Etter nesten tretti år som melkebonde byttet Jens Anders Bolstad beite og ble rådgiver for Østmøllene. Nå hjelper han bønder på Østlandet med optimalisering av fôr og drift.
– Den største delen av jobben min som bonde går ut på å analysere det jeg gjorde i går, se på resultatene i dag og legge planer for hva jeg skal gjøre i morgen, sier Hans Martin Snopestad og ser ut over det nye og moderne robot-fjøset på Mjølnerød gård i Halden. I 2015 ble han hedret med Sølvtine fra Tine for å ha levert elitemelk sammenhengende i femten år.
Far og sønn: Knut Erik Snopestad (28) jobber i fjøset så mye han kan, og skal etterhvert ta over gården som Hans Martin Snopestad driver i dag.
– For å lage god melk må kuene være friske og få riktig fôr, derfor følger vi tett med på hvordan hver ku har det, sier han.
Da Snopestad for et par år siden ønsket å skifte kraftfôrleverandør, kontaktet han Østmøllene, og kort tid etter fikk han besøk av Jens Anders Bolstad. Han er rådgiver og fôrkonsulent i Østmøllene og for Fiskå Mølle Flisa, og har flere års bakgrunn som fullfôr-rådgiver for J-O Brink Sweden. I dag gir han fri rådgivning til storfe- og melkebønder på Østlandet som ønsker veiledning rundt valg av kraftfôrtype og -mengde, eller hjelp til å legge en strategi for best mulig utnyttelse av gårdens fôrressurser.
– Bønder har ulikt fokus og ulike produksjonsanlegg. Østmøllene og vi som rådgivere forsøker å bidra så godt vi kan slik at kundene lykkes med sitt dyrehold, sier Bolstad.
«Ved å disponere to ulike kraftfôrslag i besetningen er det lettere å tilpasse fibermengde, energi og proteinkvalitet i totalrasjonen til hvert enkelt dyr.»
På Mjølnerød gård var det først og fremst pelletskvaliteten Snopestad ønsket å forbedre, men sammen med Bolstad har han også hatt en gjennomgang av fôringsstrategiene for de ulike dyregruppene.
– Generelt ønsker jeg å være en diskusjonspartner som kan bidra til at bonden tar et bevisst grep og får god kontroll over produksjonen sin, sier Bolstad. Han legger til at fôrplanlegging er en kontinuerlig prosess, men av og til ønsker bonden raske og konkrete svar.
– Ja, da er det gjerne kort tid til kraftfôrbilen skal være her, og jeg er litt sent ute. Ofte må jeg gjøre en justering i fôret og så vil jeg gjerne høre om Jens Anders er enig før jeg bestiller, sier Hans Martin Snopestad, som er veldig fornøyd med å ha kort vei til mølla.
– Er det krise så kommer jo kraftfôret så fort de får laget det.
Friske kyr: "For å lage god melk må kuene være friske og få riktig fôr, derfor følger vi tett med på hvordan hver ku har det"
Mjølnerød gård har nylig inngått avtaler som gir økt melkekvote for 2020. Planen er å øke leveransen med over hundre tonn melk i året, til cirka 400 tonn, og da må det legges en ny strategi.
– Vi har vel snaue hundre dyr, hvorav 38 melkekyr som melker akkurat nå. Jeg har plass til 45 kyr, så det tallet skal vi jobbe med å nå, og i den prosessen kommer jeg nok til å trenge et enda tettere samarbeid med Jens Anders, sier Snopestad.
Kuene hans får påfyll av grovfôr to ganger om dagen ved bruk av enkel avlesservogn som kjøres på fôrbrettet. Kraftfôret tildeles i egen automat, i tillegg til i melkeroboten. I dag fôrer Snopestad med samme kraftfôrslag i begge fôrstasjoner, men dette er noe han nå vurderer å endre.
– Ved å disponere to ulike kraftfôrslag i besetningen er det lettere å tilpasse fibermengde, energi og proteinkvalitet i totalrasjonen til hvert enkelt dyr, sier Bolstad.
Kvaliteten på melken testes når den leveres, og er det avvik i resultatene tar Snopestad en telefon til Bolstad, slik at neste leveranse av kraftfôr kan tilpasses bedre.
– Bonden har gjerne fire til seks ulike grovfôrkvaliteter som det fôres med gjennom ulike deler av året, og målet er å finne den beste kombinasjonen av disse. Og så skal dette igjen passe med kraftfôret som Østmøllene leverer, forteller Bolstad. Han samarbeider med flere bønder, men har ikke et like tett forhold til alle.
– Det varierer veldig hva bøndene ønsker av oppfølging og hjelp, men vi forsøker å ta en prat med alle kundene våre minst en gang i året, slik at de vet at vi er der når de trenger oss.
Lukter på fôret: Jens Anders Bolstad studerer både grovfôr og kuruker hver gang han er innom, og tar gjerne med seg bonden på en runde rundt i fjøset.
Hver gang Bolstad er innom gårdene han samarbeider med tar han en titt innom fjøset for å sjekke status og om det er synlige forandringer fra forrige besøk. På fjøsrunden vurderer han dyras hold og adferd, og ser etter signaler på hvordan fordøyelsen deres fungerer.
– Noen bønder setter pris på å være med på denne runden, da de i en travel hverdag kan bli litt blinde for viktige detaljer i eget fjøs, sier Bolstad.
En visuell vurdering av kuruker og grovfôr kan også si mye om fôringen i det aktuelle fjøset, og en studie av møkka gir en god indikasjon på hvor godt fôrplanen fungerer.
– Mengden ufordøyde partikler i møkka bør ikke være for stor. Energien i grovfôrets fiber skal jo i størst mulig grad havne på melketanken og slett ikke i møkkakjelleren, sier Bolstad.
Økt melkekvote: I 2020 er målet å øke fra 38 til 45 melkekyr på Mjølnerød gård.
Ute på gårdsplassen tar Jens Anders Bolstad prøver av tre av rundballene som står inntil gjerdet. Prøvene sendes til analyse, og en drøy uke senere får han svar fra Eurofins med tall på både tørrstoff- og næringsinnhold.
– Resultatene fra analysen er med på å avgjøre hvilket kraftfôr bonden skal bruke. Tørrstoffinnholdet kan betyr en del for gjæringskvaliteten på fôret og for fôropptaket til kua. Fortørking til opp mot førti prosent tørrstoff er bra, for tørt fôr kan føre til tap av viktige næringsstoffer under innhøsting, samtidig som smakelighet og fordøyelighet kan synke, forteller Bolstad.
På Mjølnerød gård har Hans Martin Snopestad full kontroll på rundballelageret sitt, med dato og opprinnelsessted. Det er avgjørende for å ta kontroll over fôringen, og gir ham mulighet til å justere grovfôrrasjonene underveis.
– Jeg er ikke stolt av disse rundballene. Det var dessverre dårlig vær under høstinga, så de er for bløte. Vi kan forutse ganske mye, men hvordan været er dagen vi høster er vanskelig å gjøre noe med. Men det lukter heldigvis friskt, sier Snopestad, som innrømmer at han er ekstremt opptatt av å teste og prøve ut fôr for å finne den optimale kombinasjonen.
– Det hører jo med når man er bonde, ikke minst fordi jeg vet hvor store konsekvenser det kan få. Kvaliteten på melka er avgjørende for hva Tine betaler. Går fôret fort gjennom fordøyelsessystemet til kua, blir det gjerne lavere fettprosent i melka, og da synker prisen per liter, sier Snopestad, som ofte tilbringer lange dager i fjøset.
– Spør du kona så er jeg altfor mye i fjøset, det er ikke sjeldent at jeg fortsatt sitter og studerer tallene når kvelden kommer.
Hyppige fôrprøver: Jens Anders Bolstad tar fôrprøver fra flere forskjellige rundballer før han sender inn samleprøven til analyse der tørrstoff og næringsinnhold måles. Resultatene av analysen er avgjørende for valg av kraftfôr
VÅRE RÅDGJEVARAR HJELPER DEG MED TILRÅDINGAR OM DRØV.
Østlandet: Jens Anders Bolstad Rådgiver drøvtygger 911 57 297 jens.anders@ostmollene.no |