Knalltall for kyllingprodusenter

Kyllingprodusenter kan vise til resultater på høyde med den beste statistikken før narasinfri fôring. - Både produsenter og fôrleverandører har tilpasset seg den nye hverdagen, mener Marcus Søyland, kylling-rådgiver i Fiskå Mølle.

2016 var et krevende år for kyllingprodusenten. Kyllingen var lettere, fôrforbruket høyere og strøet bløtere enn det man var vant til. Som kraftfôrprodusent er det ingenting som gir mer glede enn å kunne si at en har fornøyde produsenter. Godt fôr gir gode resultater, og gode resultater gir fornøyde produsenter. Vi i fôrutviklingen jobbet iherdig gjennom både 2015 og 2016 for å være i forkant og få på plass resepter som vi mente skulle bidra til best mulig resultater i en narasinfri produksjon. Det er for tidlig å si at vi har kommet i mål med dette arbeidet, men nå har vi i alle fall noen resultater å vise til. I løpet av høsten 2016 og våren 2017 har vi sett en endring i trend. Generelt sett har det tegnet seg noen positive mønster for kyllingproduksjon uavhengig av kraftfôrleverandør. Jeg tror at produsenter og fôrleverandører har tilpasset seg den nye hverdagen og tatt flere steg i riktig retning. Resultatene den siste tiden gjenspeiler denne innsatsen. Vi er stolte av å få muligheten til å samarbeide med flinke produsenter.

SLAKTEVEKT

Slaktevekten har økt gradvis siden september og er nå på nivåer som kan sammenlignes med tallene som ble oppnådd før skiftet til narasinfritt fôr. Dette er en generell trend i markedet, men Fiskå Mølle-kunder har kommet særlig godt ut på statistikken den siste tiden. Slakteresultatene for produsenter i Rogaland i mars er i prinsippet like.

Figur.1a: Snitt slaktevekt på kylling slaktet i Rogaland oppgitt per måned fra september 2016 til mars 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura og DSH. Snitt-tall kun basert på kylling som har fått fôr levert fra fôrmøller i Rogaland.  All slaktevekt-data er korrigert til 34 dager slaktealder. Slaktevekt oppgitt i gram.

Figur. 1b: Snitt slaktevekt på kylling slaktet på Østlandet oppgitt per måned fra september 2016 til februar 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura. Snitt-tall kun basert på kylling som har fått fôr levert fra fôrmøller fra Fiskå Mølle Flisa eller andre fôrmøller i området definert som Østlandet av Nortura.  All slaktevekt-data er korrigert til 30 dager slaktealder. Slaktevekt oppgitt i gram. Slaktevekt definert som et vektet snitt uavhengig av fôrtype eller produksjonstype, herunder grillkylling eller foredlingskylling.

FÔRFORBRUK

Fôrfaktoren har variert litt over tid. Det er viktig å være klar over at fôrtype vil slå ut på denne statistikken, et lavenergi-fôr vil typisk gi et høyere fôrforbruk. Fiskå Mølle har fulgt den generelle trenden, men har de siste 6 månedene ligget under på mengden fôr som kreves for å produsere en kilo kylling.  Fôrfaktor kan vurderes som den variablen som har størst påvirkning på bonden sitt økonomiske resultat. En lav fôrfaktor kombinert med en konkurransedyktig pris vil gi et godt dekningsbidrag.

Figur. 2a: Snitt fôrfaktor på kylling slaktet i Rogaland oppgitt per måned fra september 2016 til mars 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura og DSH. Snitt-tall kun basert på kylling som har fått fôr levert fra fôrmøller i Rogaland.  All fôrfaktor data er korrigert til 34 dager slaktealder. Fôrfaktor oppgitt som kg fôr per kg slaktet kylling. Fôrfaktor definert som et vektet snitt uavhengig av fôrtype,

Figur 2b. Snitt fôrfaktor på kylling slaktet på Østlandet oppgitt per måned fra september 2016 til februar 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura. Snitt-tall basert på kylling som har fått fôr levert fra Fiskå Mølle Flisa eller andre fôrmøller i området definert som Østlandet av Nortura. All fôrfaktor data er korrigert til 30 dager slaktealder. Fôrfaktor oppgitt som kg fôr per kg slaktet kylling. Fôrfaktor definert som et vektet snitt uavhengig av fôrtype eller produksjonstype, herunder grillkylling eller foredlingskylling.

TRÅPUTE-SCORE

Det er ingen hemmelighet at bløtt strø har vært og fortsatt vil være en utfordring i en narasinfri produksjon. Tråputescoren er et konkret mål på dyrevelferd og en indikasjon på dårlig strøkvalitet. Det har vært et fokus for Fiskå Mølle å forbedre seg på dette området, og vi har kommet frem til et fôr som har hatt positiv innvirkning på denne faktoren. Siden september har vi ligget lavere enn tidligere måneder og generelt lavere enn snittet.

Figur 3a. Snitt tråputescore på kylling slaktet i Rogaland oppgitt per måned fra september 2016 til mars 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura og DSH. Snitt-tall kun basert på kylling som har fått fôr levert fra fôrmøller i Rogaland.

Figur 3b. Snitt tråputescore på kylling slaktet på Østlandet oppgitt per måned fra september 2016 til februar 2017. Data hentet fra statistikken til Nortura. Snitt tall basert på kylling som har fått fôr levert fra Fiskå Mølle Flisa. Tråpute score definert som et vektet snitt uavhengig av fôrtype eller produksjonstype, herunder grillkylling eller foredlingskylling.

DØDELIGHET

Dødeligheten har ligget relativt stabilt den siste tiden men har økt 1% over de siste 3 månedene. Det er ikke så unaturlig at antall selvdøde kan øke ved økt tilvekst, i tillegg er det enkelt kull med høy dødelighet som påvirker det totale bildet. Totalt sett vil vi si at dødeligheten er på snittet de siste månedene, men vi vil selvfølgelig se om det er noe vi kan gjøre med fôret for å komme ned på statistikken.  På Østlandet har trenden vært motsatt. Det har vært en gradvis nedgang i dødelighet, selv om det har vært en økning i tilvekst. Det har derimot vært problemer med høy første ukes dødelighet på enkelte innsett som har slått negativt ut på statistikken i høst. Disse problemene ser ut til å ha stabilisert seg. I februar ligger vi på snittet, dette er et nivå som kan sies å være akseptabelt.

Figur 4a. Snitt dødelighet på kylling slaktet i Rogaland oppgitt per måned fra september 2016 til mars 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura og DSH. Snitt tall kun basert på kylling som har fått fôr levert fra fôrmøller i Rogaland.  Dødelighet oppgitt som % av antall dyr.

Figur 4b. Snitt dødelighet på kylling slaktet på Østlandet oppgitt per måned fra september 2016 til februar 2017. Data hentet fra statistikkene til Nortura og DSH. Snitt tall basert på kylling som har fått fôr levert fra Fiskå Mølle Flisa. Dødelighet oppgitt som % av antall dyr. Dødelighet definert som et vektet snitt uavhengig av fôrtype eller produksjonstype, herunder grillkylling eller foredlingskylling.

SALGSSUKSESS

Det har vært en formidabel økning i salget av kyllingfôr de siste månedene. I første kvartal har vi mer enn doblet salget av kyllingfôr sammenlignet med fjoråret. Salget har økt fra 3312 tonn første kvartal 2016 til 6963 tonn samme kvartal i år.

Vi er takknemlige for og stolte av at kylling-produsentene gir oss denne tillitserklæringen. Vi skal fortsette arbeidet med fokus på kvalitet, gode resultater og konkurransedyktig pris. 

Figur 5. Tonn kyllingfôr solgt i januar, februar og mars i 2016 og 2017. Gjelder kun fôr solgt fra Fiskå Mølle AS i Rogaland. Fôrmengde oppgitt i tonn.