Melkebonde Jan Halvard Aase i Egersund kan skilte med en gjennomsnittlig fettprosent på 4,9 i 2022. Han er en av flere Fiskå-kunder med betydelig økning i tørrstoffinnhold i melka. Det lønner seg!
Tekst/foto: Maren Nordbø
Snøen ligger som et melisdryss over tunet på Åse i Egersund. Det er 17 år siden Fiskå Fôrum sist besøkte melkebonde Jan Halvard Aase. Den gang var fjøset fra 1972 oppgradert til folkefjøs med ny løsdriftsavdeling. I dag er 59-åringen fortsatt like fornøyd med opplegget. Han viser vei ned i sin tandem melkestall fra Delaval. Stallen gir rom for å melke seks kyr om gangen. Her har bonden god kontakt med dyra. Han kjenner hver ku i besetningen. Jan Halvard melker gladelig en time morgen og kveld, og drømmer ikke om melkerobot.
– Dette fungerer optimalt. Jeg ville ikke valgt robot om jeg fikk muligheten. Jeg foretrekker mer plass rundt melkestallen fremfor en motorvei ved fôrbrettet. Jeg synes ikke en traktor har noe å gjøre inne i fjøset, sier bonden, som produserer 340.000 liter melk med to innleide kvoter.
59-åringen leverer høyt på både tørrstoff og ytelse med sin Holstein-besetning.
Årets første måned viser en gjennomsnittlig fettprosent på hele 5,1 på Åse. Fjoråret ga mersmak – med et gjennomsnittlig fettinnhold på 4,9 prosent, protein på 3,6 prosent og urea på 5,6. Fettbetaling i norsk melk har økt jevnt siden 2018. I fjor fikk bøndene betalt ni øre ekstra per tidels prosent og liter. Fett- og proteintillegget ga derfor Egersund-bonden en hel krone ekstra per liter levert melk i fjor. Han er en av flere Fiskå-kunder som melder om stabilt høyt tørrstoffinnhold i produksjonen.
– Våre rådgivere får stadig tilbakemeldinger fra nye og eksisterende kunder som opplever høyt tørrstoffinnhold i melka. Vi ser at vårt kraftfôr-sortiment kombinerer godt med bøndenes grovfôr, og resulterer i høyt nivå tørrstoff. Her er det utrolig mye å hente på ekstra tillegg, sier Leif Malvin Eggebø, rådgiver drøv i Fiskå Mølle.
– 2022 var et godt år. I økonomisk krevende tider gjelder det å hente marginer der en kan, sier Aase.
Buskapen består i hovedsak av hollandsk CRV Holstein, en rase kjent for å produsere melk med en fettprosent på rundt fire. Men bonden i Egersund gjør ryktene til skamme. Han leverer ikke bare høyt på tørrstoff, Jan Halvard
leverte i tillegg 10.000 liter melk per ku i 2022.
– Mange melkeprodusenter går over til Jerseykyr som er kjent for å produsere melk med mye fett, men med lavere ytelse. Jan Halvard klarer derimot å oppnå både høy ytelse og høyt tørrstoffinnhold i sin Holstein-besetning. Det er sterkt levert, sier Eggebø.
Tidligere år lå Aase på ytelsesstoppen i Husdyrkontrollen, men opplever for store avvik i registreringen.
– Jeg forholder meg til meieriets prøver og har sluttet å ta melkeprøver i Husdyrkontrollen. Det blir dessverre for lite representativt, sier
bonden.
De gode resultatene bygger på godt fôringsregime, en kurase med god melkeevne, god høstelinje med grovfôr av høy kvalitet, bra vommiljø og høy produksjon i besetningen. Aase gir TopLac Nøytral som har fått innblandet 20 prosent Roetopp i bulkbilen før levering, et fiberrikt kraftfôr basert på roesnitter (betepulp). Fôret gir bedre forhold i vomma.
– Jeg merker stor forskjell på tørrstoff etter at jeg startet å gi Roetopp for et års tid
siden. Tidligere lå fettinnholdet på 4,1-4,2 prosent, og økte markant etter at jeg startet med fibertilskudd. Det smaker nok godt også, de vil alltid ha mer, sier han og ler.
– Kua produserer på topp når magen er god. Selv om anbefalingene er noe lavere, er et ureanivå på 5-6 perfekt hos meg. Da har de gode mager og du får kalv i kua, legger han til. Melkekyrne får 8-12 kg kraftfôr per dag, alt etter hvor i laktasjonen de befinner seg. Fjøset er utstyrt med tre kraftfôrstasjoner. En brikke med fotoceller rundt halsen styrer tilgangen til melkestall og kraftfôrstasjoner.
– Kraftfôr-serveringen fordeles på døgnets 24 timer. Mengden kraftfôr varierer alt etter hvor mye de har spist tidligere, men de får maks 1 kilo om gangen, sier bonden.
Han kjører inn grovfôr fra bånd fem-seks ganger om dagen, og
erfarer at appetitten vekkes når fôret er ferskt.
– Med små og tette rasjoner får de i seg mer grovfôr totalt. Jeg kjører en bevisst strategi hvor det beste fôret går til de som trenger det mest. Fôringen går av seg selv, men jeg er alltid til stede for å ha oversikten, sier Aase.
Bonden drifter rundt 300 mål dyrka mark, fordelt på tre områder. Han mikser første- og andreslåtten, men blander aldri fôr fra de ulike
kjelvene.
– Jeg legger vekt på stabil grovfôr-fôring og blander ikke gras med ulik struktur. Graset slås en uke senere enn normalt for å få mer struktur og fiber. Jeg sår vanlig silofrøblanding med 10% raigras og fornyer hvert femte-sjette år, forteller
han.
Jan Halvard er svært fornøyd med melkestallen fra Delaval. Han har ordnet eget oppheng for spyleslangen.
Bonden viser frem sin egen patent for oppheng av spyleslangen. Han fukter melkestallen før melking og spyler ned når siste dråpe er på tanken. Når melkinga er unnagjort, går kyrne videre til fôrbrettet. Alt går i faste rutiner på Åse.
– Det er kjekt når alt går godt. Det er god helse i besetningen og god økonomi på toppen. Jeg har vært med i det meste av landbrukslag-og foreninger, men nå trapper jeg ned, sier 59-åringen.
Han kan se tilbake på en lang karriere i fjøset. Som 16-åring begynte han som avløser, og har vært med i drifta på gården siden melkefjøset sto ferdig i 1972. Han tok selv over etter foreldrene i 2000. Nå går hans fartstid mot slutten, og
gården er for salg på åpent marked. Bonden vil ha mer tid til å gjøre andre ting. Som å lede den skandinaviske supporterklubben til et av Englands noe mindre kjente fotballag, Luton.
– Jeg vil reise mer. Men jeg har god tid, og ser for meg å selge innen fem år. Her kan en gå rett inn i produksjonen, sier den dyktige melkebonden.
Fiskå Mølle har gjort flere tiltak for å øke tørrstoffinnholdet i melka. Klikk her for å lese mer.