Juletrekongen fra Hjelmeland

I 1996 plantet han sitt første juletre. Nå sørger Mikal Hetland for at 80.000 trær finner veien hjem til jul. Og han har plass til flere.

– Jeg begriper ikke at tradisjonsbevisste nordmenn kan ta et plasttre inn i stua. Det har ingenting med jul å gjøre, sier Mikal Hetland, før han overdøves av duren fra motorsaga.

Fire tusen juletrær er snart nede for telling. Fra midten av november til første desember har ikke døgnet nok timer på Bratthetland i Hjelmeland. Det er hogging og netting, før tusenvis med trær palleteres og sendes til grossister, kjeder og torghandlere over det ganske land. I år blir 80.000 juletrær solgt gjennom engrosselskapet Norsk Juletreservice AS, hvor Mikal Hetland er daglig leder. Selv selger han direkte til forbruker gjennom sitt veletablerte selskap, Mikals Juletre. For mange har han og kona Kristine blitt en fast del av førjulstradisjonen.

– Det er spennende å dyrke frem god kvalitet. Selv brenner jeg for fjelledelgran. Det er en slankere variant av edelgran som gjør seg godt her på Vestlandet, sier Hetland, som dyrker 300 mål juletrær.

 

Juletresalg
Hektisk sesong: Omtrent fire tusen trær hogges på Bratthetland i år. Foto: Hilde Hauge

BONDE I BLODET

Med 235.000 liter melk i kvote, svineproduksjon, ammekyr, okseslakt og sau, skulle en tro det var nok å henge fingrene i på Bratthetland. Men da Mikal Hetland skar ut areal på 90-tallet, fikk han tips om å dyrke juletre. Det første treet ble satt i jorda i 1996. 23 år senere har mye skjedd innen norsk juletreproduksjon. Han har stått i spissen fra start.

– Det har vært en enorm utvikling. Vi har testet og prøvd ut ulike typer edelgran, og kommet frem til en variant som passer godt til de klimatiske forholdene på Vestlandet. Fjelledelgran har blitt nordmenns nye favoritt, sier bonden. Han fikk sin første sau som treåring, og har vært engasjert i landbruk siden. Da Mikal og Kristine overtok hjemgården i 1985, hadde han allerede forpakta en annen gård i bygda i flere år. Nå kan bonden telle 50 år som kunde hos Fiskå Mølle. Og sau er han fortsatt begeistra for. 180 vinterfôra Suffolk er nyttige ugress-ryddere mellom rekkene med juletrær på Bratthetland.

– Selv om dette er en hektisk sesong kan vi aldri gå på akkord med dyrene. Kristine tar fullt ansvar for grisen. I tillegg har vi dyktige ansatte som gjør dette mulig, sier Hetland.

 

Mikal Hjelmeland
Bonden på Bratthetland: Mikal Hetland har vært kunde hos Fiskå Mølle i 50 år. Foto: Hilde Hauge

KORTREIST NOSTALGI

Fra kaien ved Fiskå Mølle går trærne med båt nordover. Hetland tilbyr i høyeste grad kortreist julestemning. Frøene er hentet fra fjelledelgran i Ryfylkeheiene og dyrkes frem ved ulike planteskoler.

– Jeg kom over noen flotte trær i Suldal, og satt et par av dem i jorda her. De ble ordentlig fine. Nå bruker vi frø derfra i produksjonen, forteller Hetland, som ikke merker konkurransen fra plasttrærne nevneverdig på kroppen.

– Vi ser at trenden med plasttrær avtar på Østlandet. Forbrukerne er mer bevisste på bruken av plast. Et juletre binder CO2 fra den dagen det blir satt i jorda. I tillegg er det hundre prosent resirkulerbart, sier han.

Fjelledelgran: 

  • Slank, smal og kjegleformet edelgran med mange mellomgreiner
  • Aromatisk, frisk og syrlig granlukt 
  • Holder godt på nålene selv etter flere uker i stua
  • Tåler forming hele året og kan bli svært tett og symmetrisk
  • Fargevarianter fra grønt og blågrønt til grått og blått
  • Opprinnelig fra det nordvestlige Amerika
  • Dyrkes i utmark og lavhei på Vestlandet 
  • Som juletre er fjelledelgrana en norsk spesialitet


FRA HJELMELAND TIL RUSSLAND

Bonden går mellom skogen av grønne trær og stopper ved en fyldig variant.

– Dette er et typisk Moskva-tre. Tett og romslig, med tydelige knopper og et nesten blåaktig skjær, forteller Hetland.

Selv om juletreproduksjonen i Norge fortsatt er for liten til å dekke etterspørselen her til lands, nyter russerne godt av trær som ikke innfrir nordmenns forventninger til form og fasong. For det er ikke bare vi som setter stjerna i toppen av et tre fra Hjelmeland. Både England, Tyskland, Nederland og Russland står på kundelista til Norsk Juletreservice.

- Alle trær er forskjellige, selv med grundig formklipping blir ikke alle helt som vi vil. Derfor er vi på jakt etter andre markeder. Nordmenn vil ha slanke trær som er tette, men som likevel har litt luft mellom de ytterste greinene. Russerne liker typiske "Donald"-trær. De er så tette at du må legge pynten på greinene.

 

Juletrekongen på hjelmeland
Mangel på produsenter: Mikal Hetland vil gjerne ha flere produsenter med på laget. Foto: Hilde Hauge

MANGEL PÅ FINE TRÆR

Norsk Juletreservice har produsenter fra Bergen til Kristiansand, men de fleste hører hjemme i Ryfylke. Etterspørselen er stor, og Hetland vil gjerne ha flere med på juletre-laget.

– Om du planter to-tre mål årlig i syv år, vil du kunne ta ut tusen trær i året. Med riktig stell blir det en god inntekt. Det er en langsiktig investering, sier han og legger til:

– Du må gjøre de riktige tingene til rett tid. Formklipping er viktig for å få riktig symmetri. Ellers er det stell og gjødsling.

Han understreker at det krever både tid og engasjement for å lykkes med juletreproduksjon.

– Du må ikke tro at det går av seg selv. Forbrukerne er kresne og det krever kunnskap å dyrke frem flotte trær. Du må være engasjert året rundt, sier Hetland.

På Bratthetland er det nemlig litt jul hele året. Når det siste treet er solgt lille julaften, kan julefreden senke seg i Mikals Juletre. Før formklippingen er i gang i januar.