sønnene tok over driften av gamlehuset. I år produserer de 260.000 kylling fordelt på to hus. Osvald kjører tett løp med nytt innsett hver sjette uke. Omtrent 24.000 kylling er fordelt på to avdelinger i testhuset.

Osvald og Fiskå Mølle var tidlig ute med narasinfri produksjon i desember 2014, og kan vise til stabilt gode resultater over tid. 

- Det er ingen hemmelighet at overgangen til narasinfri produksjon ikke har vært smertefri for alle produsenter. Men utfordringene kan overvinnes med riktig fôr og gode rutiner. Jeg synes overgangen har gått over all forventning, sier han.   

Tråpute-problemer har vært en utfordring for flere produsenter etter overgangen til narasinfri produksjon. Fiskå Mølle har derfor kjørt flere forsøk på å redusere vannforbruket hos kyllingen, og lanserte et korrigert fôrsortiment i august. Det har gitt gode resultater i kyllinghuset.

- Utviklingen har vært veldig god. Fuktigheten er redusert med flere tusen liter og avføringen ser mye bedre ut. Vi sitter igjen med et robust fôr jeg trygt kan anbefale, sier Osvald.

Han mener eventuelle fuktproblemer bl.a. kan håndteres med temperaturjustering i gulvet og god sirkulasjon i huset. Osvald er svært nøye med vask og desinfisering mellom hvert innsett.

- Strø og miljø er veldig viktig for produksjonsresultatene. Legger du inn innsats tidlig, har du store muligheter for å løfte produksjonen, mener Østerhus.

 

Gikk du glipp av høstens kyllingtreff? Med disse rutinene har Osvald kontroll på narasinfri fôring:

 

Vask og desinfeksjon gir den beste starten

Desinfisering og hygiene i alle produksjonsledd er den viktigste faktoren for å lykkes med narasinfri fôring. For å ta knekken på uønskede bakterier og forebygge sykdom før kyllingene kommer i hus, fjerner Osvald gjødsel og starter utvask raskest mulig etter levering. Han skumlegger gulv, tak, vifter, vegger, og vann- og fôrlinjer og er nøye med sprekker, ventiler, sluser og birom.

Alle vannlinjer desinfiseres med Cid2000. Han kjører nivået på fullt, gjennomspyler, tapper og lukker utløp. Vannlinjene står tomme til kvelden før kyllingene ankommer for å sikre friskt, rent vann til de nyklekkede fuglene.

 

Osvald bruker befuktingsanlegget til desinfeksjon og spyler birom og sprekker langs gulvet i kyllinghuset manuelt med ryggsprøyte. Viftene går slik at alt blir desinfisert. Han skrur opp varmen og tørker huset minst fem dager før kyllingene kommer i hus.

 

Fiskå Mølles Kyllingtreff

 

Fokus på fasefôring

For å få fart på vannopptaket legger Osvald papir under to vannlinjer i hver avdeling når kyllingene ankommer.  Lyden i papiret skaper aktivitet og får kyllingen til å drikke og spise fra dag én.

- Drikker de godt, spiser de godt også. Kyllingen spiser faktisk mer de to-tre første timene enn de gjør det neste døgnet, forteller Osvald, som også gir kråsstein fra dag 4 til 8.

Han fôrer på papir fire ganger daglig og kjører i tillegg «kick-off» på forskåler. Skålene heves etter dag 3-4 slik at «kickoff «/ overfyllings funksjon lukkes. Overfyllt for som ligger på gulv spiser kyllingene opp. Han fjerner svake, døde dyr raskest mulig ut fra hensyn til smittepress og dyrevelferd. 

 

På kontrollsiden kjører han fasefôring med Toppkylling 1, 2 og 3, og sørger for gradvis overgang mellom fôrtypene. Kyllingene spiser rent minst 1-2 ganger i døgnet for å skjerpe appetitten.

 

- Jeg har mer fokus på fôropptak enn vektøkning. Det skal helst være en utvikling hver dag. Om fôropptaket ikke er som forventet, justerer jeg lys eller temperatur og er mer tilstede i huset, sier han.

 

Klima og strø sikrer trivsel og tilvekst

Klima og miljø er viktig for å skape trivsel i kyllinghuset og sikre stabil tilvekst. Gulvet holder en temperatur på 32 grader ved innsett, og økes gradvis mot 35 grader frem til dag 25. Gulvvarmen har god effekt på strø-kvaliteten.

 

- Lavere temperatur i rommet gir bra luft og stimulerer til fôropptak. Det gir mindre utfordringer med strø, sier Osvald.

 

Fin spon legges ut dagen før ankomst. Osvald begynner tidlig å «slite sko», og sparker jevnlig i strøet langs vannlinjene. Han etterfyller normalt ikke strø i huset, men går en ny rute og sparker i strøet hver eneste dag. Da gjør kyllingene det samme, og skaper aktivitet og luft i strøet. Sirkulasjonsviftene på varmeovner står også alltid på i huset, selv i perioder uten varmetilførsel.

 

- God sirkulasjon, miljø og trivsel er nøkkelen til høy tilvekst, sier Osvald.

Eldre hus uten gulvvarme har andre utfordringer med strø, og det er derfor viktig å varme opp huset tidlig. I gamlehuset begynner sønnene tidlig å vende og blande i tørr strø. Resultatene her helt på høyde med Osvalds produksjon. Siste innsett oppnådde en slaktevekt på 1586 gram på 34 dager med 2 i tråputer. Innsettet før var også godt over 1500 gram med 0 i tråputer.

 

- Om du begynner tidlig nok er det fullt mulig å lykkes i eldre hus. Det er viktig å legge ned arbeid i strø og miljø før problemer oppstår, understreker Osvald.

 

Har du spørsmål?

Kontakt Sigurd, Marcus eller Kari:

 Sigurd Norland

Salgsleder

982 61 260

sigurd.norland@fiska.no

Marcus Søyland

Optimerer og rådgiver kylling

988 26 717

marcus.soyland@fiska.no

Kari Borg

Kraftfôrkonsulent Flisa

979 91 710

kari@flisamolle.no