– Avlingsregistrering får for lite oppmerksomhet på norske gårdsbruk, mener Audun Stålesen. Melkebonden er godt over snittet interessert i å utnytte gårdens ressurser.
Tekst/foto: Maren Nordbø
- Tredjeslåtten holder på å tørke ut. Det har jeg aldri opplevd før, sier Audun Stålesen.
På gården Nordhassel i Vanse er en uvanlig tørr og varm sommer snart tilbakelagt. Året har slått både kulde- og varmerekorder på Lista, og følgelig satt sitt preg på avlingene til melkebonden i sør. Han tar en runde i raigrasavlingene som grenser til flystripa i Vanse, og har ennå håp for sesongens tredje og siste slått.
- Jeg gikk på en liten smell med den uvanlig kalde våren, og har fått litt mindre raigras-avlinger enn jeg forventet. Men det ser fint ut her, sier Stålesen, som har sådd ettårig raigras direkte i gammel eng.
- Jeg holder raigras og timotei atskilt. Det er ingen tvil om at raigras er soleklar vinner på avlingsmengde, sier bonden.
Satset og investert
Med kroppen full av pågangsmot tok han over driften på Nordhassel Gård som 21-åring. Det resulterte i nytt slaktegrishus i 2013 og et nytt robotfjøs på 1300 kvadratmeter i 2019. Han fyller melkekvota på 350 tonn i tillegg til å produsere slaktegris i fullkonsesjon. Nå har Audun også beitende «feriegjester» fra naboen som er i gang med å bygge nytt fjøs. Sørlandsbygda Lista er kjent for sitt unike landbruksmiljø, med fremtidsretta bønder som hjelper og støtter hverandre.
- Vi er åpne og ærlige her på Lista. Da lærer vi også mer av hverandre. Ingen er tjent med å sitte på sin egen tue, sier Stålesen.
Full kontroll med fôrprøver
- Avlingsregistrering får for lite fokus. Det bør løftes opp og frem. Alle norske gårder har potensiale for større avlinger, mener bonden og utdyper:
- Det er en kjensgjerning at mange bønder ikke kjenner avlingsnivået- og kvaliteten på egne gårder. Avling er den enkeltfaktoren som betyr mest for å produsere grovfôr til lav pris, og det er mye å hente på sparte kraftfôrutgifter når avlingen er høy og du er godt kjent med både kvaliteten og størrelsen på avlingen.
Han har 170 mål selv og leier rundt 220 mål. Audun er populært kalt «kongen av grovfôr», og tar surfôrprøver av hver slått på hvert jorde. I fjor tok han ut og analyserte totalt 15 fôrprøver. Han har god kontroll på avlingsforskjellene mellom skiftene på gården, og korrigerer gjødselplanen deretter. Slik får han mest ut av potensialet til enga.
- Jeg ville ha bort synsingen. Det er gøy med skikkelig dokumentasjon av det du driver med, slår han fast.
- Hvis du kommer i en situasjon der du må søke om avlingsskadeerstatning stiller du sterkere når du kan dokumentere avlingene dine. Jeg synes det er gøy å analysere og anbefaler alle å starte med skikkelige registreringer.
Langsiktig investering
Stålesen driver rundballebasert fôring og veier baller fra hver slått. Da får han nøyaktige tall å forholde seg til i grovfôrplanleggingen. Han gir kraftfôr i robot og kraftfôrstasjon, og fôrer med TopLac Nøytral, et konsentrert kraftfôr som maksimerer surfôropptaket og melkeytelsen.
- Alt henger sammen, du må investere før du tjener penger. Det er viktig å legge en langsiktig plan på drenering, kalking, gjødsling og fôrprøver. Jeg kan bruke mine normtall og styre grovfôrproduksjonen etter dem, sier han.
- God agronomi er viktig for å lykkes. Du må se hva jorda trenger og sørge for god drenering, sier bonden.
Rådgiver Astrid Tunheim i Fiskå Mølle tar ut grovfôrprøver av andreslåtten.
Balansert gjødsling
Stålesen setter opp gjødselplan selv, basert på jordprøver og prøver av husdyrgjødsla fra egen kumme.
Stålesen blander gjødsel fra gris og storfe i en stor utekumme. Gjødselprøvene har vist lavt innhold av kalium i denne gjødsla, så han kombinerer husdyrgjødsel med 30-40kg OPTI-NK 22-0-12 på våren. Til gjødslinga før 2. og 3. slått bruker han OPTI-NK eller OPTI-NS 27-0-0.
- Det er veldig lærerikt å lage gjødselplanen selv, og jeg justerer ofte på planen i løpet av sesongen. Jeg planlegger for gjødsling til 1100-1200 kg tørrstoff som høyeste avlingsnivå, men ser at det varierer mellom sesonger og skifter. Jordprøver og gjødselprøver er ferskvare og danner grunnlaget for en god gjødselplan med balansert gjødsling. Det er viktig å tilføre jorda de næringsstoffene som blir tatt ut for å opprettholde høye avlinger over tid, sier han.
Beitesesongen går mot slutten, snart er 40 kyr klare for å komme i hus på Nordhassel.
- Det er fortsatt litt tidlig. Jeg har ennå ikke lagt strategi for innefôring. Jeg er spent på hva grovfôranalysene viser, og hva fôrplanleggerne i Fiskå Mølle anbefaler. Det kommer forhåpentligvis ikke til å bli store forandringer, smiler den erfarne bonden.