De utgjør halvparten av Saudas melkeprodusenter. Det stopper ikke familien Birkeland fra å investere i melk.
Sauda, kommunen med langstrakt fjord og stupbratte fjell innerst i Ryfylke, er mest kjent for industri – og Bjørn Eidsvåg. De siste ukene har også 19 år gamle Håvard Handeland (Ap) satt Sauda på kartet som landets yngste ordfører. Men på Birkeland, en fem minutters kjøretur fra smelteverket i byen, har en annen, mer stillferdig nykommer inntatt bygda. En blå Delaval VMS V300. Midtpunktet i et helt nytt melkefjøs. Bonde Ola Magnar Birkeland studerer skjermen. Mens melken pumpes på tanken, har han oversikt over melkemengde- og kvalitet på hver spene.
– Dette er Saudas første melkerobot. Det er godt å ha ungdommen med på den tekniske utviklingen, sier bonden og smiler.
Han er godt flankert av kommende generasjon i fjøset. Sønnene Ole-Henrik (22) og Karl Inge (15) har brukt uka på å sette seg inn i moderne robotteknologi. Det er fire dager siden første melking i roboten, og både folk og dyr kjører seg inn i en ny hverdag i fjøset. En smidig overgang direkte fra beite, med etablert hierarki i flokken, gjorde oppstarten mer eller mindre smertefri.
– Det har gått veldig fint. Produksjonen dalte litt de første dagene, men vi forventer at ytelsen stiger raskt. Det blir litt dirigering av dyr de første dagene, sier bonden.
Odelsgutt Ole-Henrik Birkeland har gått landbrukslinja på Lyngdal KVS.
Det åpne løsdriftsfjøset på snaut 1000 kvadratmeter sto klart i mai i år. Før buskapen flyttet inn, ble fjøset innviet med konfirmasjon for minstebror Karl-Inge, dekket opp til 35 gjester i fôrrommet.
– Det var veldig kjekt, sier 15-åringen, som trives aller best i traktoren. Storebror og odelsgutt Ole-Henrik skal ta over driften, og har gått landbrukslinja på Lyngdal KVS. Nå jobber han i entreprenørfirma i tillegg til å hjelpe faren på hjemgården.
– Fremtiden er sikret. Vi hadde aldri satset uten å ha ungdommen med på laget. Dette er en investering for neste generasjon, slår Ola Magnar fast.
I motsetning til andre kommuner i Rogaland, er ikke Sauda en utpreget jordbrukskommune. Landbruket teller om lag 30 årsverk, og familien Birkeland utgjør halvparten av bygdas melkeprodusenter.
– Tidligere var det rundt 10 melkeprodusenter i Sauda, men de har lagt ned én etter én. Nå er vi bare to melkebønder igjen, forteller eldste generasjon på gården, Henrik Ragnvald Birkeland (78).
Han overlot driften til sønnen i 2000, men er fortsatt selvskreven i produksjonen. Det gamle melkefjøset bygde han i 1981, og et nytt påbygg sto klart for rundt 10 år siden. Henrik Ragnvald var en av de første bøndene i Sauda som fikk kraftfôr fra Fiskå Mølle på slutten av 90-tallet. Den spreke 78-åringen fortsetter å imponere. Han har stått for det meste av gravearbeidet på det nye fjøset. Investeringen er på 8 millioner kroner, og en iherdig egeninnsats har betalt seg. Første spadetak ble tatt 2. mai i fjor. Omtrent et år senere sto fjøset klart til innflytting.
– Vi hadde gått lenge og lekt med tanken om å bygge nytt. Du må enten bygge om eller legge ned. Nå var tiden moden for oss, sier Ola Magnar.
Tre generasjoner satser sammen.
Det nye fjøset er bygget som et rent melkekufjøs med velferdsavdeling. Etter en tid i kalvehytter ute blir dyrene flyttet over til det gamle fjøset, som fra nå av vil fungere som ungdyrfjøs for både kvigeoppdrett og oppfôring av slakteokser.
Bonden produserer 280.000 liter melk og jakter på større kvote. Fjøset har totalt 45 liggebåser inkludert velferdsavdeling, og huser en besetning på 30 dyr av rasen NRF. Han drifter 300 mål eid og leid innmarksbeite, og har i hovedsak to slåtter.
– I år har vi rett under middels avling. Andreslåtten er helt ok, vi ligger godt an, sier bonden.
Fôrbrettet ligger langs den ene veggen, og er like over to meter bredt. I dag foregår fôringen med rundballeriver i fôrrommet, og grovfôret fordeles på fôrbrettet med minilaster. Fjøset er bygget med mulighet for å legge opp båndfôring i taket, og har god plass til fôrmikser i fôrrommet hvis det viser seg hensiktsmessig på et senere tidspunkt. Mest mulig av grovfôret legges i plansilo like utenfor det nye fjøset, og en del blir også presset i rundballer.
Bonden gir kraftfôret TopLac Nøytral i både melkerobot og i to kraftfôrstasjoner. Fjøset har to kraftfôrsiloer, der begge har skruer inn til både robot og stasjonene. Dette legger godt til rette for å bruke to ulike kraftfôrtyper hvor en enten kan gi et rimelig kraftfôr som en grunnrasjon og toppe rasjonen med et dyrere fôr til kyr i topplakatasjon, eller bruke et melkedrivende kraftfôr sammen med f.eks. Roetopp om grovfôret er fiberfattig eller ureaen blir for høy.
– Her er mulighetene mange, og sammen med et godt regime for uttak av grovfôrprøver ligger mulighetene åpne for å redusere kraftfôrkostnaden mest mulig, sier rådgiver Leif Malvin Eggebø i Fiskå Mølle.– Opplegget fungerer godt. Vi ligger høyt på fett og protein. Nå satser vi på enda bedre ytelse med melkerobot, sier bonden.
Roboten er plassert like utenfor kontor-vinduet. Bonden har god oversikt over besetningen. Skjermen avdekker det minste avvik. Første uka er dagsytelsen 2000 liter på tre dager. Med en mer fleksibel hverdag, håper han å bruke mer tid på maskinstasjonen han driver ved siden av produksjonen, med skoging og snøbrøyting.
– Det blir nok ikke så mange færre timer i fjøsstell med robot, men jeg er ikke bundet til klokka på samme måte som før. Nå ser jeg frem til å bli 60 år og pensjonist, sier bonden til latter fra yngre og eldre garde.