Med øye for grisene

Inger Anne Refsnes hadde ingen planer om å ta over gården på Ree i Time. Hun startet på bar bakke i 2014. Nå er slaktegrisprodusenten på topp ti-lista i Ingris.

 — Når grisene er friske er det kjekt å være produsent.

Inger Anne Refsnes legger to utgaver av Jærbladet inn igrisebingen. Elleve Noroc-purker går ivrig til verks. Både aviser, halm, strø og pinner fungerer som rotemateriale for nysgjerrige snuter. Avisene får hun fast to ganger i måneden, tar ut stifter og legger dem hele inn i bingen. Det er et nyttig tiltak mot halebiting.

— Når grisene aktiviseres slipper jeg trøbbel med halebiting. Jeg prøver alltid å være i forkant for å unngå problemer, sier bonden.

STARTET UTEN ERFARING

— Jeg går alltid i huset i forbindelse med fôring. Ellers skal det være ro her. Jeg forstyrrer dem minst mulig, sier Inger Anne Refsnes og klør et par galter over ryggen.

Morgenrunden starter en halvtime før fôring. Hun har faste rutiner, måker og strør - men viktigst av alt: Hun ser hver enkelt gris. Etter fem år som slaktegrisprodusent har hun lært dyrene å kjenne. Men det lå ikke i kortene at Inger Anne Refsnes skulle stelle slaktegris på heltid. Hjelpepleieren fra Bryne drømte om alt annet enn bondelivet.

— Da jeg dro hjemmefra for å studere sverget jeg på at jeg aldri skulle sette ei potet til i hele mitt liv. Jeg skulle ikke plukke en eneste stein igjen. Så feil kan man ta, sier hun og ler. 

 Tiltak mot halebiting: Inger Anne Refsnes gir grisene aviser for å aktivisere dem, det er perfekt for nysgjerrige snuter. Foto: Marius Vervik

I et utbyggingspresset område like ved Bryne sentrum har riksvei 44 delt gården i to. Jærens eneste skyskraper strekker seg mot himmelen bak grisehuset, som likevel ligger landlig plassert noen hundre meter fra huset til familien Refsnes. I 2014 tok Inger Anne over driften etter faren, og måtte brette opp ermene.

— Jeg kunne ingenting da jeg startet, og måtte lære meg alt. Jeg har fått god hjelp av far og Armando, sier Inger Anne og smiler til Armando Oropeza, rådgiver i Fiskå Mølle.

— Jeg fikk konkrete råd som jeg fulgte etter punkt og prikke, og fikk etablert gode rutiner som fungerer. 

Godt samarbeid: Inger Anne Refsnes og rådgiver Armando Oropeza i Fiskå Mølle. Foto: Marius Vervik

 Fem år senere er hun landets sjette beste slaktegrisprodusent i Ingris-statistikken. Hun smiler.

— Jeg ble skikkelig overrasket da telefonen kom, og var sikker på at det var snakk om tall fra Rogaland. Det var utrolig kjekt, en bekreftelse på at man gjør de riktige tingene. Men det er ikke enkelt å opprettholde resultatene. Jeg jobber hele tiden for å bli bedre, understreker Refsnes.

Gode resultater: Inger Annes Ingris-resultater 

20 års erfaring fra omsorgsbransjen kommer godt med i fjøsstellet. Inger Anne ser med en gang om en gris trenger ekstra oppfølging, markerer de svake og er rask med å ta griser ut i sykebingen.

— Jeg pleier å si at hun har øye for grisene. Hun ser hver enkelt og fanger opp eventuelle problemer før de får utvikle seg. Det er en viktig nøkkel for å lykkes, sier rådgiver Armando Oropeza, som har satt opp fôringsstrategien sammen med Inger Anne.

APPETITTFÔRING - RETT OG SLETT

Inger Anne gir grisene sine våtfôr med Opti Norm Pluss. Fôrforbruket ligger på 2,3 til 2,4 FEn per kilo tilvekst. Noe av årsaken til det lave fôrforbruket ligger i innsatsen, ved observasjon og kontroll av fôropptaket. Hun sjekker fôringen to ganger hver dag. Hvis grisene i en binge ikke har spist opp, blir fôrrasjonen minsket til neste måltid.

– De får lite fôr ved ankomst, så øker jeg mengden gradvis for å unngå diaré. Fôrkurven øker også gradvis etter størrelse på grisene, sier Inger Anne.

Hun slakter ut hver binge i to omganger for å få best slaktevekter. Inger Anne er også svært nøye med hygiene i huset. Etter slakting spyler hun ned bingen og desinfiserer gulvet med hydratkalk. Hun setter inn varmevifter og lar bingen tørke i tre dager.

— Det skal være varmt og godt så dyrene ikke bruker energi på å holde varmen. Rommet holder en temperatur på 20 grader ved ankomst, så senkes temperaturen gradvis ned til 17,5 grader, sier bonden, som også spyler fôringsstrengen før hvert innsett. 

Appetittfôring: Inger Anne justerer fôrmengde i hver binge. Foto: Marius Vervik

Grisehuset er bygget i 2003 og har fire avdelinger. Hun har gått ned på antall griser i hver binge, og har funnet en god balanse med mellom 10 og 11 dyr i hver. Blir det urolig, åpner hun opp og gir grisene større spillerom.

— Jeg lar dem gå litt i gangene så de får utforske litt. Det har god effekt, sier hun.

SANERTE UT BESETNINGEN

— Jeg prøver å holde dem så friske som mulig. Det er kjekkere å gå her også når ting er greit.

Inger Anne Refsnes vet hva hun snakker om. Hun har møtt motgang i sin korte fartstid som slaktegrisprodusent. I 2016 fikk besetningen APP.

— Jeg var helt ny i gamet og hadde ikke erfaring. Plutselig var en gris død. Det viste seg at smågrisprodusenten hadde fått smitten.

Hun måtte slakte ut hele besetningen, og startet på nytt med SPF-griser.

— Det gikk med enormt mye tid og var en krevende periode. Men jeg kom meg gjennom det og lærte masse, sier Inger Anne Refsnes, som har et godt samarbeid med smågrisprodusent Lima Grødeland.

— Vi har veldig god kommunikasjon, og det synes jeg er viktig for å lykkes i produksjonen. Ellers samarbeider jeg tett med Armando og veterinær. Men jeg har faktisk aldri vært inne i et annet grisehus, sier bonden.

 
Med øye for grisene: Inger Anne ser hver enkelt gris og fanger opp eventuelle problemer før de får utvikle seg. Foto: Marius Vervik

INGRIS SOM MOTIVATOR

I sitt eget hus er hun innom minst to ganger daglig. Slaktegrisprodusenten mener engasjement er viktigere enn antall timer i fjøset.

— Jeg bruker halvannen til to timer i grisehuset om morgenen og en halvtime om kvelden. Det er viktig å være fokusert i stellet for å avdekke eventuelle avvik i produksjonen, sier Inger Anne Refsnes. Ved fôring ser hun over halen til hver enkelt gris.

— Er det antydning til rødt på halen smører jeg med pattesalve og åpner opp bingen så de får større areal å boltre seg på. Da får grisen som er utsatt også rom for å trekke seg litt tilbake.

Jeg gir også mer rotemateriale for å flytte oppmerksomheten, sier hun. Både fôrforbruk, tilvekst og kjøttprosent føres i Ingris. Hun blir motivert av statistikken.

— Det gir en god pekepinn på hvordan det står til i produksjonen og en motivasjon for å bli bedre. Det er noe jeg anbefaler alle, sier Inger Anne Refsnes.

Hun studerer ved Vinterlandbruksskulen på Øksnevad ved siden av gårdsdriften. Inger Anne og ektemannen Endre dyrker også poteter og bygg, og produserer høy til hest og til eget forbruk. Men grisene liker hun selv å ha overblikk over.

— Mannen min er god å ha som vaktmester. Han pløyer, horver, sår og slår gras. I tillegg forstår han seg godt på de tekniske systemene i grisehuset. Men dyrene liker jeg å se til selv. Jeg må vite at de får den oppfølgingen de trenger.

Etter fem år i bransjen angrer hun ikke på yrkesvalget.

— Jo mer innsats du legger inn, jo bedre resultater får du. Det er motiverende å jobbe for seg selv.