Tarmsykdommer hos kylling kan føre til høy dødelighet, dårlig tilvekst og høyt fôrforbruk. Slik ser du faresignalene og forebygger problemet.
God tarmhelse hos kyllingen er ekstremt viktig for å oppnå gode resultater i produksjon.
Hybridene som brukes i dag er avlet fram for høy produktivitet og har et ekstremt potensial for tilvekst. Bare i løpet av den første uka har kyllingen doblet sin vekt 4 til 5 ganger. For å kunne utnytte dette potensialet settes det ekstra store krav til både fôring og management. I følge Leo Hartog som var på Verdens fjørfekongress i Bejing i september i år, ligger vi per dags dato 30 til 40% under det genetiske potensialet vi har avlet fram.
I følge han skyldes dette i stor grad begrensinger knyttet til tarmhelse. Tarmsykdommer er ekstremt kostbart for produsentene og næringen. Det kan føre til høy dødelighet, dårlig tilvekst, høyt fôrforbruk med mer. Sykdommene klinisk og subklinisk nekrotiserende enteritt er til sammen estimert til å koste fjørebransjen globalt 5 til 6 milliarder amerikanske dollar i 2016. Dette gjør at kyllingens tarmhelse er et stort fokusområde også internasjonalt.
Til venstre: Bildet viser tarmvilline på en frisk tarm. Den foldete strukturen øker overflaten der næringstoffer kan abosrberes, og sørger for et effektivt opptak av næringsstoffer. Til høyre: Bildet viser en skadet tarmvegg.
Skal tarmen fungere optimalt må både de fysiologiske og bakteriologiske forutsetningene være på plass. Størrelsen på tarmvilliene bestemmer den absorptive overflaten og dermed hvor stor kapasitet kyllingen har til å ta opp næringsstoffer.
Hos en nyklekket kylling er dette tarmepitelet ikke fullstendig utviklet, og det vil først videreutvikles når det kommer i kontakt med næringstoffer. Den friske tarmen har et intakt slimlag som beskytter cellene mot patogener. Tarmen skal også være vertskap til en viss mengde mikroorganismer for at den skal fungere optimalt. En mangfoldig og balansert mikroflora er positivt for å stimulere immunsystemet i tarmen.
Mikrofloraen er komplekst sammensatt av forskjellige bakteriearter, og sammensetningen av disse vil variere avhengig av alder, men også fra flokk til flokk. Opptil 10^13 bakterier har sitt tilholdssted her. Størsteparten av bakteriene finnes i den nederste delen av tarmene, inklusiv blindtarmen (>10 11 bakterier). På en frisk fugl er mengden bakterier i den øvre delen av tarmen på et moderat nivå. Det er her absorbering av næringsstoffer i hovedsak foregår, og det er derfor helt essensielt for fuglen at bakterienivået holdes lavt i dette segmentet. Tarmfloraen hos syke fugler kjennetegnes ofte av en mer ensartet bakterieflora.
Problemer oppstår når fuglens forsvarsmekanismer ikke klarer å holde bakterienivået på et konstant nivå. Kyllingen klarer ikke lenger å konkurrere effektivt mot bakteriene i tarmen om de næringsstoffene som er tilgjengelig. Da kan det fort bli en ubalanse både i bakteriemengde og type mikroflora. Klarer ikke fuglen å absorbere næringsstoffene raskt nok vil det ideelt gi vekstmuligheter for blant annet patogene bakterier som Clostridium perfringens. Så hvorfor klarer ikke kyllingen dette?
De første dagene av kyllingens liv er svært viktige for å utvikle en god tarmhelse. Den kommersielle kyllingen er ekstra sensitiv, både på grunn av sin lite utviklete tarm, men også på grunn av det tilnærmet sterile miljøet på klekkeriet. Det er de første fire fem dagene bakteriefloraen etablere seg i tarmen. I naturen får kyllingen overført hønas mikroflora ved at de spiser av hennes blindtarmsuttømming rett etter klekking. I et kommersiell drift er det derfor større tilfeldighet hva kyllingen får i seg av mikroorganismer fra miljøet inne i huset og fra andre kyllinger. Dette vil påvirke utviklingen av mikrofloraen i tarm.
Det er også blitt stilt spørsmål knyttet til om dagens hybrider er avlet fram med så høy appetitt at de ikke klarer å regulere passe mengde næringsstoffer ut i tarmen. På grunn av den bakteriehemmende effekten av narasin så man muligens ikke så store effekter av dette tidligere.
Bakterieflora i huset
De første dagene av kyllingens liv er som nevnt ekstra viktig for utviklingen videre inn i innsettet. God hygiene; vaskerutiner og bruk av riktig desinfeksjonsmiddel er viktig for å eliminere smitte fra forrige innsett. Samtidig er det viktig å raskt fjerne syke og underutviklete dyr, da disse også i stor grad kan være smittebærere.
Sørg for at fuglene har et godt fôropptak i starten
Kyllingene som kommer fra klekkeriet har allerede brukt opp en del av energireservene sine. Særlig gjelder dette kyllinger der frakten har vært lang. Det er derfor viktig å få kyllingene fort ut av kassene, slik at de får raskt i seg tilgang til vann og fôr. I følge Animalia skal all kyllingen helst være ute av kassene innen 20 min.
Bruk av strukturelle komponenter
Fjørfe har et stort innebygd behov for å spise strukturelle komponenter. Strukturelle komponenter i fôret eller ved siden av vil stimulere og øke funksjonaliteten til kråsen. En funksjonell krås er viktig for flere aspekter ved fordøyelsen, blant annet i reguleringen fôrmateriale som kommer ut i tarmen om gangen. En krås som fungerer optimal vil dermed kunne kompensere for kyllingens manglende metthetsfølelse. Det er viktig å påpeke at det er den indre strukturen av fôret som vil være stimulerende for kråsen, dvs ikke hvordan pelletskvaliteten er. Hele korn og havreskall vil bidra til økt kråsstimulans, men det vil være utfordrende for pelletskvaliteten med risiko for mer finnstøv. I utgangspunktet ønsker man et stort fôropptak. Ved å bruke kråsstein vil ikke fôropptaket påvirkes negativt men det kan stimulere fordøyelsessystemet funksjonalitet. Fiskå Mølle anbefaler i dag bruk av kråsstein til slaktekylling, med utfôring fra dag 4 til dag 8.
Bruk av tid i kyllinghuset
Bakterielle svingninger vil det alltid være. Det kan føre til variasjoner mellom innsett på tross at man har gjort akkurat de samme tiltakene som innsettet før. Ved å observere hvordan flokken og enkelt individene oppfører seg kan man sette i gang tiltak tidlig. Her kommer noen tips til å oppdage faresignaler på dårlig tarmhelse. Hvis en eller flere symptomer er tilstede er det lurt å få kontakt med veterinær for påvisning av eventuelle bakteriesykdommer.
1. Høy dødelighet
Dette kan skyldes tarmlidelser som nekrotiserende enteritt. Dobler dødeligheten seg raskt bør varsellampen lyse.
2. Rask endring i vann/fôr forhold.
Vann/fôr bør ligge på 1,5 til 1,8.
Vannforbruket blir naturlig påvirket av fôrinntak, fôretsammensetning, dyrets alder og temperatur i huset. Ved rask økning på over 1,8 er dette klart
faresignal.
3. Våt strø pga. ufordøyd materiale
Kan være forårsaket av bakteriepress i tarm. Sjekk gjødsel konsistens.
4. Løs gjødsel og luftig blindtarmsutømming
Gjødsla skal være fast og tørr. Er den veldig fuktig og utflytende eller oljete er dette faresignaler. Blindtarmsutømmingen skal være brunlig, blank og klar.
5. Verdier på over 0,3% i leverkassasjon tyder på at det har vært et høyt antall klostridier i tarm. Tiltak bør da settes inn mot neste innsett. Bruk da neopredisan ved desinfeksjon av huset.
Avføring: Bilde 1: Fra vestre. Frisk avføring. Bilde 2. Ugunstig, vær observant. Bilde 3. Dårlig konsistens Bilde 4: alvorlig (Bilder fra KEMINs evalueringsskjema for gjødselskonsistens)
Blinttarmsutømming: Bilde 1 fra venstre: Fin konsistens. Bilde 2: Ugunstig, vær ekstra observant. Bilde 3: Dårlig konsistens, Bilde 4. Alvorlig (Bilder fra KEMINs evalueringsskjema for gjødselskonsistens)