TETT OPPFØLGING = GODE RESULTATER

Da bonde Alf Ingve Taksdal fikk inn rådgiver Maren Bjorland førte det til rimeligere fôr og mindre forbruk. Nå har han full kontroll på melkeroboten fra kontoret sitt.

Får råd: Maren Bjorland fra Fiskå Mølle sjekker med jevne mellomrom at kyrne får fôret de skal ha.

 – Jeg ser om fôret blander seg greit og er homogent.

Maren Bjorland, rådgiver på drøvtyggefôr hos Fiskå Mølle og bonde Alf Inge Taksdal diskuterer fôret som ligger på fôrbrettet på gården på Brusand, Jæren. Rådgiveren og bonden er på runden i fjøset, hvor Bjorland får et overblikk over hvordan det står til med dyra. Bjorland har vært rådgiver i Fiskå Mølle i fire år og stortrives med jobben. Hun synes det er viktig å være rundt og treffe bøndene.

– Jeg må ut og se at alt fungerer med mine egne øyne, og hvordan det står til i fjøset er en viktig del av fôringen. Jeg ser om dyrene er tynne eller tjukke og om avføringen er fast eller løs. Jeg gjør mine egne betraktninger, i tillegg til å høre på hva bonden selv mener. 

Melkerobot: I 2016 bygde Alf Inge Taksdal løsdriftfjøs med melkerobot. Det har gjort driften enklere, forteller bonden.

JUSTERTE MENGDE OG FÔRTYPE

Det er litt over tre år siden rådgiveren besøkte bonden på Brusand for første gang. I 2016 bygde han et løsdriftfjøs med melkerobot. Det var da han ringte Fiskå Mølle og lurte på om en rådgiver kunne komme og sette opp fôrplan og fôrtabeller på roboten.

– Hos Alf Ingve startet vi med å ta ut fôrprøver fra plansiloene hans, for å kartlegge hvilket fôr han hadde til rådighet. Basert på disse valgte vi to typer kraftfôr - et rimelig (Nor500) som kan blandes i fullfôrvogna og utgjøre en grunnrasjon for både okser og kyr, og et dyrere, mer energirikt kraftfôr (TopLac), som kyrne får i roboten. Kyrne kan også få det rimelige kraftfôret i roboten. På denne måten får de dyrene som melker lite, og/eller er sene i laktasjonen og dermed har et lavere energi- og proteinbehov, en større andel billigere kraftfôr og rasjonen blir derfor billigere. Dyrene som melker mye får også noen kilo med det billige fôret, slik at den totale fôrkostnaden går ned for alle dyr. I tillegg kom vi oss ned på et lavere kraftfôrnivå enn det som lå inne fra før – uten dropp i ytelse, oppsummerer Bjorland.

Justeringene Bjorland gjorde fra første gang viste seg å gi gode resultater.

– Det er veldig interessant å jobbe med robotsystemer. Man kan gjøre endringer og se resultater relativt raskt. Jeg hadde ikke noe særlig erfaring med denne type roboter, og fikk nå muligheten til å lære meg masse om det. Det første møtet ble starten på et godt samarbeid, og de er enige om at de har lært mye av hverandre. Latteren sitter løst hos begge, og kjemien er god.

Bjorland synes det er gøy å jobbe med bønder som Taksdal.

– Han hører på rådene og er tålmodig med at det også kan ta tid når vi gjør endringer. Resultatene på ytelse og tørrstoff i melka er jevnt over gode, men det betyr selvfølgelig at han legger ned en veldig god innsats ellers også. 

Med egne øyne: Som rådgiver synes Maren Bjorland det er viktig å dra rundt og se driften med egne øyne. Her sammen med bonde Alf Inge Taksdal.

VIKTIG FOR ØKONOMIEN Å TREFFE PÅ FÔRET

Da Bjorland justerte fôringen første gang endte de opp med et rimeligere fôr og mindre mengde. Hun besøker gården et par-tre ganger i året, men omtrent annenhver uke sjekker hun melkeroboten via PC.

– For at en melkerobot skal fungere optimalt, effektivt og gi så gode resultater og økonomi som mulig, må den følges opp. Selv om ting går som de skal må jeg inn og lese tallene. Med fjorårets krevende vær og påfølgende grovfôrmangel, la vi opp til en annen strategi. Alf Ingve var litt usikker på om han kom til å ha nok fôr, derfor skiftet vi ut Nor500 med FiberMix, slik at dyrene kunne tåle å få litt mindre grovfôr. Dette har fungert godt og gitt en positiv tilleggseffekt i økt fettprosent i melka. Vi justerte også opp mengden TopLac for å spare grovfôr. Dette nivået vil vi gradvis justere ned nå som det nærmer seg beiteslepp og nytt fôrår.

Taksdal synes samarbeidet med Bjorland er fantastisk og er klar på at han setter pris på jobben rådgiveren gjør.

– Det hadde tatt utrolig mye tid dersom jeg selv skulle studert og forstått alle tallene som kommer ut av roboten.

Taksdal overtok gården i årsskiftet 2013/14 og siden da har melkekvoten hans økt fra 118.000 liter til 362.000 liter. Det har gitt mye ekstra arbeid, så roboten har vært kjært velkommen.

– Ja, det er herlig! Det var mye mer arbeid før. Ytelsen har økt, og kyrne trives. Økt ytelse er et tegn på at kyrne har det godt, fordi friske dyr produserer bra, utdyper bonden. 

Fornøyde kyr: Riktig fôr gir fornøyde kyr

RÅDGIVEREN BOR SELV PÅ GÅRD

For Bjorland er det kyr som gjelder både jobb og privat, og det er de dyrene hun trives best med. Hun er selv oppvokst på melkebruk på Nærbø og har tatt agronom-utdanning og videre mastergrad i Husdyrvitenskap ved Norges miljø-
og biovitenskapelige universitet. I dag bor hun på gård hvor samboeren er fulltidsbonde og hun selv fritidsbonde.

– Det er nok en stor fordel at jeg bor på gård selv. Her har jeg mulighet til teste ting selv og se hvordan det er i praksis.

Det er bonden enig i.
– Jeg synes det er bedre å høre det fra noen som selv driver gård, og som vet hvordan gårdsdrift fungerer i praksis, sier han.

Taksdal sto ikke først i køen for å overta familiegården på Brusand, men da storebroren fant seg ei dame som ikke ville bo på gården, ble det hans tur. I dag stortrives han som fulltidsbonde.

– Det har vært både oppturer og nedturer, men jeg trives med dyrene. Jeg liker friheten og så synes jeg det er kjekt å prøve seg fram for å få gode resultater, avslutter han.