Snart skal norsk gran og furu bli en viktig ingrediens i kraftfôr til drøvtyggere. Fiskå Mølle samarbeider med Glommen Technology om fremtidens råvareproduksjon.
Det har lenge vært fokus på import av proteinråvarer som soya i norsk kraftfôrproduksjon, men også karbohydratkilder importeres i stor skala. Norge henter årlig over 70.000 tonn melasse fra sukkerrør og sukkerroe fra Latin-Amerika, Asia og Mellom-Europa. Nå skal Glommen Technology og Fiskå Mølle produsere egen melasse av norsk gran og furu.
– Dette er banebrytende teknologi som gjør det mulig å produsere melasse til konkurransedyktig pris. Det er et helnorsk produkt som styrker selvforsyningsgraden, sier utviklingssjef på kraftfôr i Fiskå Mølle, Harald Hetland.
Prosessen går enkelt forklart ut på å koke treflis under høytrykk. Da utløses en reaksjon som gjør det mulig å skille ut sukkerstoffer fra flisa. Resultatet blir en seig sirup, melasse, med 60-65 prosent sukkerinnhold, som brukes som innsatsfaktor i kraftfôr til drøvtyggere. Restfraksjonen selges som brenselpellets.
– Vi får utnyttet treflisa som er et restprodukt av trestokken. Dette er et spennende felt, og et strålende eksempel på et grønt skifte, sier Hetland.
Snur på flisa: Norge importerer 70.000 tonn melasse hvert år. Nå skal Glommen Technology og Fiskå Mølle produsere egen melasse av treflis.
I to tiår har Glommen Mjøsen Skog i Elverum forsket på bruken av trevirke i kraftfôrproduksjon. Datterselskapet Glommen Technology er etablert for å videreutvikle prosjektet. Selskapet har kjørt et testanlegg for produksjon i Elverum i to-tre år med lovende resultater. Nå kjøres et forprosjekt før det bygges produksjonsanlegg i industriell skala. Fiskå Mølle er største eier i fabrikken.
– Det gjenstår litt beregninger og forstudier, men forhåpentligvis starter byggingen allerede til høsten, sier Hetland.
Brenselpellets: Restfraksjonen selges som brenselpellets.
Fiskå Mølle har allerede testet fôret på melkekyr i Rogaland. Resultatet er lovende.
– Forsøkene viser like god smaklighet og ytelse som ved kraftfôr med importert melasse, sier Kjell-Rune Vik, produktsjef drøvtyggerfôr i Fiskå Mølle.
I vomma brytes vanlig melasse mikrobielt ned svært hurtig. Til høytytende kyr, som får store mengder kraftfôr, er dette uheldig fordi melassen øker pH-fallet og dermed svekker vommiljøet. Skogsmelasse har derimot et høyt innhold av store sukkermolekyler, som gjør at sukkeret brytes ned mer langsomt.
– Derfor har skogsmelasse gunstigere effekt på vommiljøet enn vanlig melasse. Det kan blant annet kan øke kuas opptak av grovfôr, sier Vik.
– Selv om råvaren først og fremst skal inngå i fôr til drøvtyggere, ser vi også en mulighet for å videreutvikle produktet gjennom ytterligere prosessering, og bruke det i svine- og fjørfefôr på et senere tidspunkt, sier Hetland.
Lovende resultater: Forsøkene viser like god smaklighet og ytelse som ved kraftfôr med importert melasse.
Prosessen skjer uten bruk av kjemikalier, og det eneste utslippet fra fabrikken er rent vann. I tillegg unngår en klimautslipp ved import og styrker norsk selvforsyning. Over 80 prosent av innholdet i dagens fôrrasjon til drøvtyggere består av norske ingredienser, men landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vil gjerne se en enda høyere norskprodusert andel i fôret til norske husdyr.
– Hele poenget og verdien av å ha matproduksjon i Norge ligger nettopp i å utnytte mulighetene som ligger i norske naturressurser. Jeg synes prosjektet er interessant og spennende, sier Bollestad.
– Målet er å fjerne all import av melasse. Vi er glad for å være med på dette spennende prosjektet sammen med gode samarbeidspartnere, sier Kjell-Rune Vik og Harald Hetland.
Utnytter restproduktet: Massen brukes til pellets, men kan også brukes som vekstmedium.
Har du spørsmål om drøvtyggerfôr? Ta kontakt med:
Kjell-Rune Vik, produktsjef drøvtyggarfôr
Telefon: 982 61 270
E-post: kjell-rune.vik@fiska.no