Maxammonbehandlet korn til melkekyr

Behandling av korn med Maxammon har fått økende interesse den siste tiden. Den aktive bestanddelen av Maxammon er enzymet urease som spalter urea til ammoniakk. Maxammon og urea blir tilsatt valset korn (bygg, hvete, rug, havre). Under lagring vil ammoniakk fra spaltingen av urea heve pH i massen til mellom 8 og 9. Ved denne pH er kornet relativt lagringsstabilt selv ved et vanninnhold på omkring 20 %. I tillegg har kornet en beskaffenhet som gjør det enkelt å handtere og å benytte som fôr.

 

Av:  Innlegget er basert på en artikkel i Buskap 4/2016 av førsteamanuensis Egil Prestløkken ved Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap, IHA. Redigert av Kjell-Rune Vik, Fiskå Mølle.

 

Ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap har vi fått to henvendelser om forsøk med maxammonbehandlet bygg. Et av dem er gjennomført, og et annet og større forsøk blir gjennomført i disse dager. Ut over det er det etter undertegnedes kjennskap ingen norske forsøk, og det er få internasjonale forsøk tilgjengelige.

Dette innlegget gir noen generelle vurderinger omkring bruk av maxammonbehandlet korn til melkekyr, og noen resultat fra det første gjennomførte forsøket.

 

Proteinverdi og omsetningen i vomma

Innholdet av råprotein i korn (og annet fôr) blir bestemt ved å analysere for innhold av nitrogen og multiplisere med faktoren 6,25. Denne faktoren blir brukt fordi dette er det gjennomsnittlige forholdet mellom nitrogen og protein i naturen. Urea inneholder hele 46 % nitrogen. Ved tilsetting av urea så øker innholdet av nitrogen i kornet. I vomma kan dette nitrogenet omdannes til mikrobeprotein. Forutsatt at det skjer tilsvarer økningen i nitrogen hele 4,3 %-poeng økning i råprotein i det behandlede kornet.

 

I en direkte bestemmelse av AAT og PBV vil dette vise seg som økt PBV. Økt PBV kan også gjøres ved å tilsette urea direkte, noe som delvis blir gjort i kommersielle kraftfôrblandinger. Eller bedre, gjennom et høyere proteininnhold i grovfôret. Uavhengig av metode for å øke PBV er utfordringen å få omgjort det ekstra nitrogenet til mikrobeprotein og dermed AAT.

Det viktige faglige spørsmålet er om bruk av maxammonbehandlet korn i rasjonen gjør dette mer effektivt enn alternativene. I så måte er effektivitet i produksjon av mikrobeprotein og fordøyelse av stivelse og fiber (NDF) i vomma sentrale spørsmål. Dersom behandlingen med maxammon forbedrer vommiljøet, er økt mikrobiell proteinsyntese og økt effektivitet i utnyttingen av næringsstoffene i fôret mulig, med dokumentasjon av dette mangler foreløpig.

 

Forsøk på NMBU

I forsøket som er under gjennomføring blir maxammonbehandlet bygg sammenlignet med samme bygg tilsatt urea rett før fôring. Bygg i begge leddene tildeles via fullfôr. Forsøket blir gjennomført på 40 melkekyr i det nye fjøset på NMBU (Ås gård), og fôropptak og produksjon blir undersøkt i tillegg til vommiljø. Ut over at forsøket går etter planen er det ingen resultater å rapportere fra det enda. Forsøket finansiereres av Locavore AS, TINE SA, Fiskå Mølle AS, Gjølstad Gård, Strand Unikorn Spesialproduksjon Trøndelag AS og Harbro Ltd.

 

I forsøket som ble gjennomført i fjor ble maxammonbehandlet bygg testet mot bygg fra samme parti og valset på samme måte som maxammonbygget. Det var separat fôring av kyrne (ikke fullfôr). Det ble benyttet 4 vomfistulerte kyr i et ombyttingsforsøk med 2 kyr i hver gruppe. Forsøksperiodene var på 2 uker, dvs. 4 uker i alt. I tillegg til fôropptak og produksjon ble omsetningen i vom og fordøyelighet av næringsstoffer undersøkt. Kyrne var i seinlaktasjonen og det var ingen forskjell i ytelse og innhold i melka med hensyn på innhold av fett, protein og laktose, men kyrne som fikk maxammonbygg hadde høyest innhold av urea i melka. Samlet opptak av fôr var imidlertid høyere i maxammongruppa enn i byggruppa. Og maxammongruppa viste ca. 3 %-enheter høyere fordøyelighet av næringsstoff enn byggruppa.

 

 

Vi kjenner ikke årsakene til det, men høyere innhold av protein og bedre vommiljø i maxammongruppa sammenlignet med byggruppa er mulige forklaringer (Figur 1 og 2). Innholdet av protein i byggruppa var lavt og mangel på PBV kan ha begrenset mikrobeaktiviteten i vomma og dermed fordøyelsen av fôret. På den andre siden er det mulig at maxammonbehandlet bygg gir et bedre vommiljø og på den måten stimulerer utnyttelsen av fôrrasjonen. Ytterligere forsøk er nødvendig for å avdekke om det er tilfelle. Er effekten betydelig så bør det resultere i økt produksjon og bedre utnytting av fôret og i så måte være mulig å avdekke det i det pågående produksjonsforsøket.

 

Figur 1. Surhetsgrad (pH) i vomvæska gjennom et døgn. Blå vertikal linje angir fôringstidspunkt i tillegg til kl 1400.

 

  

Mulige virkningsmekanismer

Flere mulige virkningsmekanismer ved bruk av maxammonbehandlet korn er framsatt. En av dem er en alkalisk effekt (buffereffekt) og dermed bedre vommiljø og redusert risiko for sur vom. Urea og ammoniakk har utvilsomt en slik effekt, men spørsmålet er om mengdene er tilstrekkelig til å være av praktisk betydning. En annen mulig forklaring er at valsingen av kornet gir store partikler og dermed en seinere omsetning av stivelse i vom enn i finmalt kraftfôr. Dette kan også være gunstig for vommiljøet. En tredje mulig forklaring er bedre samsvar mellom tilgang på ammoniakk (nitrogen) og energi for mikrobene og mikrobevekst i vom. En fjerde mulighet er en lutingseffekt av ammoniakk på fiber (NDF) i kornet. Denne metoden er brukt for å øke fordøyeligheten av halm og selv om innholdet av NDF i korn er lavt kan ikke en effekt utelukkes. Og det er flere mulige mekanismer.

 

På nåværende stadium er imidlertid dette hypoteser og etterprøving i kontrollerte forsøk er nødvendig.

 

Figur 2. Konsentrasjon av ammonium N i vomvæska mellom to fôringer