Fra åker til frokostbord

Havre er i vinden som aldri før. Kvalitetskravene er høye og prosessen omfattende når Norges mestselgende havregryn produseres.

På Borgen gård i Sørum er jordet nytresket og halmballene ferske. Gården har 1400 mål med dyrket mark, hvorav 680 er leid areal, og drives av Erik Blakstad som er fjerdegenerasjons bonde.

– Jeg hadde 250 mål med havre i år, men jeg vet foreløpig ikke om det er mathavre eller fôr. Jeg prøver hele tiden å dyrke korn av matkvalitet, enten det er rug, hvete eller havre, men denne sommeren var jo ikke akkurat helt normal, dessverre, sier Blakstad.

Bygg og havre fra ukens tresking ligger på låven, der har han også har et eget anlegg for tørking av kornet.

– Det er opptil tretten øre tillegg i prisen, hvis dette er mathavre. Og så er det jo moro å dyrke kvalitet som ender opp på frokostbordene rundt omkring, sier Blakstad, og legger til at havre er viktig for vekstskiftet.

Ifølge ham er det ikke mye ekstra jobb med mathavre, så lenge du har valgt riktig havreslag.

– Det er ikke alle som egner seg like godt til mat, det må være store og fine korn. Jeg følger opp kornet mitt tett, og gjødsler og tresker til riktig tid, men været spiller så klart også en stor rolle. Jeg er en del ganger innom YR i løpet av en sommer, for å si det sånn.

Vanligvis leverer Erik Blakstad omlag 300 tonn havre til Fiskå Mølle hvert år. Kornet tørkes på låven til det får under 15 prosent vanninnhold, deretter kjøles det ned og lagres utover høsten før det leveres til mølla.

– Dette skal ligge her til over nyttår, regner jeg med. Hvis det viser seg at det er mathavre så blir transporten sponset av Fiskå Mølle, og det gjør jo at det er enda mer gunstig å dyrke kvalitetskorn, sier Erik Blakstad.

Mathavre eller fôr? Erik Blakstad er fjerdegenerasjons bonde og leverer om lag 300 tonn havre til Fiskå Mølle hvert år.

30 PROSENT MATKORN

– Bøndene får mer betalt for matkorn, og de som gjør en ekstra innsats klarer stort sett å få det til, med mindre klimaet ødelegger, slik som i år, sier Glenn Snellingen. Han er salgs- og markedsansvarlig i Fiskå Mølles avdeling i Moss, og har ansvaret for kundekontakt på Østlandet.

– Vi kjøper mat- og fôrkorn fra både små og store gårder. Matkorn selger vi til Lantmännen Cerealia, som produserer mel og kornprodukter, mens fôrkorn blir fraktet med båt til Fiskå, der vi har vår egen kraftfôrproduksjon, sier Snellingen, og legger til at omlag 30 prosent av havren de får inn blir matkorn, mens resten går til fôr. Med den økende populariteten og etterspørselen etter mathavre, håper han at andelen matkorn vil øke i fremtiden.

STRENG KVALITETSSJEKK

På laboratoriet hos Lantmännen Cerealia i Moss jobber Hanne Steffensen. Hun er ansvarlig for kvalitetstesting av alt matkorn som leveres inn. Det lille laboratoriet er fullt av maskiner av ulike slag, og i alle skap og hyller står det bokser og poser med kornprøver.

– Denne kvalitetssjekken er alfa og omega. Kjører vi inn et dårlig lass med havre i en mathavrecelle, kan vi i verste fall ødelegge hele cella. Det går 450 tonn korn i de største cellene, det vil si 13-14 trailerlass som potensielt kan bli ødelagt, forteller Steffensen, som selv etter åtte år med testing av korn, ikke har gått lei av havregryn.

“

«Det kokes grøt på dagens produksjon, for å teste og kvalitetssikre, så jeg spiser havregrøt hver eneste dag, jeg, og så mumser jeg en del korn i løpet av dagen også.»

-Hanne Steffensen 

Det første Steffensen gjør når hun får inn en kornprøve, er å lukte på den.

– Jeg merker fort om det lukter sopp eller mugg. Jeg legger den gjerne også utover benken for å se om den ser ok ut, før jeg kjører den gjennom maskinene, sier Steffensen.

Den første maskinen måler havrens fuktighet, proteininnhold og vekt. Deretter skilles skallet fra marven i en annen maskin, og marvutbyttet regnes ut.

– Jeg vil gjerne ha havren så lys, tørr og stor som mulig. Vi har egne verdier å gå etter for hvert kornslag, så jeg slipper heldigvis å utøve skjønn. Til slutt legger hun havren utover benken og luker ut misfargede korn.

– Man kan ha inntil to prosent værskadde korn, ikke mer. Når disse valses ut blir havregrynet mørk på fargen, og er andelen for høy så klager forbrukerne, og det vil vi jo unngå, sier Steffensen, og forklarer at misfargingen som oftest kommer fra regn og fukt på jordet, eller fra for rask tørking under lagring.

– Det er jo levende materialer dette her, så det må tas godt vare på under hele prosessen.

Kravene til mathavre er strenge, slik at sluttproduktet alltid får høy kvalitet.

KVALITET AVGJØR PRIS

De ulike målingene på laboratoriet er unnagjort på noen få minutter, og korn som kvalifiserer til matproduksjon plasseres i tre ulike kvalitetskategorier, som avgjør hvilken pris bonden får for havren.

– K, som står for kvalitet, er den høyeste kategorien, deretter kommer normal A og normal B. I år ligger det meste vi får inn og vaker på normal B, men i gode år er vi på K og normal A, og det er der jeg liker meg best, sier Hanne Steffensen, og legger til at hun er imponert over innsatsen mange av bøndene legger inn.

– Havre er jo så sårbart for ytre påvirkning, med de åpne frøene sine, men de aller fleste kvalitetssikrer og passer veldig godt på kornet sitt. Jeg prøvde selv å så havre her ute i bedet i vår. Den var grønn og fin frem til jeg tok ferie, men da tørket den helt ut dessverre. Jeg så for meg at jeg skulle så mitt eget julenek, men noen havredyrker er jeg visst ikke.

BJØRN HAVREGRYN

– All mathavre sluses inn hit etter en grovrens i siloen, forteller Lene Jacobsen. Hun er Lean koordinator på Lantmännen Cerealias anlegg i Moss, der 20.000 tonn havre- og müsliprodukter produseres årlig.

Med elleve års fartstid i bedriften har hun sett at etterspørselen etter havregryn og havreprodukter har økt betraktelig.

– Produktspekteret har blitt bredere, men det er fortsatt Bjørn havregryn vi er mest kjent for. Vi produserer lettkokte, store, glutenfrie og økologiske havregryn, i tillegg til müsliblandinger, havregrøt i beger, småposer og sekker til storhusholdning, og veldig mye mer, sier Jacobsen.

I det moderne anlegget gjør maskiner mesteparten av jobben. Havren som leveres inn avskalles, valses, varmes opp og tørkes, før den til slutt blir pakket og kjørt ut på lager som

Bjørn havregryn. Andre produkter skal coates, ristes eller tilsettes frukt eller andre kornslag, og alt gjøres lokalt i fabrikken.

– Alle prosesser overvåkes nøye, og det tas stikkprøver underveis. Dette skal jo ut til forbrukerne, så kvaliteten følges opp tett, forteller Jacobsen.

– Vi produserer Bjørn havregryn til hele landet her i Moss, veldig kortreist med andre ord, og det er det kanskje ikke så mange som vet.

– Vi produserer Bjørn havregryn til hele landet her i Moss, veldig kortreist med andre ord, sier Lene Jakobsen, Lean koordinator på Lantmännen Cerealias anlegg i Moss.

VISSTE DU DETTE OM HAVRE?

• Bjørn Havregryn ble lansert i 1907, og er i dag markedsleder innen havregryn i Norge.
• Havre inneholder betaglukaner som bidrar til å senke kolesterolet og gi et jevnere blodsukkernivå.
• Hvert år arrangerer Norsk havreforening et mesterskap i havre, for å øke produksjonen av norsk mathavre til havregryn og å bedre kvaliteten på havre både til mat og fôr.