Fjørfeprodusenter, fôrkonsulenter og dyrleger observerer periodevis flokker som ikke følger vekstkurven sin, eller som har et svekket fôropptak, uten at det kan forklares av et tydelig sykdomsbilde med høy dødelighet og blodig avføring.
Nekrotiserende enteritt og koksidiose er sannsynligvis noen av de vanligste tarmsykdommene hos fjørfe. Nekrotiserende enteritt i broilere er forårsaket av bakterien Clostridium perfringens. Denne bakterien produserer et toksin (NET B) som har evnen til å lage hull i cellene som ligger i tarmveggen til kyllingen. Å lage hull i cellene i tarmveggen er en essensiell del av sykdomsutviklingen da bakteriene ikke kan utføre sitt livsløp om ikke skade på tarmen finner sted. Koksidie parasitter som Eimeria sp. bidrar til å skade tarmen, ved utbrudd av koksidiose dannes det skade på slimlaget (mukosa) i tarmen. Koksidiose er en forløper og predisponerende faktor for Nekrotiserende enteritt (N.E). Både nekrotiserende enteritt og koksidiose kan oppstå i en flokk uten kliniske symptomer. Om undersøkelser skal utføres for å redegjøre om det kan være en subklinisk enteritt må det avlives mange fugler, dette for å gjøre makroskopiske utredninger som kan gi en presis sykdomsdiagnose.
Fjørfeprodusenter, fôrkonsulenter og dyrleger observerer periodevis flokker som ikke følger vekstkurven sin, eller som har et svekket fôropptak, uten at det kan forklares av et tydelig sykdoms bilde med høy dødelighet og blodig avføring. Ofte vil flokken ha et uvanlig høyt vanninntak og bløt avføring. For fjørfeprodusenten er en vanlig observasjon vått og klebrig strø.
En gruppe vitenskapsmenn fra Universitet i Ghent i Belgia, har arbeidet med denne problemstillingen. De samlet tarminnhold og avføring fra kyllinger med nekrotiserende enteritt og koksidiose. Gjennom en stor studie av protein innhold i avføring/tarminnhold var det mulig for dem å identifisere såkalte markører. En markør i denne forstand vil være en komponent i avføringen som sier noe om sykdomsbildet i fuglen. De fant ut at et glycoprotein som kalles Ovotransferrin, som forøvrig også finnes i store mengder i eggehvite, kunne si noe om tarmhelsen. Når det var stor skade på tarmveggen fantes det også store mengder ovotransferrin i tarminnhold og avføring. Når skaden var liten var det tilsvarende små mengder ovotransferrin i tarminnhold og avføring. Disse forskerene mener at man kan bruke ovotransferrin som en markør for å nettopp si noe om svikt i tarmveggens integritet og potensielt hvor stor svikten er. Dette vil bidra til at man slipper å avlive store mengder fugler for å si noe om sykdomsbildet. Det vil også potensielt kunne brukes for å måle inflammasjon i tarmen på et tidlig stadie og vil være et kjempenyttig verktøy for å sette en tidlig diagnose. En tidlig diagnose vil bidra til at en veterinær kan iverksette behandling eller tiltak som vil bidra til å forbedre dyrevelferd og redusere økonomisk tap.
Per idag er det ikke en enkel måte å gjennomføre en slik analyse på, og det må hensyntas at dette er et universitetsstudie som hadde som mål å nettopp finne en markør. Konsekvensen av disse forsøkene er at det nå arbeides med å utvikle praktiske verktøy som kan brukes ute i felten hos fjørfeprodusenten. På sikt ser man for seg at man kan bruke mobilen og et kit for å kjøre avanserte analyser på tarminnhold i fjøset. Dette vil bli et stor løft for produsenter, veterinærer og fôrbransjen. Det er en meget spennende utvikling, som bare vil fortsette i takt med at hverdagslige digitale verktøy som mobiltelefoner blir mer sofistikert.
VIL DU VITE MER OM FÔRING AV KYLLING?Marcus Søyland, Produktsjef fjørfe ROGALAND OG AGDER |
Kilde:
Goossens, E. Debyser, G, Callens, C. De Gussem, M. Dedeurwaerder, A. Devreese, B. Haesebrouck, F. Flugel, M. Pelzer, S. Thiemann, F. Ducatelle, R. Van Immerseel, F. (2018). Elevated faecal ovotransferrin concentrations are indicative for intestinal barrier failure in broiler chickens. Veterinary Research, 49:51.