Fôr, marginer og livsglede

Nettofôr, to- eller tre vekstfôr? Hva er optimalt for å få best mulig økonomi ut av kyllingproduksjonen? Kyllingbonde Sveinar Vadla er så nøyaktig som mulig, tester og optimaliserer, men mener selv at han fortsatt har litt å gå på.

Det er en kald vinterformiddag i Årdal i Ryfylke. Kyllingbonde Sveinar Vadla (39) tar seg en kopp kaffe på kjøkkenet før han skal inn i kyllinghuset og sjekke
kyllingene.

– Når jeg sitter her nå og nyter fleksibiliteten og livsstilen det er å være bonde på heltid, kunne jeg aldri hatt et annet liv. Kyllinghuset har vært min hovedinvestering på gården så langt. Jeg måtte investere for å få god omsetning og økonomi i driften, forteller han.

 

Sjekker daglig: Kyllingene til Sveinar Vadla i Årdal i Ryfylke er en liten uke unna slakt. Kyllingprodusenten sjekker kyllinghuset flere ganger daglig for å få best mulig resultat.

 

SÅ NØYAKTIG SOM MULIG


Vadla ligger litt under den årlige konsesjonsgrensa på 280.000 kylling i året. Da han bygde kyllinghuset var grensa noe lavere. Det gjør at han har rundt åtte innsett årlig. Fjoråret bar preg av litt overproduksjon, og han fikk rundt 45 øre i trekk per kylling. I dag er han så nøyaktig som han kan, med beregning av fôr, luft, vann og inneklima i konstant fokus.

– Jeg sjekker innsettet flere ganger daglig og går gjennom tallene på pc-en. Samtidig har jeg en nabo som har en omtrent identisk produksjon som meg, slik at vi hele tiden kan sammenligne resultatene. I forrige innsett hadde vi samme klekking, samme fôr og lik innstilling på natt og dag. Likevel var resultatene ulike.

Ved hjelp av Fiskå Mølles produktsjef på kylling, Marcus Søyland, har Vadla testet fasefôring og brukt tre fôrtyper i produksjonen. Han har testet lavenergifôret Toppkylling Netto og høy-energikonseptet med Toppkylling 1, 2 og 3. Netto er en ekstensiv fôrblanding, dette gir lav fôrpris men noe høyere fôrforbruk og potensielt lavere slaktevekt.

– Nettofôret koster mindre, noe som kan lønne seg hvis vi får betalt etter målvekt. Jo nærmere målvekta vi er, jo bedre kilopris får vi. Jeg har troen på et pris-system som belønner kylling med moderat vekst. Det vil kunne bidra til bedre bein- og hjertehelse, som på sikt vil føre til mindre kassasjon og dødelighet. Mindre svinn er alltid positivt for økonomien.

 

Må strekke seg: Kyllingprodusent Sveinar Vadla passer stadig på å holde vannrekkene høyt nok oppe, slik at kyllingene strekker hals for å drikke.

 

DEN STORE SATSINGEN


Det er ikke så mange år siden Sveinar Vadla fant ut at han skulle satse. Satse på gården i Årdal og satse på kyllingproduksjon. Etter flere år i Bergen, der kona tok sin utdannelse og han selv jobbet med ingeniør- og prosjektstyring i olja, flyttet de hjem til Årdal.

– Vi flyttet hjem fordi vi hadde lyst til å bo i bygda, nær familie. I utgangspunktet var det uaktuelt å bli bonde. Etterhvert syntes jeg det var trist å bo på en gård uten drift, samtidig som jeg ønsket å styre min egen jobbhverdag. Vi bestemte oss for å gi gårdsdrift et realt forsøk.

I 2012 overtok han gården etter foreldrene, kjøpte ut søsken og investerte i en ny hverdag. Kona, som også er fra Hjelmeland, var enig i å etablere seg i bygda og på hjemgården til Sveinar sammen med deres to barn. Vadla startet med kyr, sau og litt slaktegris, men fant raskt ut at han måtte investere for å gjøre driften lønnsom. Et nytt kyllinghus ble løsningen.

 

Gode anbefalinger: Kyllingprodusent Sveinar Vadla (t.v) blir anbefalt å bruke flerfasefôr av Fiskå Mølles produktsjef på kylling, Marcus Søyland.

 

ÅTTE INNSETT ÅRLIG


Inne i kyllinghuset er de rundt 23.000 kyllingene på dag 29 og en god uke unna slakt. Vanlig slaktealder er 32-35 dager. Det er stille, og kyllinghuset holder 22 grader. Vadla passer stadig på å holde vannrekkene høyt nok oppe, slik at kyllingene strekker hals for å drikke. Han har også installert ramper for å stimulere til aktivitet og forhindre beinproblemer.

De vokser godt, men ligger litt under på vektkurven. Kyllingen hadde lagt på seg godt dagen før, men vekstkurven var visst litt bedre i går enn i dag. Dødeligheten totalt ligger på 3,2 prosent. Han er fornøyd med utviklingen på flokken, men synes godt de kunne vært litt tyngre.

– Vi ler av at jeg konkurrerer med naboen, men det er veldig greit å kunne sammenligne. Han har hatt det litt kaldere enn meg. Jeg har kjørt med rimeligere fôr. Det er vanskelig å si hvem som leder nå, så det blir spennende å se slakteoppgjøret, smiler han.

– Vårt ansvar i Fiskå Mølle er å levere fôr som gir best mulig resultat for bonden. Sveinar styrer lys, fôr, vann, aktivitet og temperatur, så kommer vi med innspill på fôr og styringsdelen. For bøndene handler det mye om fôrkroner per kilo kylling. Da må vi levere så optimalt som mulig på fôret, sier Marcus Søyland i Fiskå Mølle.

 

Full kontroll: Sveinar styrer lys, fôr, vann, aktivitet og temperatur, så kommer vi med innspill på fôr og styringsdelen, Marcus Søyland i Fiskå Mølle.

 

TREFASEMODELLEN TIL FISKÅ MØLLE


– For meg er det hele tiden en balansegang og vurdering. Det jeg taper på tilvekst, kan jeg ta igjen ved å spare penger på fôret jeg velger. Alt henger sammen, sier Vadla. Når kyllingene er ti dager gamle går de over på vekstfôr. Fiskå Mølle sitt fôr leverte best på fôrkroner per kilo kylling gjennom hele 2018, noe som ifølge Søyland viser at trefasemodellen er smart for de som vil prøve det ut.

– Fôret vi anbefaler handler om å trappe gradvis ned på proteinkonsentrasjonen og gradvis opp på energi. Dette gir en lavere pris på fôret totalt, uten store tap på tilvekst eller for høy fôrfaktor. Fasefôring er et velkjent konsept, og jeg er helt overbevist om at bonden får bedre fôrøkonomi på denne måten, sier Søyland.

Ved å holde kyllingen på intensivt fôr med høy konsentrasjon av protein og energi, kan fuglen vokse raskere. Det kan også resultere i høyere kassasjon og dødelighet, økt tråputeproblematikk og defintivt dyrere fremfôringskostnad, mener Søyland. Hvis kyllingen vokser for fort på kort tid, kan den få problemer med å stå på beina. Den kan få vann i buk og en for stor kropp i forhold til hjertet. Selv om man ikke kan styre avl og genetikk, kan fôret likevel påvirke dyrehelsa.

– Kyllingbønder er generelt opptatt av god dyrevelferd. Det handler om små marginer, og det er det som avgjør om det er god drift eller ei. Når produsenten er flink, er det heller ingen dyr som lider. Vadla sjekker hele tiden om fuglene spiser godt nok, om de drikker som de skal og om de vokser som de bør. De små tingene i produksjonen kan gjøre den store forskjellen i økonomien, fortsetter han.

– Fang opp signaler i huset så tidlig som mulig. Snakk med oss om fôr og kontakt dyrlegen når det er nødvendig. Da har produsenten kommet langt.

 

 

«Kyllingbønder er generelt opptatt av god dyrevelferd. Det handler om små marginer, og det er det som avgjør om det er god drift eller ei.»

 
ØKONOMI OG LIVSGLEDE


Vadlas nøyaktighet og bakgrunn fra prosjektstyring kommer godt med i kyllingproduksjonen. Selv om han ofte har hodet inne i produksjonen, er han glad for veivalget han har gjort i livet.

– Fordelene med å være bonde på heltid er mange, men fleksibilitet og kontroll over din egen hverdag er kanskje de største. Det er helt klart en krevende hverdag, men variasjonen og utfordringene i de forskjellige oppgavene gjør dette til en veldig spennende jobb.

 

 

Vil du vite mer om fôring av kylling?


Marcus Søyland, Produktsjef fjørfe
Telefon: 988 26 717
E-post: marcus.soyland@fiska.no


ROGALAND OG AGDER
Jarle Hole, Selger og kraftfôrkonsulent
Telefon: 911 13 461
E-post: jarle.hole@fiska.noTelefon: 988 26 717
E-post: marcus.soyland@fiska.no