Slaktekylling får servert kraftfôr med blåskjellprotein når Fiskå Mølle starter nytt fôringsforsøk ved Fjørforsk på Ås.
Kan vi bli selvforsynt med forråvarer til kylling i Norge? Det får vi snart svar på.
Fiskå Mølle er over halvveis i blåskjellprosjektet BlueMusselFeed, som ser på blåskjellets potensial som proteinråvare til slaktekylling. I november går vi i gang med konkrete forsøk ved Fjørforsk på Ås.
– Vi skal teste høy innblanding av blåskjellprotein i kraftfôret. Kyllingen vil få halvparten av proteinet fra blåskjell og resten fra norsk korn. Vi forventer god appetitt og normalt fôropptak og tilvekst, sier Hilde Faaland Schøyen, fagsjef råvarer i Fiskå Mølle.
Hun leder blåskjellprosjektet, som er et samarbeid mellom landbruk- og havbruksnæringen. Fiskå Mølle leverer kraftfôr til både Nortura og Norsk Kylling-produsenter, og jobber sammen med begge slakteriene for å utvikle nye norske fôrråvarer. Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr har mål om å realisere 300.000 tonn nye, norske fôrråvarer innen 2034.
Blåskjell kan bli en viktig del av løsningen.
- Blåskjell er som et kinderegg, og er svært godt egnet som ingrediens til dyrefôr. Selve blåskjellkjøttet inneholder mye protein av god kvalitet. Blåskjellproteinet er et godt ernæringsmessig alternativ til soya. Skallet egner seg som kalsiumkilde. I tillegg har blåskjell god smakelighet og inneholder sunne omega-3 fettsyrer, sier Schøyen.
Næringsstoffer som fosfor og nitrogen renner ut i havet og fortynnes. Disse skaper problemer som overgjødsling og algeoppblomstring i havet. Blåskjell er svært effektive filtreringsorganismer. De fungerer som naturens egen renseteknologi, samler opp næringsstoffer i havet og omdanner dem til råvarer som er godt egnet i dyrefôr.
– Vi må lære oss å bruke naturens egen teknologi for å samle opp næringsstoffene i havet. Blåskjell er en robust og effektiv løsning for å få næringsstoffene som er tynnet ut i havet tilbake i matsystemet. Blåskjell kan være en del av løsningen for en enda mer bærekraftig matproduksjon i Norge, sier Schøyen.
Storskala produksjon av blåskjell vil være arealkrevende. En sammenlikning av dyrket protein per arealenhet, viser at vi potensielt kan få ut omtrent dobbelt så mye protein fra blåskjell sammenlignet med dyrkning av korn og belgvekster i Norge. Slik sett har blåskjell stort potensial som proteinråvare.
– Likevel er arealkravet stort, og det er et behov for et perspektiv hvor dette økte arealbehovet forankres i forvaltningen, understreker fagsjefen.
Figur: Dyrket protein per arealenhet
Fiskå Mølle er med i blå-grønt-fôr-fôrum, et samarbeid mellom aktører i havbruk og landbruk, som ble presentert under konferansen AquaNext i Stavanger i juni. Schøyen peker på at hav og land må samarbeide for å finne løsninger for nye norske fôrråvarer.
– I landbruket er vi vant til å tenke balanse i næringskretsløpene, og dyrke jorda, år etter år. Denne erfaringen kan vi bidra med når vi skal etablere storskala dyrkning av proteinråvarer i sjøen. Blått og grønt må samarbeide, og begge har stryker å bidra med: blå industri har kompetanse på arbeid i sjøen, som er et vesentlig mer krevende medium enn landjorda, mens vi i landbruket har lang kunnskap på dyrkning og sirkularitet, sier Schøyen.