7 viktige aspekter som gir bedre reproduksjon hos purker

Dagens purke kan sammenlignes med en idrettsutøver på elitenivå. Produksjon av 13,4 levendefødte/kull (Ingris-gjennomsnitt 2015) krever mye. Det er viktig at man som produsent legger forholdene til rette for at purka skal kunne yte maksimalt. Temperatur, luftkvalitet, nok plass i drektighets- og dieperioden, grovfôr, kraftfôrmengde og -type i henhold til purkas behov er faktorer som må tas hensyn til og optimeres i den enkelte besetning.

1. EGENREKRUTTERING ELLER INNKJØP AV UNGPURKER

Dere som har egenrekruttering må vite at seleksjon av neste generasjons purker begynner når man bestemmer hvilke purker som skal bli avlsdyr. Landsvin er den mest betydningsfulle griserasen i norsk svineproduksjon og krysses med Yorkshire for å produsere LY eller LZ purker (krysning av Norsvins Landsvin og Topics Z-linje).  Hvis man kjøper ungpurker drar man fordeler av «genetisk progresjon».

2. HVILKE PURKER SKAL MAN VELGE?

Rett antall spener og spenekvaliteter viktig. Dette er en genetisk betinget egenskap. Purker som blir selektert må ha minimum 14 spener.

Et annet vesentlig poeng, når det gjelder krysning av raser (ved egenrekruttering), er at det må være korrekt. Bruk Landsvin mor pluss LL eller ZZ sæd, for å produsere LL eller LZ (TN70) purker. Slaktegrishybrider mangler egenskaper som medfører f.eks. god kullstørrelse, og de kan vise uønsket adferd som aggressivitet. Slike purker skal man ikke velge.

Beineksteriør må også evalueres, og kun de beste purkene velges for å sikre god holdbarhet. Individer som har eller har hatt leddbetennelse(r) bør man unngå, og det er også viktig at brokkgriser ikke skal brukes i avl.

3. REKRUTTERINGSPURKER

Sett i øremerker før avvenning på rekrutteringspurker, og prøv å samle disse etter avvenning. Sett dem i samme binge hvis det er mulig.

Daglig tilvekst fra 40 kilos kroppsvekt til bedekningstidspunkt bør ligge på 600-700 gram. Brunststimulering bør man gjennomføre minst 2 ganger, hvor førstegangsstimulering bør skje ved 120-130 kg levendevekt, eller når de er ca 200 dager gamle.

Ungpurker skal aldri insemineres på første brunst, da de trenger å stabilisere hormonnivåer før inseminering. Hvis man fôrer rekrutteringspurker med slaktegrisfôr, bør man gi daglig mineraltilskudd for å sikre god mineralisering av knokler. Ved holdvurdering av rekrutteringspurker, bør disse ligge på 3 til 3,2 ved inseminering.

4. VED INSEMINERING

Man kan forvente gode resultater ved inseminering av ungpurker ved 150-160 kg levendevekt, eller når de er mellom 220 og 241 dager gamle. Klarer man å flytte ungpurker til bedekningsavdelingen 2 dager før avvenningsdato av eldre purker, blir de ofte med i hovedpulja.

Brunsten hos ungpurker kan være kortere (2 dager) enn hos eldre purker (3 dager), derfor er det viktig å observere ungpurker tett. Sjekk brunst hos ungpurker to ganger per dag (formiddag og ettermiddag), slik at man har god kontroll på insemineringstidspunktet. Hvis man sjekker brunst to ganger per dag bør bruke AM-PM systemet. Det vil si at man inseminerer 12 timer etter at brunst observeres.

For dere som ikke har tid til dette, er det praktisk å gjennomføre inseminering av ungpurker som står om formiddagen (mellom kl. 9 og 10), med en gang, og at reinseminering gjøres neste morgen – senest kl. 8. Inseminer ungpurker som står om ettermiddagen (mellom kl. 17 og 18) med en gang, og reinseminer neste formiddag, da senest kl. 11.

Sjekk brunst dagen etter andre inseminering. Hvis ungpurka fortsatt står, betyr at hun ble inseminert for tidlig. Hvis purka ikke står 12 timer etter første inseminering, don’t worry mis amigos, det betyr gjerne at insemineringstidspunktet var perfekt.

Et viktig fysiologisk aspekt er at sædceller trenger 6 timer etter inseminering for å kunne befrukte purkas egg. Denne prosessen kalles kapasitering. Dette er viktig å ta med i betraktning for når man velger tidspunkt for inseminering.

Hvis man har kontroll på insemineringstidspunkt og insemineringsteknikk bør man vurdere slakting hvis ungpurka skulle løpe om. Slike purker kan f.eks. ha misdannelser som ikke tillater drektighet. Skriv gjerne ned dato, tidspunkt og kommentarer. På denne måten kan insemineringsprosessen optimeres i fremtiden.

5. FØRSTEKULLSPURKER

Brunstmangel, omløp eller dårlig kullstørrelse på førstekullspurker kan være en konsekvens av dårlig utviklede ungpurker, og/eller stort vekttap i løpet av første laktasjon.                  

Noen ernæringsmessige tiltak for å stimulere fôropptak:

Å gi en kilo daglig av smågrisfôr i løpet av laktasjonsperioden, kan redusere vekttap, og dermed øke muligheten for at purka viser brunst til rett tid. Litteraturen tilsier at tilsetting av 25g/kg daglig av dekstrose (druesukker) i ¹⁾laktasjonsperioden og ²⁾fra avvenning til inseminering virker positivt på kullstørrelse og jevnhet (størrelsen på spedgrisene i ett kull).

Å fôre purkene godt, tidlig i drektighetsperioden for å restaurere hold, kan ha positiv effekt på kullstørrelse. Antall fôrenheter til den enkelte purke er avhengig av holdet ved avvenning. Holdvurdering etter inseminering er et viktig verktøy for å kunne tilpasse fôringen av den enkelte purke. Grovfôr i drektighetsperioden øker kapasiteten for fôroptak i laktasjonen, inneholder viktige fibre som kan motvirke utvikling av grisingsfeber og virker forebyggende mot utvikling av magesår.

6. AVVENNING TIL BRUNST INTERVALL («ATB»-INTERVALL)

Flush purkene med diefôr og fjern fôrrester daglig. La det gå 8 timer mellom rasjoner og sørg for fri tilgang til vann. Vanntrykk i drikkenipler må være høyt nok (>4 l/ minutt). Plassér grupper med førstekullspurker mellom eldre purker og unngå konkurranse om fôr med disse. Man må sørge for at purkene får 16 timer lys/ døgn, og tett rånekontakt.

Observér purkene morgen og kveld og skriv ned observasjoner (individnummer, dato og tidspunkt for observasjon, brunsttegn). Etablér et identifikasjonssystem. Spray f.eks. med farge for purker som er i brunst, og slike som har blitt inseminert 1 eller 2 ganger.

7. VED INSEMINERING

Husk at målet er å ha et tilstrekkelig antall befruktningsdyktige sædceller tilstede i purka rett før hun ovulerer.

Det er viktig å etablere en fast stimuleringsrutine. Inseminer purker som er mindre først hvis du ikke har mulighet til å dele purkene inn etter størrelse. Da unngår man at større purker skader de mindre ved f.eks. å ri på disse.

Hvis purker ikke står på andre inseminering, så er det ikke tilrådelig å inseminere henne. Dette medfører stress. Grunnen til at slike purker ikke står, er ofte at brunsten er over. Hormonnivå (østrogen/ progesteron) i slike purkers livmor er ikke lenger gunstig mht. å takle en sæddose. En inseminering medfører at bakterier blir bragt inn i purkas livmorhals og livmor. Immunsystemet reagerer suboptimalt og børbetennelse kan være en konsekvens. Man kan også oppleve at kullstørrelse reduseres. Det er av de samme årsakene ikke tilrådelig å inseminere ei purke 3 ganger.

Bruk heller aldri sæddoser som er eldre enn 72 timer. Slike doser er for gamle og inneholder et for lavt antall befruktningsdyktige sædceller. Inseminering krever tålmodighet, hygiene, disiplin og god teknikk.

Lykke til!