Leier ut høydrektige purker

I 2005 var Jørn Ødegård med på å starte Østmøllene. I dag driver han purkenav med 700 purker. Med våtfôring av Opti Drektig fra Østmøllene med tilpasset mengde roesnitter, får bonden rolige purker.


På Ødegård i Ørje bor det 700 purker og fire råner. Gården er navet i en purkering, og annenhver uke kjører grisebonde Jørn Ødegård ut drektige purker til satellittgårdene i ringen.

– Griser er veldig greie og håndterbare dyr, og så er de skremmende like oss innvendig, sier Jørn Ødegård. Sammen med kona May-Brith Ødegård driver han Ødegård i Ørje. Han har selv vokst opp på gården, og det ene grisehuset bygde foreldrene hans allerede i 1974.

– Foreldrene mine følte nok at de tok et stort steg. De hadde 24 purkebåser, ni fødebinger og noen binger til slaktegris. Men det er jo veldig lite i forhold til de nye grisehusene som bygges nå, forteller Jørn.

Jørn og May-Brith Ødegård
Ektepar og kollegaer: Jørn og May-Brith Ødegård driver sammen gården i Ørje.


PURKERING OG SATELLITTGÅRDER

I dag har Ødegård tre grisehus, som tilsammen rommer 700 griser. Det siste, og største, bygde ekteparet i 2000, samtidig som de startet Stampen Purkering, som gården er navet i. 

– Totalt i purkeringen vår er det rundt tusen purker, hvorav tre hundre er ute hos satellittene til enhver tid, sier Jørn, og legger til at gården er tilknyttet åtte satellitter. Han kjører ut 75 til 80 drektige purker hver fjortende dag, og satellittene får nye dyr hver åttende uke.

– Purkeringer innebærer en spesialisering. Det er lettere å bli bedre på et felt når du har fokus på en snevrere del av produksjonen.

De drektige purkene er hos satellittgårdene i tre og en halv uke før grisingen starter, og tilbringer fire og en halv uke sammen med grisungene etter fødselen, før de avvennes og purka returnerer til Ødegård for en ny runde med inseminering. I tillegg til å være grisebønder har Ødegård 1500 mål med korn i samdrift med søster og svoger. Som leder for styret i Ørje Kornsilo og Mølle var han i 2005 med på å starte Østmøllene, sammen med Gulbrand Eng i Slorafoss Mølle og Kornsilo, der Eng i dag er daglig leder. 

Utsikten fra kontoret: Her ser de rett på en gruppe rekrutteringsdyr. Det blir litt knuffing før de finner rangordningen sin. 

14-16 GRISUNGER

Fra kontoret, som ligger vegg i vegg med grisehuset, vender et vindu inn mot et mindre rom der et titalls griser går løs.

– I dette rommet har vi rekrutteringsdyr, som ikke har blitt inseminert tidligere. Det er gjerne litt knuffing mellom dem de første dagene, men så fort de finner rangordningen sin roer de seg, forteller May-Brith Ødegård.

Det andre vinduet vender inn mot det store grisehuset, der stemningen er betraktelig roligere. Her står gårdens fire råner i hver sin binge, en gjeng med høydrektige purker ligger og slapper av, og en annen gruppe er snart klare for inseminering.

– Purkene kommer i brunst kun fem dager etter at grisungene er avvent. Når de hentes tilbake til gården på torsdag, er de klare til ny inseminering uka etter, sier May-Brith.

For å øke sjansen for befruktning blir purkene inseminert både to og tre ganger, og etter fire og en halv uke tar May-Brith ultralyd av purkene for å se om de er drektige.

– I gjennomsnitt får purkene våre 14,6 levendefødte grisunger. Det optimale er 14 til 16 unger, da blir de jevnstore og friske, forteller hun.

 

FØRER STATISTIKK

Purkene blir tett fulgt opp, og ekteparet fører nøyaktig statistikk for hvert enkelt dyr.

– Vi har veldig god historikk på alle purkene våre, med oversikt over både kullnummer, antall grisunger og antall dødfødte. Vi får rapport fra satellittgårdene når purkene returnerer, og legger alt inn i registreringsprogrammet Ingris, sier May-Brith.

Før hver inseminering vurderer de purkas helsekort og historikk, og de purkene som har hatt mange kull, har helseproblemer eller er dårlige mødre, tas ut av produksjon.

grisestatistikk

 Fører statistikk: Ekteparet har god kontroll på purkene.


VÅTFÔRING

Ødegård har våtfôring i alle tre grishusene fordelt på to anlegg. Begge våtfôringsanleggene er av typen Datamix. Tidligere fikk grisene myse fra Synnøve Findens ysteri i Alvdal. For et par år siden ble det slutt på dette. Nå brukes kun kraftfôr og vann. Ødegård bruker Opti Drektig fra Østmøllene til purkene fra de kommer inn fra satellitt til de transporteres ut igjen. På grunn av at de ikke har myse lenger, må de bruke en spesiell blanding som ikke tetter igjen rørene.

– Østmøllene har laget en egen «våtfôrvariant» med tilpasset mengde roesnitter. Vi ønsker å ha så mye roenitter som mulig i fôret for det gir rolige purker, men for mye roesnitter gir et fôr som er tungt å pumpe. Vi bruker 17-18 prosent tørrstoff i våtfôret og fôrer tre ganger daglig.

 

HOLDJUSTERING

Alle purker som kommer inn fra satelittene holdvurderes ved ankomst. De fordeles i to grupper: Førstegangsfødende purker og tynne purker i én gruppe og purker i normalt hold i en annen gruppe. I tillegg har navet en egen gruppe for ungpurker.

Purkene som er i normalt hold får cirka 2,8 FE daglig, mens de som er tynne får 3,0 – 3,5 FE. Holdet vurderes jevnlig og fôringen tilpasses holdet. I kaldfjøset som har halmtalle må fôringen justeres opp når det er kaldt i været.

– Purkene tåler bedre - 15 grader enn + 25. Når det er kaldt legger purkene seg på magen og utnytter varmen i halmtallen. I det store grishuset er det djupstrø med halm og flis. Gjødsel og strø fjernes ukentlig og nytt strø legges inn i halve bingen.

Opti Drektig: Ødegård bruker Opti Drektig fra Østmøllene til purkene fra de kommer inn fra satellitt til de transporteres ut igjen.

 

FÆRRE GRISEBØNDER

– Det blir færre og færre grisebønder i Norge, sier Jørn Ødegård, og legger til at det ikke er mangel på svinekjøtt, fordi gårdene som er igjen har vokst i størrelse.

– Det blir større og færre produsenter. Med relativt mindre investeringer kunne du tidligere etablere deg som gjennomsnittlig stor grisebonde. Nå må du fort investere ni-ti millioner. Da må du være helt sikker på at det er det du har lyst til å  drive med, sier Jørn, og forteller at datteren og svigersønnen er interesserte i å ta over driften.

– Vår eldste datter sier at de vil ta over. De skal være med noen uker her i år for å se hvordan det er. Det er jo en stor overgang fra å bo i byen, så det kan være lurt å teste det ut først.

 

Vil du vite mer om fôring av svin?

Armando Oropeza, Produktsjef svin
Telefon: 940 32 920
E-post: armando@fiska.no