Ensileringsmidler – kun en annen utgiftspost?

Wolfgang Dohrn, NLR Nordland

 

Kompleks mikrobiell aktivitet bidrar i ensileringsprosessen av grovfôr. Kunsten er å legge forholdene til rette for at de rette bakteriene etablerer seg. Kvaliteten til et ferdig surfôr vil imidlertid neppe blir bedre enn graset som blir høstet, men rask innhøsting, godt press og bruk av ensileringsmiddel ligger til grunn for et godt resultat.

I innleggingsfasen av gras vil under lufttette forhold forskjellige mikroorganismer produsere organiske syrer som mjølkesyre, eddiksyre, smørsyre eller propionsyre. Disse mikroorganismene bruker plantesukker som sin energikilde og vil så lenge ete på det til bakteriestammene har stabilisert seg.  Mjølkesyrebakterier skal være dominerende. Hastigheten på denne fremveksten er sterkt knyttet til produksjon av mjølkesyre og nedgang i pH. I den stabile fasen foregår det lite, forutsatt at rundballen er tett og lufta blir stengt ut. Gjærsoppen går over i dvale. 

pH er et godt mål for kvaliteten fordi de ulike reaksjoner i surfôrmassen er sterk avhengig av pH. pH toleransen for smørsyrebakterier er best ved pH på 6 – 7 og aktiviteten stopper opp ved pH på 4,2, Mjølkesyrebakterier trives best ved en pH på litt under 6 og ned til 3,0. For å tilfredsstille kravet til god surfôrkvalitet skal pH være litt under 4,2 for å hindre produksjonen av smørsyre.

Økt andel av sukker gir økt fôropptak, mens fôropptaket går ned ved økning i totalmengden av organiske syrer og høyt innhold av ammoniakk. Dette har gitt utgangspunkt for opptaksindeksen som brukes for beregning av fôropptak i NorFor – systemet, brukt i fôringsplanlegging hos TINE. Sukker vil også bidra til en økt fettprosent i mjølka.

Maursyrebaserte midler er mest effektive til å hindre feilgjæring og begrense gjæringsintensiteten i fuktig surfôr. Syrebaserte midler med en andel av propionsyre hemmer uønsket soppoppblomstring. KofaSil produktene består av kjemiske stoffer som hemmer gjæringen generelt og vekst av uønskede bakterier (clostridier og listeria) spesielt. Tilsetting av kulturer med mjølkesyrebakterier stimulerer en sterk mjølkesyregjæring og reduserer med dette nedbrytingen av protein.

 

Maursyrebaserte produkter ved vått fôr

I vått fôr (TS% <30) skal man nøytralisere problemskaperne, som smørsyrebakterier og enterobakterier. 

Ved bruk av maursyresyrebaserte ensileringsmidler drepes graset, senkes pH umiddelbart, sukkeret og proteinet blir konservert og det foregår en restriktiv gjæring, hvor mjølkesyren blir den dominerende. Rett bruk av de midlene gir et sikkert resultat på surfôrkvaliteten. Dette anbefales til bruk med intensiv husdyrproduksjon som ønsker høyt surfôropptak.

Ved bruk av biologiske midler som baserer seg på mjølkesyreproduserende bakterier vil det foregå en forsinket pH senkning, der det er plass for oppblomstring av mange uønska bakteriestammer som produserer organiske syrer. Surfôret får til slutt en uheldig sterk og ubalansert gjæring og sukkerinnholdet i fôret er minimalt. Brukervennlighet, et stabilt gjæringsprodukt og en rimelig innkjøpspris er faktorer som er utslagsgivende for kjøp av disse. 

Det er viktig å bevare sukker i massen, men rett mengde totale syrer har mer å si for smaken og for fôropptaket, enn innhold av sukker.

 

 

Mer fleksibilitet ved høyt tørrstoffinnhold

Ved TS% over 40 handler det mindre om å hemme gjæringen, men mer om å forebygge mot muggsopp og gjærsopp. Tørt gras er mer vanskelig å komprimere og muggsoppen vil ha det enklere for å etablere seg. Dette er særlig et problem ved lufttilgang i silomassen. Derfor vil mugghemmende midler være anbefalt. KofaSil produkter, forskjellige bakteriepreperater og propionsyrebaserte ensileringsmidler er anbefalt. Bruk av maursyrebaserte produkter vil ved denne TS% ha lite hensikt.

 

Tørrstoffprosent i gras bestemmer valg av ensileringsmiddel

Forskjellige høstelinjer gir forskjellig TS% i graset som skal ensileres. Utviklingen i mekaniseringen har ført at direktehøsting av gras med slaghøster har gått sterkt tilbake i de senere årene, mens to trinns høsting har blitt dominerende i landet.

Ved direktehøsting er TS% i gras til vanlig oppunder 20, ved tørt vær i forkant noe høyere.

Ved to trinns høsting blir graset lagt i streng og fortørkes før det plukkes opp til lagring i plast eller silo. Forventet TS% varierer mellom 20 og 40.

Bruk av gressriver har blitt et veldig synlig bilde under grashøsting. Gras, lagt i breistreng med etterfølgende bruk av diverse gressriver skyter fart i fortørkingsprosessen, før det plukkes opp til lagring. Forventet tørrstoffprosent varierer mellom 25 og 60.

Alle tre høstelinjer forutsetter gode høsterutiner for å unngå innblanding av jordpartikler. Dette gjelder særlig for horisontalt rotordrevne gressriver.

 

 

Resultat uten bruk av ensileringsmiddel

Det skal være klart at man kan lykkes med å lage et godt surfôr uten bruk av ensileringsmidler. I det tilfelle legger gode slåtte – og høsterutiner og et våkent øye til rette for at naturen går sin gang under ensileringsprosessen. Først og fremst vil høy stubbehøyde minske innblanding av jord – og gjødselpartikler, som er fulle med uønska bakterier. Varmgang av grasmassen under innlegging kan føre til mye fôrsvinn og bør unngås. Dette betyr i praksis rask innlegging i siloen, tildekking, bruk av "toppdressing med syre", vending/lufting av tette grasstrenger. Lufttett pressing av silomassen kan oppnås gjennom fin kutting av gras, variabel kammer presser og anbefalte dekkmaterialer i plan/tårnsiloen.

 

Hvordan finner man rett TS%?

Når det begynner å knase i graset, er tørrstoff-innholdet ca. 30 %.  Hvis du greier å vri ut dråper av helt gras, kan du regne med ca. 25 % tørrstoff.

 

Tørrstoff-analyse kan utføres i stekeovn. Jobben er fort gjort, og kan avgjøre om pressinga skal starte i kveld eller i morgen formiddag.  Vi anbefaler å teste minst tre prøver, som du tørker/ veier samtidig, da det er svært lett å få prøver som ikke er helt representative.  Det gjelder særlig med kløver i blandinga.

 

  1. Ta ut ei representativ prøve – viktig, men vanskelig fra en streng. Få med både det tørre graset på toppen og det rå i botn av strengen. Legg graset i plastpose til ovnen er klar.
  2. Still inn ovnen på 130 °C.
  3. Bland graset godt.
  4. Vei opp 100 gram gras på ei elektronisk kjøkkenvekt, og klipp det opp i 2-3 cm lange biter.
  5. Når ovnen har nådd 130 °C, legg graset på brett i stekeovnen og tørk i 30 minutter.
  6. Vei prøva. Vekta viser tørrstoff-innholdet i prosent.  Eks.: 25 gram betyr 25 % tørrstoff.

 

Måling av doseringen til ensileringspumpa

Selv om displayet på ensileringsutstyret virket stort sett greit kan det være lurt å dobbeltsjekke doseringen til ensileringspumpa. Det man skal vite der er gjennomsnittsvekt på rundballen/silolasset, ønska dosering/t gras og hvor lang til det ta til å lage denne silomassen. Se nedenfor stående eksemplet.

 

(Vekta på ballen * ønska dosering)/ tid på å lage ballen = dosering i l/min

Eksempel               (0,8t * 5l/min) / 2min = 2l/min eller (0,75t * 4l/min) / 1min = 3 l/min