På grunn av tørre forhold mange steder, og seinere flom og våte forhold, frykter mange at det kan bli mangel på grovfôr, også til hest. Det kan lønne seg å begynne planleggingen av fôringen frem mot neste år.
Tekst: Håvard Winther Storler, fagsjef hest
Foto: Shutterstock
Det er fullt mulig å klare seg bra med begrenset mengde høy og ensilasje. Man bør skaffe seg oversikt over hva man har, eller kan klare å få tak i, så tidlig som mulig, for så å legge en plan for å fordele dette utover sesongen. Slik unngår du at høy og ensilasje brukes opp, og til slutt må gå over til å kun fôre med alternative grovfôrkilder.
Hesten trenger grovfôr for å få fiber til fordøyelsessystemet, for å fylle opp magen og føle seg mett, og for å få i seg en del av næringsstoffene den trenger. Næringsinnholdet i grovfôr varierer, og derfor anbefales en grovfôranalyse som vil gi oversikt over ulike næringsstoffer i fôret. For å dekke hestens behov, gi riktig mengde og supplere med egnet kraftfôr ved siden av, er dette spesielt relevant dersom du mangler grovfôr og må gi ulike typer. Høy og ensilasje deles inn i fem H-klasser, der H5 har det laveste energiinnholdet, mens H1 har høyest energiinnhold.
Hesten trenger en viss andel fiber, men det går an å dekke behovet med annet fôr enn høy og ensilasje. Ulike typer halm og frøhøy vil da være de vanligste alternativene å supplere med ved siden av. Ved å redusere andelen høy eller ensilasje, kan mengdene av forskjellige grovfôr fordeles utover i sesongen.
Det er også mulig å bruke ammoniakkbehandlet halm. Du bør unngå grønne bladmasser i halmen ved behandling. Halmen bør luftes før fôring da den har en sterk lukt. Det har vært gjennomført forsøk på NMBU med fôring av ammoniakkbehandlet halm til hest i trening med gode resultater.
Det er også mulig å redusere mengden grovfôr hesten får, men hesten trenger en minimum mengde fiber. En tommelfingerregel er 1,5 kilo per 100 kilo hest per døgn. Det er viktig å sørge for at hesten får minimum denne mengden fiber. Om man kompenserer fiberkravet med annet fiberrikt fôr, for eksempel betfiber, kan man gå ned til 1 kilo per 100 kg. Dette må være en individuell vurdering for den enkelte hesten. Ved fôring med betfiber er det viktig å vanne det ut på forhånd slik at det ikke sveller i magen til hesten. Det anbefales minst 5 deler vann per liter med betfiber. Andre alternative fiberkilder er luserne-pellets, graspellets, havreskall og soyaskall-pellets.
Det vil være mindre næring i halm og frøhøy enn i vanlig høy. Derfor bør en beregne næringsinnholdet og kompensere med kraftfôr. Ved økt mengde kraftfôr, bør en være oppmerksom på å dele dette opp i flere måltider. Til en voksen hest på 500 kilo, bør en ikke gi mer enn 1-1,5 kilo kraftfôr per måltid. Men det er en tommelfingerregel, og det vil avhenge av hestens vekt.
Dersom du er nødt til å fôre hesten annerledes det kommende året enn du pleier, er rådet å skaffe deg oversikt over hva hesten skal få, og hva den trenger. Det finnes egne fôrberegningsprogrammer, vi i Fiskå Mølle bruker PC-Horse som et supplement til våre egne verktøy.
Spør oss gjerne om råd og hjelp til å sette opp fôrplaner. Det er som sagt viktig å vite hvor mye grovfôr en har mulighet til å gi, og hvor mye hesten vil komme til å spise. Tørr halm er lite appetittvekkende og dessuten tungt fordøyelig, så det er vanskelig å vite hvor mye hesten vil ete. Det krever en viss erfaring å forutse dette, så det er anbefalt å søke hjelp og be om råd fra erfarne hestefolk, eventuelt også fra veterinæren din.