Faktorer som påvirker CV% hos slaktekyllinger

Det er viktig at CV% og slaktevekt må sees i sammenheng når produksjonsresultatet skal bedømmes. En jevn flokk med lav daglig tilvekst gir ikke nødvendigvis et godt økonomisk utbytte. Tilsvarende vil en høy snittvekt ikke nødvendigvis innebære en lav CV%. Har en to flokker med lik slaktevekt kan fort CV% være forskjellig mellom flokkene, se figur 1.

FAKTORER SOM PÅVIRKER CV% FØR INNSETT

Flere faktorer er avgjørende for lav CV% på daggamle kyllinger: Jevnhet på oppalsdyr, broilermødre, rutiner og forhold rundt lagring av egg, ruging og klekking.

En annen faktor som er viktig, men utenfor bondens kontroll, er fordeling av han og hun kyllinger ettersom det ikke er kjønnssortering i Norge. Hanndyr og hunndyr har forskjellig tilvekstkurver. I prinsippet har vi da to flokker i et og samme system, derav en høyere CV% enn om flokken hadde vært kjønnsseparert. Her kan en òg observere forskjeller mellom de ulike hybrider; kjønnsortering på Ross708 er mer lønnsomt enn for hybriden Ross308 (Gous 2018).

OPPSTART – DEN VIKTIGSTE PERIODEN FOR UTVIKLING AV CV%

Startperioden er helt avgjørende for å holde flokken så jevn som mulig. Det er i denne perioden kyllingen er ekstra sårbar. Hos nyklekkede kyllinger er ikke tarmepitelet ferdig utviklet. Det er først i kontakt med næringsstoffer at tarmtottene vil utvikle seg og få større overflate. I tillegg har de ikke med seg startpakkene med mikrobepopulasjon som de i naturen ville fått av mor. Mikrobepopulasjon påvirkes derfor mer av den mikrobielle floraen som finnes i huset og av kontakten med andre kyllinger. Et godt management i denne perioden innebærer blant annet at alle dyrene raskt kommer til fôr og nok vann.

Tilveksten er størst i denne perioden; relativ til kroppsvekt. Derfor kan små variasjoner mellom dyr ha stor betydning senere i innsettet. Det er imidlertid lite litteratur på dette feltet i forhold til hvordan management i startperioden påvirker jevnheten til kyllingene.

DYRENES HELSETILSTAND UNDER INNSETTET

Dyrenes helsetilstand vil påvirke jevnheten i flokken. Dyr med infeksjoner eller andre lidelser vil helt klart få en redusert allmenntilstand, som videre gir lavere fôropptak. Det er blitt sett både tilfeller av økt jevnhet, og mer ujevne dyr ved sykdom. Ifølge Claude Toudic (2006), er det en sterk sammenheng mellom ujevne dyr og bakterielle infeksjoner tidlig i innsettet. På tilfellene der uniformiteten øker er det spekulert i om de resterende friske individene er jevnt over smittet, derav svekket i like stor grad.

HUSDYRMILJØ

Et godt husdyrmiljø er viktig for kyllingens trivsel, men òg for bondens arbeidssituasjon. Høye nivåer av CO2, ammoniakk og støv er lite gunstig. Det er blitt påpekt en negativ effekt på levendevekt og CV% ved et ammoniakknivå på og over 25 ppm (Toudic 2006). I forsøket Toudic har referert til, ble effekten på CV% først synlig etter syv uker. Problemstillingen med ammoniakk er nok mindre fremtredene i Norge da det er fokus på å bevare et tørt strø i huset. Som en konsekvens av dette managmentet er ammoniakknivåene lave.

Temperaturforskjeller i slaktekyllinghuset er blitt foreslått som en årsak til ujevne dyr (Gous 2018). Temperaturen vil variere til en viss grad i kyllinghuset, avhengig av hvor godt ventilasjonssystemet fungerer. Uriktige innstillinger kan føre til dårlig luftskifte og kulderas. Er dyretettheten for høy kan dyrene slite med å komme seg bort fra varme eller kalde områder, som videre kan redusere kyllingens evne til vekst. (Gous 2018). Hvor stor effekt dette faktisk har på CV% er mer usikkert.