Tekst: Åshild T. Randby, Anne Kjersti Bakken, Sverre Heggset og Håvard Steinshamn
Saken stod først på trykk i Buskap.
Deler av engavlinga (tørrstoff) går tapt både under slått og fortørking, ved pressing og snitting, i ensileringsprosessen, og ved åpning av siloen og håndtering av surfôret før fôring. Størrelsen på tapene er ofte atskillig større enn vi er klar over. Valg av høsteutstyr, silotyper og håndteringslinjer påvirker tapene, likeså hvordan vi utfører arbeidsprosessene, og værforholdene.
7 GRUNNER TIL STORT DRYSSTAP VED HØSTING AV VERDIFULLT GRAS |
|
Direktehøsting 1. BOMMER PÅ VOGNKASSAAt strålen fra slaghøsteren bommer på vognkassa gir unødvendig tap Tiltak:
|
2. SLØVE SLAGSTÅLSløve slagstål kan gi høy og ujamn stubb Tiltak:
|
|
Totrinnshøsting 3. KUTTER GRASET I FEIL HØYDERiktig stubbehøyde gir flere fordeler:
Tiltak: Anbefalt stubbehøyde, ca 8 cm |
4. SLØVE KNIVER OG DÅRLIG FART PÅ KNIVENEDårlig vedlikehold på maskin kan sette igjen verdifull avling Tiltak:
|
5. SØL VED PLUKKING OG HÅNDTERINGStordelen av drysstapet skyldes at fortørka materiale brekkes og smuldrer under spredning, strengvending, raking og oppsamling. Gjelder spesielt bladrikt materiale. Mye belgvekster = større tap. Tiltak: Velg såvare med mindre belgvekster hvis det passer din eng |
6. SLÅMASKINER
Tiltak: Velg riktig maskin ved innkjøp/leie |
7. RUNDBALLEPRESSE
Tiltak: Velg riktig maskin ved innkjøp/leie |
EKSTRA TIPS
|
Tapene på jordet inkluderer plantecellenes egen respirasjon når gras og kløver ligger til fortørking, dryss under stengelbehandling, kutting, vending, raking, oppsamling og kjøring, samt utvaskingstap når det eventuelt kommer nedbør som fukter opp materialet under fortørkinga.
HØSTING I FUKTIG VÆRI fuktig vær med høg temperatur kan tørrstofftapet nå 5% av utgangsmaterialet i løpet av en dag. Med rask fortørking kan det være under 2%. Om man blir tvunget til å høste vått gras, så vil god syredosering sikre en vellykket gjæring, slik at man tross alt berger avlingen. |
Ved innlegging i siloen er graset fortsatt levende. Grasets ånding (respirasjon) forbruker sukker og oksygen, og produserer CO2, vann og varme. Produsert CO2 utgjør et direkte tap av tørrstoff fra graset, og forsvinner som gass uten at vi merker det. Derimot merker vi godt den tilhørende produserte varmen. Om varmgangen i graset får utvikle seg, gis mikroorganismer, spesielt gjærsopp, mulighet for vekst.
UNNGÅ GJÆRINGSTAP - OPPTIL 19% FORSKJELLI et ekstremt feilgjæra surfôr kan tørrstofftapet være i størrelsesorden 20%. Til sammenlikning kan tapet i denne fasen i beste fall bli rundt 1% av tørrstoff, slik vi ser det under ideelle forhold i laboratorieskala. De lågeste gjæringstapene oppnår vi når mjølkesyrebakterier dominerer, og når gjæringsintensiteten er låg pga høgt tørrstoffinnhold i graset, eller når syremidler som begrenser gjæringa er tilsatt. |
Store plansiloer utgjør den største utfordringen når det gjelder tap ved innlegging. For plansiloer er det en konflikt mellom rask innhøsting og god komprimering av massen. Tynne grassjikt må pakkes hyppig og godt med tungt pakkeutstyr. Dette er enda viktigere enn rask innlegging. Volumvekta av ferdig maissurfôr i plansilo er funnet å variere fra 75 til 348 kg tørrstoff per m3, med lave verdier i kantene, og spesielt på toppen, og høge verdier i midten og i bunnen. Volumvekta øker ved økende tørrstoffinnhold. Anbefalte verdier for å unngå varmgang ved åpning er minimum 160 kg tørrstoff per m3 ved 20% tørrstoff i gras, og minimum 290 kg tørrstoff per m3 ved 55% tørrstoff i gras (Spiekers et al. 2009). For maissurfôr er «måltallet» 222 kg tørrstoff per m3 (Ruppel et al., 1995).
ENSILERINGSMIDLER GIR BEDRE FETT-% I MELKATekst : Oddbjørn Lobekk, plantekulturansvarlig Fiskå Mølle Med dagens sterke betaling for fett i melka er det også smart å bevare mest mulig av sukkeret i graset, da dette har en gunstig påvirkning på gjæringsmønsteret i vomma, som igjen påvirker fett-% i melka. Syrebaserte ensileringsmiddel gir mer sukker i surfôret enn både bruk av inokulanter og kjøring uten ensileringsmiddel. |
Mikroorganismer vokser generelt mye fortere, og forbruker mer energi ved lufttilgang enn under anaerobe forhold. Derfor er det viktig at periodene med lufttilgang er så korte som mulig. En silo med luftlekkasjer, dårlig plasttetting på toppen, eller rundballer med for lite, eller skadet plast, gir større eller mindre soner med aerobe forhold (luft-tilgang). I disse områdene vil tørrstofftapet øke dramatisk, og ofte må dette surfôret kasseres, hvilket gir 100% tap på de utsatte punktene. Det er svært krevende å få til en perfekt avslutning og tetting på toppen av både tårnsiloer og plansiloer, men det er bryet verdt å legge ned en stor innsats her, umiddelbart etter at silofylling og pakking er fullført.
Både tapene fra ånding (se ovenfor) og gjæring er såkalte «usynlige tap», fordi tørrstoffet forsvinner som CO2-gass. I praksis registreres disse tapene som vektdifferansen mellom innlagt gras og uttatt surfôr, korrigert for tørrstoffinnholdet i gras og surfôr. En kan ikke skille de to tapspostene, men registrerer summen, som kan komme ned på 2-3% under gode forhold, men ofte ligger rundt 7-10%.
BEREGN DINE EGNE TØRRSTOFF-TAP!Hans Hedström, Hushållningsselskapet i Sverige, har laget et regneark for beregning av totale TS-tap. Følg linken, og beregn dine egne tap selv! |
Tørrstofftapet i pressaft avhenger først og fremst av tørrstoffinnholdet i graset som ensileres. Ved ensilering av svært fuktig gras (ca 15% tørrstoff) i høg tårnsilo kan pressafttapet komme opp mot 15% av tørrstoffet i graset. Men det er mer vanlig at tapet er på 5-10% av tørrstoffet ved direkte høsting, og det synker til null omtrent ved 30% tørrstoff i innhøsta gras. På grunn av mindre høgde, og derved mindre press på grasmassen, er avrenningen mindre fra plansiloer og rundballer, og opphører ved omtrent 28% tørrstoff for plansiloer og 25% for rundballer.
Referanser kan fås ved henvendelse til Åshild T. Randby, ashild.randby@nmbu.no