Veien er lang fra avl til ferdig kyllingfilet i butikkhyllene. Oppal og rugeegg- produksjon krever høy presisjon. Møt to produsenter som jobber hardt for bedre dyrevelferd og optimal ytelse i norsk slaktekyllingproduksjon.
Haukalivegen snor seg langs vatnet mot Haukali i Forsand. Lave skyer henger over høgreiste fjell. I eventyraktige omgivelser på Haukali gard holder en av fylkets seks oppalere til. Utmerkelser fra skotske Aviagen henger på rekke og rad på veggen i kontoret. Elsa og Gunleif Haukelid er på verdenstoppen i oppal.
– Vi kjenner et stort ansvar. Konsekvensene er store om en flokk skulle svikte. Vi jobber ikke kun for egne resultater, sier Elsa Haukelid.
Jobber sammen: Gunleif og Elsa Haukelid har ansvar for hver sitt oppalshus.
Kyllingen skal gjennom fire generasjoner før den når norske butikkhyller. 15 elitedyr i Skottland er opphavet til store deler av norsk slaktekylling. Besteforeldre-dyra ales opp i Sverige, før rugeeggene klekkes ved Nortura Samvirkekylling i Våler. Herfra sendes de daggamle kyllingene til Haukelid og andre oppalere i landet. Fiskå Mølle kom inn på markedet med kraftfôr for oppal og rugeegg i fjor vår. Müeslifôret består av grove partikler med hele korn, for bedre kråsstimulering og næringsopptak. Tonnasjen er liten, men svært viktig i norsk kyllingproduksjon. Én flokk er opphavet til en million slaktekylling, og sørger for en verdiskapning på 45 millioner kroner. Et viktig grunnlag blir lagt hos ekteparet Haukelid i Forsand.
– Det er et tøft produksjonsløp, du må være på hele tiden. Men det er utrolig spennende, vi lærer stadig noe nytt, sier produsentene.
Gunleif og Elsa Haukelid tok over heimgården hans i 2004, med 200 vinterfôra sau og 16 stuter. Samme år satset de på verpehøns, før det første oppalshuset sto klart i 2008. Fem år senere klippet de snoren på nok et oppalshus, og begge gikk over til å jobbe fulltid på gården. Nå har de ansvar for hver sitt hus. Hennes er dobbelt så stort som hans, og huser to flokker. Sammen er ekteparet opphav til rundt seks millioner slaktekylling hvert år.
– Det er en fordel å ha to hus som kan sammenlignes. Vi hjelper hverandre og lærer mye av hverandre. Samtidig blir det alltid litt konkurranse oss imellom, sier Gunleif og ler.
– Det kan være fint å se flokken med nye øyne. Det er godt å diskutere med en som kan faget, sier kona.
Müesliför: Flokken spiser rett fra gulvet.
Gunleif har 7500 høner og 700 haner av rasen Ross 308 fordelt på 1200 kvadratmeter. Nå er flokken 15 uker, og skal snart videre til rugeeggprodusenten. Han tester det nye müeslifôret fra Fiskå Mølle, og fôrer automatisk med spinnfeeder, som sprayer fôret ut i dyrerommet. Flokken pikker og spiser rett fra gulvet.
– Det er en naturlig atferd hos høna, sier bonden.
Produsentene går alltid to daglige runder i huset i forbindelse med fôring. I starten av innsettet er de inne hver tredje til fjerde time, hele døgnet. Da foregår fôringen manuelt. Etter tre uker veies og sorteres flokken etter størrelse. Målet er jevn kvalitet, lik kjønnsmodning og god eggvekt. Hanene skal være høgreiste med langstrakte bein for å klare parringen.
– Det ser veldig bra ut. Hanene er der de bør være, konstaterer Gunleif, og legger til:
– Det er veldig spennende å teste ut et fôr som kan gi bedre resultater og bedre dyrevelferd.
– Her ser dere hele korn i kråsen.
Utviklingssjef på kraftfôr i Fiskå Mølle, Harald Hetland, viser frem en fyldig krås. Den lille kråsen, hønas muskelmage, har stor betydning for tarmfunksjonen. Med grovere partikler i fôret blir kråsen stimulert, og fuglen får bedre metthetsfølelse. Det gir langsommere næringsopptak og jevnere blodsukker gjennom døgnet.
– Den kråsen imponerer meg, sier Bjørn Gunnar Stalsberg, spesialrådgiver på fjørfe i Nortura. Han jobber tett med oppalere og rugeeggprodusenter på Øst- og Vestlandet.
– Dette bidrar til bedre dyrevelferd. Langsommere fordøyelse gir roligere atferd. Harald Hetland er landets fremste ernæringsspesialist på fjørfe, og det er riktig sted å teste fôret hos så dyktige produsenter som Haukelid. Dette er veldig spennende, sier spesialrådgiveren.
Både Gunleif og Elsa Haukelid merker forskjell på flokken etter overgang til nytt fôr.
– Det er en fordel at vi jobber tett med to flokker, da kan vi sammenligne oss imellom. Vi opplever at det er roligere i dette huset, det er en annen lyd her, sier Elsa, som fortsatt fôrer med pelletsfôr i sitt hus.
Fin krås: Her ser du tydelig hele korn i kråsen.
Imponert: – Forsøket er veldig spennende, sier spesialrådgiver Bjørn Gunnar Stalsberg i Nortura (t.v.).
Det nærmer seg avreise for flokken. Om tre uker sendes alle av gårde til rugeeggprodusenten. Hanene drar en uke før for å tilpasse seg nytt hus og nye rutiner, før de får selskap av hønene og starter befruktning på naturlig vis.
– De mister litt hodet når hønene kommer, sier Elsa Haukelid og smiler.
Les saken Harmoni i hønsehuset her
Har du spørsmål om fjørfefôr?
Kontakt:
Harald Hetland, utviklingssjef
Mob: 906 40 620
E-post: harald.hetland@fiska.no