Et hus for fremtiden

Uten landbrukserfaring tok Morten Rugland (33) sats og bygget et toppmoderne kyllinghus på Vigrestad i Hå.

En god dose jærsk pågangsmot skal nok ha noe av takken for at 33-åringen kan ønske velkommen inn i det framtidsretta kyllinghuset på Stavnheim gård på Vigrestad.

Etter å ha forpaktet vekk gården i 14 år, ville han og faren Jan Gunnar Rugland ta tilbake bondearven og satse på kyllingproduksjon. Uten erfaring, men med grundig planlegging, innsats og arbeidsvilje, klippet de snoren på det nye kyllinghuset senhøsten 2017.

— Læringskurven har vært bratt. Ting skjer fort i denne bransjen. Det er utrolig spennende, sier Morten Rugland.

Pågangsmot: 33 år gamle Morten Rugland satser friskt og er ikke redd for å teste ut nye fôringsstrategier.

FREMTIDSRETTA DRIFT

Vinden røsker i gresset på Vigrestad, akkurat slik en jærbu kjenner den en sen høstdag i oktober. Inne koser seks dager gamle kyllinger seg på oppvarmet gulv.

— Gulvet holder 34,5 grader, sier Morten Rugland og kaster et blikk på skjermen. Han styrer hele huset fra kontoret og har full kontroll på fôring, varme og ventilasjon.

42.000 kyllinger er fordelt på 2580 kvadratmeter. Mange boltrer seg på klatreramper, bader i strøbed og plukker på høyballer.

— Dyra er ivrige på bruene. Det ser ut som de liker det, sier bonden om miljøberikelsen.

Vinduer strekker seg langs veggene på begge sider. Huset er bygget med tanke på mulige fremtidige krav om dagslys. Blending går automatisk etter dagslyset.

— Vi har også løftet veggene 30 centimeter med tanke på mulighet for annen drift her i fremtiden, forteller Rugland.

Det er tette brannskiller mellom dyrerom og kontor. Huset har egen ren sone for mottak av kyllinger. Her er også bad med dusj og toalett. Uteområdet er romslig med tanke på snuplass for vogntog. Alt er nøye vurdert i planleggingen.

— Det eneste vi savner er en ekstra port i midten av dyrerommet. Det blir mye vasking når kyllingene skal ut gjennom den rene sonen de kom inn. Det hadde vært optimalt, sier Rugland.

Moderne drift: Dyrerommet har vinduer langs hele rekka.

RÅDGIVER I RYGGEN

Dyrerommet er skilt av i den ene enden i starten av innsettet, men åpnes opp når kyllingene er rundt 14 dager gamle. Fôringen går automatisk og de små har tilgang på mat hele døgnet.
— Pelletskvaliteten er god, det er lite støv og vi har ingen problemer med tråputer, sier Morten Rugland.

De ferske produsentene kan vise til gode resultater. De gikk over til Fiskå Mølle i 2018. Siden har de hatt tett dialog med rådgiver Jarle Hole i Fiskå Mølle. 

Oppfølging er gull verdt: - Vi kunne ikke klart det uten, sier Jan Gunnar Rugland (t.v.) Her med rådgiver Jarle Hole i Fiskå Mølle.

— Som helt nye i bransjen er vi helt avhengig av hjelp. Jobben Jarle gjør er utrolig viktig. Han kommer ofte innom her og følger oss opp i produksjonen, sier Jan Gunnar Rugland.

— Det er en stor fordel at han har drevet med kylling i så mange år selv. Dette er en veldig intensiv produksjon hvor du må være på hugget hele tiden. Da er det en trygghet for oss å ha Jarle i ryggen, sier sønnen.

Rådgiver Jarle Hole har selv drevet kyllingproduksjon i over 20 år og er imponert over innsatsen fra de ferske kyllingprodusentene.

— Det er ikke mange hus som holder denne standarden. Vi vil gjerne komme tidlig inn i prosessen for å bistå bønder, og er også ofte med i planleggingsfasen ved nybygg, sier Hole.

Fiskå Mølle har den siste tiden fått flere nye kyllingprodusenter med på laget. På Vigrestad er de ikke redde for å teste ut ulike strategier for å øke effektiviteten.

— Morten er ikke redd for å prøve og feile for å øke dekningsbidraget. Han tester ulike løsninger og har lykkes med det, sier Hole.

Følger med: Morten er flink til å gå i kyllinghuset. Han kan systemet godt, og klarer å unngå problemer fordi han har lært huset å kjenne. 

SAMLINGSSTED

— Vi har det nesten finere her enn hjemme, sier Morten Rugland og viser vei inn i kontoret. Han har tegnet det selv, et romslig lokale med både kjøkken og sittegruppe. Store vinduer åpner opp for jærlandskapet som strekker seg ut mot havet. Jan Gunnar er raus med kaffe og rullekake.

— Vi er veldig glade for at vi bygget ut kontoret her, det har blitt et samlingssted. Vi får mye besøk av folk som er nysgjerrige på kyllinghuset. Det er god reklame for bransjen, sier Morten Rugland.

Fra kontorstolen har han også fullt overblikk over kyllingene gjennom store vinduer. Han er innom og ser til dyra tre ganger daglig i starten av innsettet. 

— Morten er flink til å gå her i huset. Han kan systemet godt, og klarer å unngå problemer fordi han har lært huset å kjenne. Det er alfa og omega, sier faren.

De er samkjørte, far og sønn Rugland. Begge arbeider som logistikkleder offshore. Med ulik jobbturnus kan de gå på skift i kyllinghuset. De er også enige om at kyllingproduksjonen fenger.

— Vi hadde absolutt ingen erfaring, men hoppet i det. Det er både interessant og gjildt.