Maxammonbygg - akuell også på beite?

Per Ådne Skårland på Jæren har grovfôrmangel, men sparer ein rundball per dag med å ta inn både 3,5 kilo lusernemjøl og 2,5 kilo roesnitter (betepulp) i fullfôret per ku per dag. – Eg hadde aldri kome opp i seks kilo roesnitter åleine, men dei to fiberrike fôrvarene utfyller kvarandre perfekt, og dermed sparer eg endå meir grovfôr. I tillegg er det mellom anna Maxammonbygg og rapsmjøl i miksen, seier han.

Det er mange faktorar som påverkar fettprosent i mjølka. Nokre av dei kan vere relativt enkelt å gjere noko med og gje rask effekt: Til dømes kraftfôrsamansetning og fôringsteknikk.

Fiskå Mølle lanserer effektivt mjølkeku-kraftfôr til bønder med grovfôr- eller fibermangel.

Grovfôret utgjør en svært viktig del av fôrrasjonen til drøvtyggere. Fôret er som regel produsert hjemme på gården, og det man selv produserer er det man har til rådighet. Utnytt fôret best mulig ved å velge riktig tilleggsfôr og disponer grovfôrressursene riktig. Ditt beste hjelpemiddel er grovfôranalyser.

Hva skjer når store kalkpartikler tilsettes fôret og forblir i kråsen over lenger tid? Det har Tika Niraula jobbet med i masteroppgaven fra NBMU. Ved hjelp av Fiskå Mølle har han testet effekten av ettermiddagsfôring med kalsium på hønas ytelse, egg- og beinkvalitet. Oppsummeringen av rapporten leser du her.

I ei tid hvor kostnadsøkningen har vært stor er det naturlig å vurdere hvilke innsatsfaktorer en kan spare inn på. Hvis en tenker langsiktig i produksjonen, ønsker å utnytte dyras potensial til god vekst, fruktbarhet og mjølkeproduksjon og samtidig oppnå god dyrehelse og holdbare dyr, er det ikke lurt å ta bort fôrtilskuddet til dyr som får lite kraftfôr.

For å maksimere surfôropptaket til slakteoksene sine vektlegger Geir Håvard Valstad et tidlig utviklingstrinn samt god fortørking. Utfordringen har vært å finne et kraftfôr som utfyller et slikt fiberfattig grovfôr, og som gjør at han kan ta ut potensialet i tilvekst og klassifisering av slaktet. Det har har han klart med TopBull Max.

Heilsæd av bygg er eit fiberrikt grovfôr som i kombinasjon med tidleg hausta grassurfôr erfaringsvis ofte gir auka fettprosent i mjølka.

Fremfôring av slaktegris handler om å få fram friske griser med optimal tilvekst, god kjøttprosent og et lavt fôrforbruk. En som har gode rutiner for å få til dette, er Helge Verdal.

Strandsvingel er ein grasart som har vist lovande resultat i fleire forsøk, og i eit nytt forsøk gjennomført av NIBIO gjer frøblanding nr. 22 med strandsvingel det godt. Det er fleire grunnar til at strandsvingel er ein interessant grasart i ei frøblanding.

Nedskaleringa av norsk mjølkeproduksjon og sterk betaling etter kjemisk innhald i mjølka gjer at Fiskå Mølle i Rogaland ønsker å teste ut eit meir framtidsretta kraftfôr til mjølkekyr.

Da bonde Alf Ingve Taksdal fikk inn rådgiver Maren Bjorland førte det til rimeligere fôr og mindre forbruk. Nå har han full kontroll på melkeroboten fra kontoret sitt.

I skrivande stund kan ikkje årets grovfôrsesong endeleg oppsummerast. Nokre har endå litt vinterfôr på rot, og håpar på ein haust med gode vekst- og hausteforhold. Så langt har grovfôrsesongen vore prega av store skilnader frå sør til nord i landet.

Det nye året startet med lavere pris på gris over 87-90 kg, avhengig av slakteri. Med riktig kraftfôr og rådgiving vil vi hjelpe deg til å få mest ut av hver fôrkrone. Slik går du frem for å oppnå høyere kjøttprosent.

Frank og Håkon Stenseth justerer fôring manuelt, og har full kontroll på næringsopptaket i besetningen. Med Opti Norm Energi, landets rimeligste kraftfôr til slaktegris, får de samme gode kvalitet til lavere pris.