De fleste er opptatt av hvor mye smågrisen drikker, men få sjekker kvaliteten på vannet de serverer. Med bakterie-bonanza i karet er sykdomsfaren formidabel.
Vann er et grunnleggende behov for alle levende skapninger, inkludert griser, og mengden og kvaliteten på vannet kan påvirke den fysiologiske og mentale statusen på dyret. Det legges mye vekt på hvor mye vann grisen drikker, hvor mye vann som går tapt og hvilken drikke- type som er best, men lite fokus er lagt på kvaliteten av det vannet grisen får i seg. For å undersøke nærmere hvilken effekt vannkvalitet har på grisen ble det tatt vannprøver fra 10 ulike smågris-produsenter rundt omkring på Vestlandet. Disse prøvene ble sammenlignet med forekomsten av diaré og andre problemer.
Smågris trenger rundt 7-10 liter vann per dag. Vannbehovet er påvirket av dyrets fysiologiske status, fôring, miljø-faktorer og kvaliteten på vannet. Dersom en gris er syk, for eksempel i sammenheng med diaré, behøver den mer tilgang på vann. En viktig faktor som påvirker vanninntaket er vann-hastigheten. Anbefalt hastighet for smågris er 1-2 liter/minutt. Dersom vannhastigheten er for lav, kan dette føre til at grisen ikke får i seg den nødvendige mengden vann.
Antall vannkilder per binge er også et viktig punkt når det kommer til vannforsyning. For drikkenipler er det anbefalt å ha 5 gris/nippel, mens for drikkekar er anbefalingen 10 gris/drikkekar. Konflikter kan oppstå rundt drikke-kilder der tilgangen er begrenset, samtidig som det kan føre til vannmangel for den svakeste grisen.
Vannet grisen drikker skal være av god kvalitet. Vann kan inneholde tarmbakterier og andre patogen som oppstår når avføring kontaminerer drikkekilden. Slike bakterier kan forårsake sykdom i form av diaré. Gris er spesielt utsatt for sykdom rundt avvenning og det er derfor spesielt viktig at de blir utsatt for minst mulig smittepress i denne perioden.
Som del av dette prosjektet ble det tatt vannprøver fra 10 ulike smågris-produsenter. Fiskå Mølle sponset vannprøvene fra Fiskå-produsenter, mens noen bønder betalte prøvene frivillig selv. Prøvene ble tatt fra drikke-nippel eller drikkekar i smågrisavdelingen. Prøveresultatene viste at det var avføringskontaminering av alle drikkekilder der det var smågris til stede. En kunne se sammenhenger mellom tettheten av gris med mengde kontaminering. Det vil si at der det var mye gris i en binge var antall tarmbakterier i vannet høyere sammenlignet med binger med mindre gris. Drikke-nipler hadde gjennomsnittlig mindre kontaminering enn drikkekar, som nok er grunnet oppsamlingen av avføring og fôrrester som ofte skjer i et drikkekar. I alle besetninger ble det observert diaré i få eller flere binger. Med unntak av gård 6 og 10, ble det brukt forebyggende tiltak til avvenningsdiare i form av sink eller avenningstorv. Ut fra resultatene kan enn ikke utelukke en sammenheng mellom vannkvalitet og forekomst av diare.
Tabell 1: Resultat fra vannprøvene tatt i de ulike gårdene
| Prøve tatt fra: |
Kimtall (cfu/mL): |
Koliforme (MPN/100mL) |
E.coli (MPN/100mL) |
|
| Gård 1 | Nippel | >3000 | 9 | 4 |
| Gård 2 |
Drikkekar Vannrør |
>3000 >3000 |
>200 <1 |
>200 <1 |
| Gård 3 | Drikkekar | >3000 | >200 | 160 |
| Gård 4 |
Nippel Kran |
>3000 75 |
>200 1 |
48 <1 |
| Gård 5 |
Nippel Tom binge |
>300 >300 |
>200 <1 |
>200 <1 |
| Gård 6 | Drikkekar | >3000 | >200 | >200 |
| Gård 7 | Drikkekar | >3000 | >200 | >200 |
| Gård 8 | Nippel | >3000 | 48 | 29 |
| Gård 9 | Drikkekar | >3000 | >200 | >200 |
| Gård 10 | Nippel | >3000 | 78 | 15 |
Kontakt Tone Runhild for spørsmål:
TONE RUNHILD O. SKADSEMRådgiver Svin 915 50 159 tone_runhild@hotmail.com |