Den stille fienden

Bakterien Lawsonia intracellularis kan gi skjulte symptomer hos grisen, og forårsake store problemer i produksjonen. Heldigvis er det mye du kan gjøre for å redusere smittepresset i besetningen.

Tekst: Annelise Svindland, veterinær og Armando Oropeza, veterinær og fagsjef svin 

Lawsonia intracellularis er en utbredt patogen i svinebesetninger rundt om i verden. Nøyaktig hvor mange norske svinebesetninger som har denne bakterien er ikke kjent, men det er ikke uvanlig å påvise den hos avvent smågris og slaktegris.

En artikkel fra Veterinærinstituttet viser at 31,1 % (19/61) av smågrisene som ble obdusert i en studie som pågikk fra 2010 - 2012 og inkluderte ni besetninger (smågris og kombinert) i Rogaland hadde intestinal adenomatose (Åkerstedt et al., 2013). Denne bakterien gir veldig ofte subkliniske symptomer hos grisen. Det vil si at man ikke ser noe sykdomstegn, men at det allikevel kan påvirke grisen i form av eksempelvis redusert tilvekst og økt fôrforbruk.

Smittes gjennom avføring

Gris smittes med Lawsonia intracellularis gjennom avføring. Dette kan være direkte kontakt i en binge, eller gjennom kontaminering med avføring på skotøy, skraper, skadedyr eller til og med fluer (Zimmermann et al., 2012). Det skal en liten mengde bakterier til for at en gris blir smittet. I tillegg kan bakterien overleve relativt lenge i gjødsel (omtrent to uker). På grunn av disse egenskapene er det vanskelig å bli kvitt bakterien, men man kan gjøre mye for å redusere smittepresset i en besetning og for å styrke immuniteten til dyra slik at de er mer motstandsdyktige.

Bakterien utarter seg ofte ulikt i forskjellige aldersgrupper. Hos smågris er sykdommen generelt kjent som «tarmadenomatose» og oppstår vanligvis 2-6 uker etter avvenning. I tarmsystemet hos grisen vil det oppstå en fortykning av slimhinnen. Denne fortykningen gjør at det er vanskelig for kroppen å ta opp næring fra fôret som blir fordøyd. Konsekvent kan det oppstå kliniske symptomer som diaré, vekttap, redusert allmenntilstand og i noen tilfeller død. Diaréen er vanligvis tynn og grå-grønn i fargen. I flertallet av tilfellene vil man som tidligere nevnt ikke se noe fysisk endring på grisen, men dersom man har kontroll på fôrforbruket og tilveksten i besetningen vil man ofte legge merke til økt fôrforbruk og redusert tilvekst.

Slaktegrisen i midten viser dårlig tilvekst. Foto Armando Oropeza

Blødende sår i tarmen

Tarmadenomatose kan også oppstå hos slaktegriser den første og andre måneden etter innsett. I slike tilfeller kan grisene spise spon og grovfôr og er ikke like interessert i kraftfôr. Noen viser symptomer som diaré eller bløt avføring. Dette fører da til at tilveksten i bingen er ujevn. Slike griser som «henger igjen» bør behandles.

Den andre formen av sykdom ser man oftest hos slaktegris og ungpurker (4-5 måneders alder). I disse tilfellene utvikles blødende sår i tarmen. Dette fører til perakutte, kliniske tegn som mørk (sort) avføring, redusert allmenntilstand og at dyret blir bleikt (på grunn av stort blodtap). I noen tilfeller er tilstanden så akutt at man ikke engang ser noen tegn til sykdom før grisen er død.

Smågriser fra samme leverandør kan vise kliniske tegn i ei slaktegrisbesetning mens i ei annen besetning forblir grisene friske. Dette kan skyldes forskjeller i de to besetninger med hensyn til miljøet. Som et eksempel kan sjukdom oppstå i besetninger som har lav romtemperatur ved innsett (< 20 grader Celsius). Grisenes immunsystem svekkes, enkelte griser utvikler sjukdom og skiller ut store mengder bakterier med avføringen. Dette kan smitte over på andre individer.  

Vi har også sett noen akutte tilfeller hos drektige ungpurker rett før grising.

Diagnose post-mortem (tarm). Forskjellige grader av
lesjoner i tarmen. Kilde: University of Minnesota

Tiltak som forebygger smitte

Hva kan man gjøre for å redusere Lawsonia intracellularis-relaterte problemer i besetningen?

• Systematisk drift, følge AI/AO-prinsippet i føde-, smågris-, og slaktegrisavdelingene.
• Gode hygieniske rutiner med vask og desinfeksjon av avdelingene og utstyr. OBS! Viktig å huske på å vaske alle områder som grisen kommer i kontakt med. Dette innebærer også ganger, vogner etc. som grisen blir flyttet gjennom/via.
• Erfaringsmessig har vi sett reduksjon i tilfeller (blodig diaré, akutt død og tynne griser), ved kalking av gulvet etter vasking. Vi har ikke gjort en systematisk undersøkelse på dette, men vi har altså sett en reduksjon av kliniske tegn i både smågris- og slaktegrisavdelinger der gulvet kalkes mellom innsett. Tidligere har vi anbefalt å smøre en blanding av 1-1,5 kg hydratkalk /10 liter vann på gulvet med en kost, men nå finnes kalksprøyter som forenkler arbeidet.
•  I enkelte besetninger trengs vaksine mot Lawsonia intracellularis.
• Ha kontroll på fôringen og sikre at fôret er av god kvalitet. Ikke la fôret fermentere.
• Skadedyrkontroll.
• I noen besetninger vil det være nødvendig å kalke gulvet før hvert innsett i tillegg til vaksinasjon av grisene for å kunne kontrollere situasjonen.

Vaksinering mot Lawsonia intracellularis er relativt enkelt. Man kan vaksinere via drikkevannet, våtfôr i restløs våtfôringsanlegg eller i krybben i besetninger  med konvensjonelle våtfôrinsanlegg. Ta kontakt med din besetningsveterinær for mer informasjon om dette.

Jevne og fine griser etter vaksinering. Foto: Armando Oropeza

Referanser

Zimmermann, J. J., Karriker, L. A., Ramirez, A., Schwartz, K. J., Stevenson, G. W. 2012. Diseases of swine.10th Ed. Oxford: Blackwell Science, 814 s.

Åkerstedt, J., Oropeza-Moe, M., Sunde, M., Tønnesen, R., Mork, J. 2013. Sykdom og dødsårsaker hos smågris i intensivt jordbruk på Jæren (Smågrisprosjektet RFF VEST). https://www.researchgate.net/publication/310242879_Sykdom_og_dodsarsaker_hos_smagris_i_intensivt_jordbruk_pa_Jaeren_Smagrisprosjektet_RFF_VEST