På ville veier

Tungtransport, dårlige veier og avsidesliggende gårdsbruk er en del av hverdagen til yrkessjåfør Jostein Stensen (60).

Den siste stigningen blir om mulig enda brattere. Motorduren til lastebilen tilsier at maskineriet jobber hardt. -Det er tungt dette her, sier Jostein og kikker på lasten i speilet.

Den erfarne ykesjåføren er på en smal og kronglete vei mot Øvre Erfjord med 30 tonn gjødsel på lasteplan og henger. -Det er viktig å levere til små bønder som vel som store, samme hvor de bor, påpeker han.

FRA FISKÅ TIL ERFJORD

Dagen startet som mange andre med lasting av varer på hovedkontoret til Fiskå Mølle. Timeplanen er nøye planlagt. Tidlig på morgenen er det en time mellom hver avgang på ferjesambandet Hjelmeland - Nesvik.

Med fullastet lasteplan og ekstra henger får både maskin og sjåfør en utfordring i den bratteste stigningen. Riktig gir og turtall sørger for at 30 tonns last sakte fraktes oppover mot endestasjonen.

Bonden Magne Dahl tar imot sjåfør og lastebil med et smil. Støttebena kjøres ut og hydraulikken til heisekranen åpnes før storsekkene med gjødsel blir løftet på plass i gårdstunet. 

ERFARING

Bøndene i de ytterste distriktene kjenner yrkessjåføren godt. Ettersom Jostein har kjørt på veiene få andre gjør i over et tiår. Nøyaktig hvor lenge vet han ikke selv.

-Jeg har kjørt for Fiskå Mølle i 15-20 år vil jeg tro, sier han og ser tankefull ut. Første gang er jeg jaggu ikke sikker på.

-Det var ikke ferjekai på Hjelmeland da jeg begynte. Så lenge siden er det, sier han spøkefullt.

DÅRLIGE VEIER

Lastebilen fortsetter innover fjellet. Det er sent April og bjørka har begynt å spire, til tross ligger det snø i grøftene ettersom vi stadig kjører innover og oppover.

-Veiene innover mot fjellgårdene her kan være tøffe på vinteren, forklarer han. Likevel går det veldig godt. Han tar en sup fra kaffekoppen. Termosen står klar med påfyll.

-Før brydde jeg meg lite når føret var dårlig, men nå kjenner jeg det mer på kroppen, Jostein peker over skulderen.

-Hvis det begynner å skli med 30 tonn bakpå der, han rister på hodet med tanken. -Jeg begynner vel å få litt vett, sier han med et smil om munnen.

Praten dreier fra tung last og bratte bakker til verste tenkelige scenario.

-Det er nesten dårlige veier overalt hvor jeg kjører, så det er ikke lett å si hvor det er verst. Han tenker seg om.

-Ifra Sauda og innover mot Vannvik på en vintersdag, der er det smalt og ringt når du må kunne stoppe.

VAKRE OMGIVELSER

Selv om vinteren byr på utfordringer, er han strålende fornøyd med omgivelsene på sommerhalvåret.

-På våren og sommeren er det kjempefint innover. Slike steder som dette hadde jeg aldri kjørt med vanlig personbil bare for å kikke, jeg hadde ikke kommet på at det var veier til mange av stedene engang, sier han og legger til med et smil,

-Jo, det er veldig fint innover på sideveiene på den rette delen av året, jeg liker meg godt.

Men det er ikke sommer enda. Tåken henger over landskapet og sola viser seg ikke.

-Idag har vi bare vært på en liten kosetur, på en god dag er jeg virkelig langt inn i fjordene, innover heia og oppover høyfjellet. På det lengste har jeg kjørt 50 mil for å levere kraftfôr iløpet av en dag.

Han ser på meg, som om jeg ikke forstår alvoret, og fortsetter

-Det er en strekning tilsvarende Stavanger til Oslo. På en slik dag kjører jeg virkelig overalt.

INGEN GPS

Foruten lange dager og dårlige veier mener han den største utfordringen med jobben er å finne frem, ettersom de fleste veiene og gårdsnmr ikke er merket på GPS.

-Jeg vet hvor alle bor etter så mange år, da går det fint. Også blir man etterhvert kjent. Bøndene jeg leverer til er kjempefine folk, over årene har jeg blitt bedt inn på både kake og kaffe, ler Jostein.

GOD RUTINE

Varene blir levert og ferjer nådd. Etter 8 timer gir varselsystemet i lastebilen lyd fra seg. Da er det lovpålagt å stanse i 30 minutter.

-Jeg klarer akkurat å nå inn til Fiskå før det begynner å pipe og hyle i kabinen.

Han bruker hviletiden til å spise lunsj, før han laster opp på nytt og atter en gang kjører innover distriktene.