Narasinfritt fôr

-En fôrutviklers perspektiv

 

For å forstå narasinfritt kyllingfôr må man først og fremst forstå narasin. Narasin er godkjent av mattilsynet som et fôrtilsetningsstoff og klassifisert som koksidiostatika. Det brukes i fôret til å motvirke koksidier, en type encellet parasitt som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling (Mattilsynet, 2015). Prasitten Eimeria sp. er utbredt overalt hvor fjørfe finnes og har vært en viktig årsak til dårlig ytelse og tapt produktivitet i mange år. Kort fortalt inntar kyllingen parasitten i en smittsom tilstand gjennom avføringen, ettersom fuglene blir alet i direkte kontakt med sin egen avføring er det umulig å hindre parasitten sin livs-syklus (Chapman et al., 2010))

 

 

Koksidie parasitten blir sett på som døråpner for tarmbakterien Clostridium perfringens. Når immunforsvaret til kyllingen svekkes og tarmveggene ødelegges av koksidier kan man få en oppblomstring av denne bakterien. C. perfringens er også sensitiv mot narasin og i slik forstand har narasin en antibakteriell virkning (Martel et al., 2004).

 

Narasin er først og fremst beskyttende for tarmen til kyllingen, et godt tarmmiljø fører til at kyllingen uhemmet kan ta opp næringsstoffer fra fôret. Kylling med frisk tarm, er kylling som utnytter fôret og vokser godt. Det er derfor narasin har gitt økt slaktevekt og bedre fôrfaktor!

 

Hva skjer når man tar narasin ut av fôret? Det ikke helt uventede men noe forenklede svaret er at man får en kylling med et dårligere tarmmiljø som er mer utsatt for koksidiose, dette fører til dårligere fôrutnyttelse og derav lavere tilvekst og økt fôrfaktor (Gaucher et al., 2015).

 

I Fiskå Mølle var vi tidlig ute med å ta tak i denne problemstillingen, allerede i januar 2015 hadde vi begynt å teste narasinfritt fôr til kylling.

 

Vi fikk gjennom 2015 dessverre bekreftet det man hadde observert i litteraturen, det var økt forekomst av Clostridium perfringens der man fôret med narasinfritt fôr og man fikk lavere tilvekst og økt fôrfaktor.

 

Men, vi gjorde andre viktige observasjoner; bakterieforekomsten var høyest rundt dag 20 i innsettet og det var tilsynelatende en sammenheng mellom mengden bakterier i strøet og slaktevekten uavhengig om det var narasin i fôret eller ikke (Figur 1).

 

Selv om denne sammenhengen ikke var statistisk signifikant var den tydelig nok til å være interessant.

 

Basert på observasjonene tenkte vi i utgangspunktet at det å styrke aminosyreprofilen og øke råprotein og energi nivået kunne være en god ide, for å fremskynde veksten å skape en robust kylling raskest mulig. Dette hadde dessverre motsatt effekt og vi fikk dårligere resultater. Det ble økt problematikk med vått-strø. Økt bakteriologisk press og dårligere fôrutnyttelse førte tilsynelatende til økt eller/og våtere avføring. Vann/fôr var også opp, noe som er typisk for en fugl med tarmproblemer. Med vått strø kommer ofte tråpute problemene. Da vi så på forholdet mellom slaktevekt og tråputescore gjorde vi en ny interessant observasjon, de største kyllingene hadde lavest tråputescore.

 

 

Dette styrket teorien om at en større og mer robust kylling var mindre utsatt for problemene, men at vi samtidig måtte gjøre noe for å forhindre bakterieoppblomstring. Om man fôrer kyllingen med mer protein enn den trenger eller klarer å utnytte seg av vil det i prinsippet være mer tilgjengelig næring for bakterier, som kunne være en bidragsyter til våt avføring.

For oss var det opplagt at vi måtte spille på lag med biologien, å fôre frem en kylling uten å gi mer enn den kunne utnytte seg av gitt den nye narasinfrie hverdagen. Særlig dette med god tarmhelse fremstod som viktigere enn før da en ikke lenger skulle støtte seg på Narasin. Vi kom frem til følgende faktorer som avgjørende for å påvirke tarmhelsen og forbedre fôrutnyttelse

 

 

Fokus på starten – virkemidler for å stimulere immunforsvaret og gi en god start

 

Den første uken etter klekking er kyllingen sitt immunforsvar svært umodent og gir dårlig beskyttelse mot sykdom. En del nåværende forskning tyder på at beta-glukaner har en immun-modulerende effekt som kan være positiv for kyllingen sin utvikling (Cox et la., 2010). Et problem med å påvirke immunforsvaret er at man kan få en betennelsesreaksjon, betennelse i tarmen er ugunstig for kyllingen da det vil påvirke fôropptak negativt og føre til et høyere energiforbruk (Niewold, 2012). Vi bruker et produkt som stimulerer produksjonen av immunoglobulin A, en del av det naturlige immunforsvaret til kyllingen. Dette produktet stimulerer immunforsvaret uten å føre til økt inflammasjon. I testene våre har vi fått bedre tilvekst og lavere fôrfaktor med bruk av dette gjær-baserte stoffet.

Andre faktorer som kan bidra til et styrket immunforsvar tidlig er en korrekt aminosyreprofil, særlig korrekt mengde av aminosyrene arginine og treonine kan være utslagsgivende (Kidd et al., 2011; Corzo et al., 2007).

 

Valg av råvarer – det å velge de mest fordøyelige råvarene

 

Valg av fordøyelige råvarer er viktig, da tarmen er spesielt lite utviklet hos kylling den først uken. Råvarer som mais har tidligere vist seg å gi en beskyttende effekt mot nekrotiserende enteritt (Kaldhusdal og Sk

 

 

jerve, 1996). Det har skjedd mye de siste 15 årene og særlig på enzymfronten. Enzymer er proteiner som er med på å bryte ned fôr i mage og tarm. Man tilsetter enzymer som gjør både korn råvarer som hvete og protein råvarer som soya mer fordøyelige. Bruk av høykvalitets soya med høyere innhold av råprotein gir for eks. lavere forfaktôr og økt tilvekst. I forsøk har man observert at kylling fôrt med soya med 48% protein gir en slaktevekt på 794 gram mot en slaktevekt på 746 gram når de er fôrt med soya på 44% råprotein (Kleyn, 2013). Protein med høyt proteininnhold gir mer fleksibilitet ifht. dosering. Har man god soya kan man dosere mindre, dette kan virke positivt på tarmen ettersom soya også inneholder mange anti-nutrielle faktorer, som vil bidra til mer avføring og økt vanninntak.

 

 

Fokus på krås – økt fiber og struktur i fôret

Vi har et pågående samarbeidsprosjekt med Birger Svihus og NMBU med fokus

på krås-utvikling hos broilere. Vi har kjørt flere forsøk med lovende resultater, som tyder på at krås-stimulans kan føre til bedre fôrutnyttelse. En måte å oppnå dette på er korrekt struktur og rett mengde og type fiber i fôret (Kleyn, 2013). Økt mengde ufordøyelig fiber i fôret kan også virke hemmende på bakterieoppblomstring, da man har mindre tilgjengelig vekstmateriale.

 

Mindre protein – mindre overskuddsprotein til bakterier

Det kan virke ulogisk at mindre protein skal føre til økt vekst, men det essensielle her er ikke den totale mengden protein. Det er protein som er tilgjengelig for vekst. Har man for mye protein i fôret og feil aminosyreprofil vil overskuddsproteiner fungere som grobunn for bakterier. I våre narasinfrie forsøk har vi fått de beste resultatene på kylling fôret med lavere protein nivåer enn tidligere. Det handler om å finne den rette balansen mellom energi og protein og den korrekte aminosyreprofilen.

 

 

Alternativer til narasin – andre naturlige fortilsetningsstoffer

Etter at det ble kjent at man skulle fase ut narasin har det vært stort fokus på å finne naturlige produkter som kunne erstatte narasin. Vi har landet på et resin-basert produkt som forskning har vist at fungerer på en lignende måte som nettopp narasin. Tidligere har jeg nevnt at narasin er en ionofore og forklart hvordan den dreper en parasitt eller bakterie. Noen typer resin eller «sevje» har en lignende egenskap; det kan feste seg på bakterien sin cellevegg! Dette svekker integriteten til cellemembranet og lar ioner passer over i cellen. Resin har vist seg å være effektivt særlig mot gram positive bakterier som Clostridium perfringens. Vi har testet flere naturlige produkter fra flere leverandører men ingen andre produkter har gitt de samme resultatene særlig på slaktevekt.

Når det er sagt så har vi ikke fått de samme resultatene som fôr med narasin, men vi mener likevel at resin er gunstig alternativ.

 

Fasefôring – skreddersy fôret til kyllings vekstpotensial

Selv om kyllingen har et kort liv på rundt 30 dager så utvikler den seg raskt og har ulike behov for protein/energi gjennom sitt korte livsløp. Å gi riktig fôr til riktig tid er derfor viktig i denne sammenhengen. Ifølge Kleyn, 2013 er behovet for protein høyest fra dag 0-14, behovet avtar relativt raskt disse dagene. Fra dag 15-28 er behovet lavere og avtar gradvis. Vi mener derfor at man kan hente mest med et sterkt startfôr, mens et for sterkt vekstfôr bare vil være bortkastet protein. Vi mener dette er den best modellen for kyllingen fysiologisk sett, for å hemme bakterieoppblomstring og for en gunstig økonomi.>

 

Narasinfri produksjon er mer enn bare fôret!

 

Vaksinering

Vaksinering  har blitt innført som et tiltak mot koksidie-parasitten, da man ikke har noen beskyttelse mot koksidier når man fjerner narasin.

Vi testet vaksinen tidlig og så tydelig at den hadde en positiv effekt ved at den hemmet koksidie oppblomstring. Det er mulig at dette har påvirket bakterie oppblomstringen; i våre forsøk var C. perfringens bakterietallet sterkt redusert i vaksinebehandlet kylling   (Figur 3,4).

 

Økt fokus på hygiene

I testhuset har vi vært veldig nøye med hygiene og vask av hus. Vi har brukt «BIO GEL» på gulvet men ikke på aluminiumsoiverflater da det kan virke etsende. Utenom har vi brukt «BIOSAFE» på alle overflater. Etter at det har tørket godt opp har man brukt «Virocid» og «Neopredisan 135-1» som desinfeksjonsmiddel. Vår erfaring er at det er viktig å bruke nok væske slik at desinfeksjonsmiddel kan trekke skikkelig inn i alle sprekker og kroker. Neopredisan er blitt brukt oftere enn før da det tar knekken på sporer fra bakterien C. perfringens. Dette er viktig i en narasinfri produksjon da man har sett høyere bakterietall enn tidligere (Agronor, 2015). Vannlinjer har blitt desinfisert med Cid 2000.