Fasefôring for bedre kalkopptak?

Hva skjer når store kalkpartikler tilsettes fôret og forblir i kråsen over lenger tid? Det har Tika Niraula jobbet med i masteroppgaven fra NBMU. Ved hjelp av Fiskå Mølle har han testet effekten av ettermiddagsfôring med kalsium på hønas ytelse, egg- og beinkvalitet. Oppsummeringen av rapporten leser du her.

 

Moderne eggproduksjon krever høy verpeprosent og høy eggmasse uten at dette går ut over skallkvaliteten. Dårlig skall skaper likevel økonomisk bekymring hos produsenten, ofte er dette knyttet til økning i eggvekt utover i innsettet. Høna har i liten grad evne til å øke skallmengden når eggvekten øker, dermed reduseres tykkelsen på skallet. Høy andel utsorterte egg er også et resultat av direkte svakt skall.

 

Fasefôring

I et forsøk på å løse dette problemet i den kommersielle eggproduksjonen har en vanlig metode vært å øke kalsium-mengden i fôret. Hønas evne til kalsiumabsorbsjon avtar noe med alderen, og vi ser derfor at økt mengde kalk i fôret ikke gir den effekten på skallkvaliteten som vi tidligere har trodd. En alternativ tilnærming til problemet kan være fasefôring med kalk. I et slikt fôrsystem varierer tilgangen til kalsium gjennom døgnet, slik at høna får bedre tilgang til kalk når den trenger det mest.

Næringsbehovet for en høne er ikke konstant gjennom døgnet. Høna legger egg i en periode av døgnet, og produksjonen og transport av eggeplommen fra ovariet ned egglederen skjer kort tid etter at lyset er slått på. Neste dag legges det ferdige egget mens en ny plomme slippes fra ovariet og transporteres ned trakten til skallkjertelen. De første fem-seks timene etter eggløsningen er behovet for aminosyrer høy, fordi proteinet albumin skal dannes. Etter seks timer ankommer egget (plommen) til skallkjertelen (uterus) hvor kalsifiseringen av skallet skjer. Derfor er hønas behov for kalk størst om ettermiddagen og kvelden.

 

 

 

Kalkpartikler

Eggdannelsen er en ganske lang kjemisk prosess som strekker seg over 20 timer. En betydelig andel av denne skalldannelsen skjer i en periode av døgnet hvor høna spiser svært lite fôr. Kalsium som trengs for denne skalldannelsen må derfor hentes i fra kalkreserver som finnes i tarmen eller i medullærbeinet.

Fordelen med å tilsette store kalkpartikler i fôret er at disse forblir i kråsen i lengre tid og kan forsyne tarm og medullærbeinet med kalk som brukes til skalldannelsen mens høna ikke har tilgang til fôr. Derfor har Fiskå Mølle i sitt fôr valgt en optimal andel fin og grov kalk. Store kalkpartikler tas langsommere opp mens finere partikler virker motsatt. De grove partiklene fungerer derfor som et kalkreservoar for høna og gir grunnlag for nok kalk for den viktigste eggdannelsen som skjer i løpet av natta/morgenen. Behovet for å hente kalk fra medullærbeinet blir dermed noe redusert. En slik strategi kan skape ei høne som både har sterkere beinstruktur og gir bedre skall mot slutten av produksjonen.

 

Pelletert fôr

Det finnes en begrenset mengde publisert litteratur om fasefôring med kalk, de fleste forsøk er utført med melfôr. Vi ønsket å se om tilsvarende effekt var mulig å oppnå med pelletert fôr.

 

Ettermiddag og kveld

Testgruppen i vårt eksperiment opptok rundt 80 prosent av total Ca-inntak klokken 1400 og 1700. 60 prosent av dette var grovkalk, grovere partikler. Resultatet var identisk med det konvensjonelle fôret som inneholdt 3,9 prosent Ca i pelletsform. Årsaken til dette er vanskelig å ha en sikker formening om. En av årsakene er at Ca gitt ved morgenfôringen kan dekke opp variasjonen blant individene slik at en høne som har avvikende produkslonssyklus vil få den Ca den har behov for i sin syklus.

Til tross for at hønene fikk kun 20 prosent av sitt Ca dekket klokken 09 og klokken 11 og resten klokken 11 og 17, fant vi ingen sikre avvik i resultater, verken på produksjonsmengde eller kvalitet. Dette underbygger vår påstand om at høna har betydelig større behov for Ca på ettermiddag og kveld. Utenlandske studier bekrefter også dette og viser at det er mulig å redusere den totale Ca-tilførselen til høna og likevel oppnå samme produksjonsresultat.

Tilsvarende studier er også gjort for næringsstoffenene protein, energi og fosfor med tilsvarende besparelser. I vår studie fant vi en høyere eggvekt i testgruppen. Dette hadde likevel ingen negativ effekt på verken skallkvalitet eller beinstyrke.

Siden eggdannelsen også er påvirket av flere andre faktorer som lyslengde og fôringsregime, Ca- og P-forhold, vil et annet split-feeding forsøk kunne gi andre positive effekter ved å optimalisere også disse faktorene. Dette temaet må utredes videre, samt at det bør utføres nye forsøk for å videre kartlegge potensialet til denne fasefôringsmetoden.

 

 

 

Slik gjorde vi:

  • 7700 Decalb 15 uker gamle høner ble delt på 2 like store grupper i et moderne aviar fôrsystem.
  • Gruppene ble fôret ulikt: én gruppe fikk et standard fôrregime, den andre gruppen fikk testfôr. Fôrbeltet gikk klokken 0900, 1100, 1400 og 1700, lyset ble slått på klokken 0300 og slått av klokken 1800 (15 timers lys). Begge gruppene ble fôret likt frem til 25 ukers alder, slik at testperioden begynte da.
  • Kontrollgruppen ble fôret med Toppverper-sortimentet med st.d kalknivå, mens testgruppen fikk et basisfôr med 1,6% Ca, og resten av kalken ble fôret klokken 1400 og 1700 slik at hver høne fikk 4,2 g Ca pr døgn. En liten overfôring med Ca ble lagt inn i tilfelle søl med restkalk klokken 14/17.
  • Produksjonresultater ble registrert daglig: Verpeprosent (%), eggvekt (g), eggmasse (g/høne/dag), skitne egg (%), fôrinntak (g/høne/dag), fôrforbruk (g pr g eggmasse), knekk (%) både under produksjon og pakking samt hønevekt.
  • Eggkvalitet hos de eldre hønene ble målt ved et tilfeldig uttak av 30 egg fra hver gruppe ved 68,72 og 76 ukers alder. Eggene ble lagret i 7 dager ved 4 grader C før analyse. Knekkegg og spesielt store egg ble utsortert fra testen. Følgende parametre ble målt: egglengde (mm), eggbredde (mm), eggvekt (g), skallstyrke (N), skalltykkelse (mm), skallvekt (g) og skallprosent.
  • For ben: ben fra 30 høner ble tatt ut for analyse. Her ble lengde (mm) bredde (mm) vekt/lengde (mg/mm) og askenivå (g/kg ben).

 

Statistisk analyse

Tabell 1. Partikkelstørrelse i de 2 ulike kalkkvalitetene som ble brukt.

Sieve size (mm) Fin kalkstein Grov kalkstein
0 - 0.5 73.80% 1.24%
0.5 - 1.0 25.69% 2.94%
1.0 - 1.5 0.18% 27.72%
1.5 - 2.0 0.10% 27.75%
2.0 - 2.5 0.12% 33.78%
2.5 - 3.0 0.06% 6.50%
3.0 - 3.5 0.05% 0.07%

Fin og grov kalkstein ble brukt i fôret. I tillegg ble grov kalkstein lagt til på toppen av fôret klokken 11 og klokken 17 slik høna fikk den mengde Ca den skulle ha igjennom hele døgnet.

 

Resultater og diskusjon

Produksjonsresultater og skallkvalitet:

  • Verpeprosent og eggvekt endrer seg med alder – verpeprosenten faller og eggvekten øker.
  • Eggvekten øker mens egg massen avtar.
  • Kroppsvekten var lik i begge grupper.
  • Mengden egg med knekk var lik i begge grupper. 1% i selve produksjonen og 3% pakkeriet.
  • Skallkvalitet (skalltykkelse, skallprosent- og knekk) viste ingen forskjell i de to gruppene.

 

I tillegg til fasefôring med kalk, hadde vi også sterk fokus på hvordan våre
kommersielle blandinger fungerte. I dette prosjektet la vi opp fôringen helt etter den
anbefalingen vi anbefaler ute hos kundene:

  • Toppverper Pluss fra begynnende oppverping til 58 g eggvekt eller 25 ukers alder
  • Toppverper 1 fra 58 g eggvekt eller 25 ukers alder til 64 g eggvekt
  • Toppverper 2 fra 64 g eggvekt til slakt

 

Oppsummert kan vi si at at blandingene bidrar til et svært godt produksjonsresultat:

Høy avkastning pr høne (høg daglig eggmasse), god befjæring under hele innsettet som tyder på god protein og energiforsyning, lav dødelighet og sterke høner (god mineralforsyning), kontrollert stigning i eggvekt utover i innsettet som sørger for å begrense klinkandel mot slutten av innsettet.

 

Har du spørsmål?
Ta kontakt med:

Arnulf Fjermedal
Fag svin og fjørfe
Mob: 905 45 406
Epost: arnulf.fjermedal@fiska.no