Store grasavlinger handler ikke om tilfeldigheter

Gras er en av kulturene der det er størst avstand mellom avlinger som oppnås i praksis og  avlingsnivåene vi oppnår i forsøk. Det er derfor et betydelig avlingspotensial i grasdyrking som ikke hentes ut i praktisk landbruk. 

Et realistisk avlingsanslag er en viktig forutsetning for å sette opp en god gjødselplan. En profesjonell grasdyrker bør derfor utvikle en metodikk for å måle avlingsnivå og kvalitet. En stor grasavling på 1000 kg TS-avling fjerner ca. 30 kg nitrogen, 3,5 kg fosfor, 30 kg kalium og 4 kg svovel. Prinsippet om balansert gjødsling betyr at disse næringsstoffene må tilbakeføres, hvis jorda ikke skal miste produksjonsevnen over tid. Derfor er det viktig med en god gjødslingsplan, for å forhindre at en negativ spiral oppstår rundt manglende næringsforsyning over tid.

YaraMila Fullgjødsel inneholder en rekke viktige plantenæringsstoffer som nitrogen, fosfor, kalium, svovel, magnesium, kalsium, klor og bor. Fullgjødsel er spesielt godt egnet som grunngjødsling om våren, da jorda er kald og frigjør lite næringsstoffer. Yara anbefaler å bruke Fullgjødsel 25-2-6 om våren i kombinasjon med husdyrgjødsel, for å tilføre graset ekstra fosfor, kalium, svovel, magnesium og bor. På jord med moderat kaliuminnhold kan det være fornuftig og gi noe kalium også etter 1. slått, f.eks. OPTI-NK 22-0-12, eller evt. Fullgjødsel 25-2-6. 

Spredetidspunkt er viktig! Etter slått, er det viktig å tilføre mineralgjødsel og husdyrgjødsel raskest mulig. Ofte ser vi eng i dårlig vekst grunnet sen gjødsling om våren eller etter slått. Det gjelder særlig på næringsfattig jord, med lav jordtemperatur og under tørre forhold. Under slike forhold løses gjødsla sakte opp, samtidig som jorda har liten evne til å frigjøre næringsstoffer fra jordreservene. I områder med mye nedbør kan man eventuelt vente litt med å tilføre mineralgjødsla eller evt. dele den i 2 omganger.  

Nitrogen er det næringsstoffet som har størst innvirkning på plantevekst. Riktig nitrogenmengde fastsettes på bakgrunn av forventet avling. I et 3-slått system må nitrogennivået heves sammenlignet med et 2-slått system, selv om avlingsnivået er det samme i begge systemer. 

Kalium er næringsstoffet som tas opp i størst mengder av engvekstene etter nitrogen. Uttaket av kalium er betydelig i gras, og fra og med 2. engår bør man være påpasselig med å tilføre mer kalium enn i det første engåret. Ved høye avlingsnivåer bør kaliumgjødslingen ligge rundt 25 kg kalium per dekar. Kaliumgjødsling  bør korrigeres etter aktuell kaliumklasse i nye jordprøver. Jordprøver bør tas ut før anlegg av enga.

Intervallet 20-35 gram kalium per kg TS er optimalt (2-3,5 % K/kg TS) i ensilert gras. Men i grovfôr til en høytytende melkeku, bør kaliuminnholdet ikke være under 25 g per kg tørrstoff. 

I sinkufôr før kalving er det imidlertid motsatt forhold. Der ønsker man grovfôr av lavere kvalitet, og helst med kaliuminnhold under 20 gram per kg tørrstoff. Det lave kaliuminnholdet bidrar til å senke pH i blodet til dyret, og dyret vil kompensere gjennom å mobilisere kalsium og magnesium  fra kroppsreservene. 

Økt kalsium- og magnesium-innhold i blodet reduserer faren for melkefeber.

Svovel er et viktig næringsstoff til gras. Man bør tilføre 1-1,5 kg svovel til hver slått. Når graset vokser utnyttes svovel sammen med nitrogen. Svovelmangel vil medføre nedsatt nitrogeneffektiviteten, fordi svovel bidrar til å omdanne nitrogenforbindelser til fullverdig protein. Planter som lider av svovelmangel vil derfor ha høyere innhold av uutnyttet nitrogen, som kan påvirke fôrkvaliteten i negativ retning. Der husdyrgjødsla dekker behovet for fosfor og kalium, kombineres husdyrgjødsla gjerne med nitrogengjødsel. Vi anbefaler OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). Der det også er behov for en mindre mengde fosfor og/eller kalium, kan en relativt fosfor- og kaliumfattig Fullgjødsel® eller OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se) utfylle husdyrgjødsla på en fin måte. Begge alternativene vil forsyne plantene med ekstra svovel. 

Graset er en viktig proteinkilde for drøvtyggerne. Mer enn 50 % av proteinbehovet til ei melkeku dekkes av grovfôret. I grovfôr av dårlig eller middels kvalitet kan dyret slite med å nyttiggjøre seg et proteininnhold over 14-15 %, men er graset slått tidlig, har høy energikonsentrasjon og et vellykket ensileringsresultat, med et godt sukkerinnhold,  kan proteininnholdet godt være opp mot 18 %. 

Det gjelder bare å balansere ut totalrasjonen med riktig kraftfôr med tilstrekkelig lavt proteininnhold. 

En gjødslingsserie fra Irland viste ingen avlingsrespons for ytterligere svoveltilførsel. Men på tross av manglende avlingsrespons, hadde økt svoveltilførsel gitt 3 % økt innhold av vannløselige karbohydrater, fordøyeligheten økte med 3,2 %, mengde ren-protein økte med 9,7 %, og mengden ikke-protein nitrogen sank med 23 %. Kvaliteten på grovfôret steg altså ved økt svoveltilførsel på tross av manglende avlingsrespons. I tillegg vil en mer robust plante om høsten være bedre i stand til å takle en tøff norsk vinter.

SJEKK AV NÆRINGSOPPTAK I GRASET ETTER GJØDSLING

De senere årene er det kommet flere gode hjelpemidler for å sjekke plantenes næringsstatus i løpet av vekstsesongen.

MEGALAB

Kunnskapen om plantenes næringsstatus kan være viktig for å vurdere endret gjødslingspraksis både på kort og lang sikt. Megalab tilbyr bladanalyser i både korn, gras og potet til en rimelig penge. Hvis du ønsker å ta ut bladanalyser på egen gård bør du planlegge dette litt på forhånd:

• Kontakt oss i Yara eller din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving
• Følg prosedyrene nøye ved uttak av planteprøver. Fyll nøye ut databladet som sendes med hver prøve
• Ved innsending til Megalab, husk å legge ved ferdigutfylt tollskjema for raskere svar

NLR SURFÔRTOLKEN

Når du tar ut kvalitetsanalyser av grovfôret er det også mulig å bestille mineralanalyser. Mineralanalysene kan gi verdifull informasjon om grovfôret har en tilfredsstillende mineralsammensetting. Surfôrtolken  til Norsk Landbruksrådgiving er et meget godt hjelpemiddel for å vurdere næringsverdi og mineralinnhold i surfôret.

CROP-SAT

Yara har i samarbeid med DataVäxt lanserte tjenesten Crop-Sat i 2017. Med hjelp av satellittbilder kan du se hvordan biomassen varierer på åkrene dine. Du kan dessuten lage behovskart, og tildelingsfiler som kan brukes til å regulere gjødselmengden med hjelp av traktorens GPS. Zoom inn på åkrene dine direkte gjennom å søke i søkeruten. Bakgrunnskartet du ser hjelper deg å finne frem, og har ikke noe med satellittbildeinformasjonen å gjøre. Målsettingen er at det skal finnes 2-3 bilder i uken fra 18. april til 30. juni på store deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Du finner tjenesten på www.cropsat.no

NITROGENGJØDSLING TIL ENG I 2-SLÅTTSYSTEM

NITROGENGJØDSLING TIL ENG I 3-SLÅTTSYSTEM

NITROGENGJØDSLING TIL ENG I 2-SLÅTTSYSTEM