Fiskå Mølle har frø til fornying og reparasjon av eng

Lars Nesheim og Mats Höglind, NIBIO

Vekstsesongen 2017 var regnfull i store deler av landet, og det medførte store kjøreskader på enga. Været gjorde også reparasjon og fornying vanskelig.

FORVENTER Å SE VINTERSKADER

Vi er nå på slutten av en vinter som trolig også har påvirka grasmarka negativt i mange regioner. I store deler av Sør-Norge er det mye snø, som ikke nødvendigvis gir vinterskader, men det kan være større risiko for soppskader enn på mange år. I Nordland og langs kysten i sør kan det være fare for frost- og isskader.

NÅR OG HVORDAN SJEKKE STATUS

Vi vil nå oppfordre alle grovfôrdyrkere til å skaffe seg oversikt over hvor gode eller dårlige de enkelte engskiftene er så tidlig som mulig. Med en gang snøen er borte bør en gå over arealene. Det er lett å se om det er kjøreskader, men det kan være vanskelig å vurdere om det er liv i graset. For å sjekke dette, kan en ta torv fra utsatte skifter og drive denne fram inne i fjøset, helst ved 12- 20°C. Ser en ikke tegn til liv etter noen dager, er det grunn til å vurdere reparasjonssåing eller fornying.

Feil art? Utgang av flerårig raigras. Timotei og engsvingel rundt feltet har overlevd. Foto: Lars Nesheim

LEGG PLAN FOR TILTAK

Det er viktig å legge en plan. Hvilke arealer er så pakka og sundkjørte at fornying med pløying er eneste mulighet? Kan direktesåing være aktuelt på noen skifter? Er det nødvendig å så ettårige vekster som raigras, grønnfôr og helgrøde av korn for å få nok avling? Hvordan kan en balansere behovet for nok fôr i år, og hensynet til at en må fornye nok areal for å sikre tilstrekkelige fôrmengder neste år.

PLØYING ELLER REPARASJONSSÅING

Er grasmarka ødelagt av pakking og kjøreskader, vil såing etter pløying være mest aktuelt. Ett unntak kan være der det er mulig å jevne ut kjørespora med tromling og/eller lett harving, og deretter så direkte. Er det dårlig drenering, tett jord, for låg pH eller mye ugras som er årsakene til at enga gir lite avling? Da er det vanskelig å oppnå suksess med fornying, uansett metode. I slike tilfeller må en gjøre noe med voksevilkårene.

VILKÅR FOR VELLYKKA DIREKTESÅING

Direktesåing er ingen garanti for avlingsøkning, men noen har oppnådd det med å så for eksempel raigras i tynn eng. Direktesåing kan føre til endringer i botanisk sammensetning som bidrar positivt til fôrkvaliteten. For å lykkes med direktesåing, er det viktig at den gamle enga ikke er for tett. Dersom det gamle plantedekket har mer enn 30-40 % dekking om våren, vil det være stor risiko for at spirer av direktesådd gras og kløver blir utkonkurrert av det opprinnelige plantedekket.

God kontakt mellom frø og jord sikrer spiring. Foto: M. Höglind

BAR JORD EN FORUTSETNING FOR SPIRING

Det er helt avgjørende at frøet får kontakt med jord. Og det kan være vanskelig å oppnå i eng som er mer enn 3-4 år gammel, der grassvoren er tykkere enn 2-3 cm. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bruke direktesåmaskiner, eller en kombinasjon av harving og såing. I yngre eng er det mindre viktig hvilken metode en velger, da det ofte er nok bar jord. Like viktig som god kontakt mellom frø og jord, er nok fuktighet! Prøv å få gjort direktesåingen straks jorda er lagelig for kjøring. Det vil ofte være fornuftig å tromle etter såing, i noen tilfeller også før såing.

Reduser konkurransen fra etablerte planter og ugras

For å redusere konkurransen fra det gamle plantedekket, må en ikke gjødsle for sterkt med nitrogen. Slipping av beitedyr rett etter såing og/eller tidlig slått, kan redusere konkurransen ytterligere. Det er lettest å oppnå suksess med direktesåing av raigras og kløver. Disse artene spirer raskere og konkurrerer bedre med det opprinnelige plantedekket enn småfrøa arter som timotei.

Dersom det er mye flerårige ugras, vil det være nødvendig å brakke før pløying eller eventuell direktesåing. En får ofte best resultat om brakkingen skjer på høsten, med direktesåing våren etter.

FISKÅ MØLLE HAR FRØ TIL FORNYING OG REPARASJON AV ENG

FLERÅRIG RAIGRAS: FRØBLANDING NR 23, NR 19 ELLER RENFRØ FIGGJO.

NR: 23

NR: 19

1.ÅRIG RAIGRAS VESTERWOLSK BARTIGRA ELLER OG 2.ÅRIG ITALIENSK RAIGRAS MONDORA

Direktesåing med våtsåingsutstyr. Foto: M. Höglind

KOSTNADSEFFEKTIV GROVFÔRPRODUKSJON

Prosjektet ‘Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon’ har som mål å legge grunnlag for å øke utbyttet og senke kostnadene per enhet grovfôr på norske husdyrbruk. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) leder prosjektet, med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Nord Universitet og Norsk Landbruksrådgiving (NLR) som deltakere. Prosjektet er finansiert av ‘Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri’ og mange næringslivsaktører.

En av oppgavene i prosjektet er å utvikle verktøy for vurdering av grassvoren slik at en kan gi bedre råd om rett valg av metoder for å fornye grasmark. En annen viktig del av prosjektet er å formidle ny og eldre kunnskap om fornying uten pløying.

Link til foredrag av Mats Höglind om engfornying på Grovfôrkonferansen i Stjørdal: https://grovfornett.nlr.no/nyhetsarkiv/2018/grovforkonferansen/