Blander basisk superfôr

Støv fra nyvalset bygg svever ut av lagerhallen og legger seg i den kjølige høstlufta. Inne skufler bonde og entreprenør Per Ådne Skårland korn med en stor hjullaster. En eim av ammoniakk henger i veggene. Lageret på Fiskå Mølle Forus har blitt omdannet til et midlertidig anlegg for maxammon-behandling av korn.

-Motivasjonen min for å begynne med maxammon var å få ned svinn ved å konservere vanskelig korn med høyt vanninnhold. Det holder seg bedre, sier Skårland høyt for å overdøve maskinstøyen.

Selv driver Skårland gårdsbruk på Bryne og var først ut i Rogaland med å maxammon-behandle korn for seg selv og noen andre bønder. Men det var først da han begynte å fôre melkekyrne med blandingen at han oppdaget flere positive effekter hos besetningen.

-Jeg byttet ut syrebehandlet bygg med maxammonbehandlet bygg. Etter 14 dager steg fett- og proteininnholdet i melka, og kyrne ble fastere i magen. Nå kan jeg erstatte noe av kraftfôret med dette og gi kornet direkte til dyra, forteller han.

STABILISERER VOMMILJØET

De store maskinene begynner med å krosse kornet. Etter flere prosesser får man et basisk fôr med pH typisk mellom 8,3 og 9,3

-Dette er interessant fordi vomma til høytytende drøvtyggere får et surt miljø av store doser vanlig byggrøpp. Også vanlig kraftfôr i store doser gir denne effekten. Dette skader fordøyelsen og fôropptaket, og dermed også produksjonen, sier produktsjef for drøvtyggerfôr i Fiskå Mølle, Kjell-Rune Vik.

Flere forskere og bønder spekulerer derfor i om den gode responsen av maxammon-behandlet bygg skyldes at pH i vomma ikke blir så lav som med vanlig kraftfôr.

-Ved å fôre hardt med byggstivelse og ammoniakk kan en tenke seg at fôrverdien av bygg blir mye høyere fordi vombakteriene kan vokse fritt og uhemmet. Dette er svært positivt da dyrene ser ut til å svare med økt produksjon og økt tilvekst, sier Vik.

Egnet lagerhall med tilstrekkelig størrelse kommer godt med under produksjon. Under modningsprosessen er tørre forhold en nødvendighet for å sikre at det kostbare spesialproduktet Maxammon reagerer riktig.

“

«Ved å fôre hardt med byggstivelse og   ammoniakk kan en tenke seg at fôrverdien av bygg blir mye høyere fordi   vombakteriene kan vokse fritt og uhemmet.»

MANGELFULL DOKUMENTASJON

I praksis betyr det økt AAT-verdi og økt potensiell energiverdi. Vik understreker likevel at dokumentasjonen på området er mangelfull, og han etterlyser norske forsøk med maxammon-behandlet korn.

-Vi er nok på jakt etter konkrete norske erfaringer, og ikke minst norske fôringsforsøk med dette spennende produktet. Det vil være interessant å følge videre, og vi ser potensiale både til melkekyr, slakteokser, sau og geit, sier produktsjefen.

MINDRE AVHENGIG AV IMPORTERT SOYA

Det prosesserte produktet lagres tørt og hvor det går gjennom en modningsprosess. Etterpå måles pH og andre kjemiske verdier. Målinger i september viste en pH-verdi på rundt 8,9. Proteininnholdet økte samtidig fra 8-9% til 12-13%. Enkelte analyser har også vist enda høyere proteinverdier. På denne måten kan en redusere behovet for importert soyamel fordi maxammon og urea gir proteinøkning i form av PBV og eventuelt AAT. -Dette er spennende politisk fordi det gjør oss mindre import-avhengige av proteinrikt soyamel, sier Vik.

Per Ådne Skårland var først ut i Rogaland med å maxammonbehandle korn. Han har kunnskapen og maskinene som skal til for å framstille et godt produkt med stabil kvalitet.

PRØVEPROSJEKT

Plantekulturansvarlig hos Fiskå Mølle, Oddbjørn Lobekk, er positiv til produksjonen i lagerhallen.

— Foreløpig er det et testprosjekt, men om vi oppnår ønsket resultat vil vi være i stand til å ta imot alt kornet i Rogaland, forklarer han.

Løsningen som først oppstod i Skottland, vil også passe til norske gårdsbrukere, mener Lobekk.

— Skotske bønder har brukt maxammonbehandling til å konservere korn med høyt vanninnhold i flere år. De forholder seg til mye av det samme klimaet som vi gjør her på Vestlandet. Forblåst, kaldt og vått - så det bør passe bra, avslutter han med et smil.