TOPPVERPER PLUSS

FOR TOPP AVKASTNING!

Verpehønene blir stadig mer effektive og for hver generasjon som blir avlet frem får man litt mer eggmasse ut av fuglene. Dette betyr at alle essensielle næringsstoff må være tilgjengelig gjennom dietten i tilstrekkelig mengde hver eneste dag for å dekke behovet til høna. På denne måten unngår man at det oppstår mangel og man sikrer en optimal eggproduksjon.

I oppverpingsfasen går høna gjennom et enormt stress, den skal begynne å produsere egg samtidig som den er på vei ut av en vekstfase. Vekst er en ekstremt næringskrevende fysiologisk prosess og høna trenger nok næring til å dekke behovet som vekst skaper samtidig som det også må være nok tilgjengelig næring for dannelse av egg. I oppverpingsfasen har unger høner ofte lavt fôrinntak, særlig om de har fått et fôr med feil næringsinnhold i oppdrettsfasen.

Det er i oppdrettsfasen man har mulighet til å stimulere til økt fôrinntak og påvirke størrelsen på høna. Er høna liten når den kommer ut av oppdrettsfasen er potensialet for å legge store egg borte. Om høna derimot er for stor når den kommer ut av oppdrettsfasen så vil potensialet for å kunne legge for store egg være tilstede. På grunn av relativt lavt fôrinntak, men stort behov, kan det være gunstig å kjøre en konsentrert blanding i denne perioden. Når høna er kommet opp på et mer normalt fôrinntak på mellom 110-115 gram er det mindre risiko ved å kjøre en mindre konsentrert diett.

img_8777-v2 (1)

I Norge er det hovedsakelig to hybrider som blir brukt til produksjon av konsumegg, Lohmann og Dekalb. Begge hybridselskap anbefaler at man bruker et spesifikt oppverpingsfôr i oppverpingsfasen til sine respektive høner. Likevel har det kommet påstander fra norske fagmiljø om at oppverpingsfôr ikke er nødvendig. Man kan erstatte dette med vanlig verpefôr, for eksempel Toppverper 1. I Fiskå Mølle ønsket vi å prøve ut denne påstanden; er oppverpingsfôr nødvendig og hvilke effekter har det på produksjonen?

Vi tok utgangspunkt i et vanlig konsesjonshus med 7500 høner. Dette huset er delt i to og dermed får vi fordelt omtrent 3750 høner på hver side. Disse hønene skal i prinsippet ha identiske levevilkår og forsynes med fôr og vann på separate linjer. I dette forsøket ble det brukt Hendrix ISA - Dekalb white høner. Anbefalingene til oppdrettsfôr til Lohmann og Dekalb er ikke helt identiske, men prinsippet er det samme. Hønene ble satt inn i huset 23. januar 2018 da de var 17 uker gamle.

Den første uken fikk hønene et pre-lay fôr fra Fiskå Mølle som heter oppdrett 3. Da hønene ble 18 uker gamle fikk halvparten av hønene oppverpingsfôret Toppverper pluss, den andre halvparten ble tildelt Toppverper 1. Det ble fôret på denne måten frem til uke 25. Da hadde hønene på oppverpingsfôret oppnådd 57,9 gram eggvekt og fôropptak på 110. Hønene som fikk tildelt verpefôr hadde på denne tiden oppnådd eggvekt på 57,3 gram og fôropptak på 118 gram. Etter dette ble det fôret likt på begge sider.

RESULTATER

Figur 1: Oppverpingsfôret hadde en effekt på eggvekt. Eggvekten kom raskere opp ved bruk av oppverpingsfôr og eggvekten var høyere hver dag frem til uke 25. Etter overgang til likt verpefôr ble vektkurvene like.

Figur 2: Oppverpingsfôr hadde en mindre tydelig verpeprosent. I uke 20, 21, 22 og 23 var verpeprosenten marginalt høyere på dyrene som ble fôret med verpefôr. I uke 24 og 25 var verpeprosenten tilnærmet lik. Etter fôrskifte ved uke 25 holdt verpeprosenten seg tilnærmet lik utover innsettet.

Figur 3: Oppverpingsfôr hadde en markant effekt på fôropptak. Fôropptaket var lavere gjennom hele oppverpingsperioden. Fôropptaket holdt seg relativt likt i uke 18 før det begynte å skyte i været og toppet ut på 118 gram i uke 25 på Avdeling 2. Fôropptaket var på samme tidspunkt nådd 110 gram på fuglerfôret med oppverpingsfôr. Etter overgang til likt fôr holdt fôropptaket seg relativt uendret over lengre tid på begge sider. Hønene på avdeling 2 som fikk Toppverper 1 fra start har hatt høyere fôropptak utenom uke 38. Man tror at dette avviket kan forklares av fôrskifte i denne tiden.

DISKUSJON

Det er sannsynlig at hønene som fikk Toppverper Pluss fra uke 18 hadde et lavere fôropptak fordi dette fôret dekket behovet ved lavere inntak. Hønene som fikk Toppverper 1 fra start måtte kompensere ved å spise mer av et mindre konsentrert fôr. Dette fikk relativt lite utslag på produksjonsresultatene, og det må sies at de var slående like. Litt høyere verpeprosent ifra uke 20-23 i avdeling 1 kan muligens forklares av det høye fôropptaket. Det noe overraskende funnet er at ved fôrskifte i uke 25 øker ikke fôropptaket til hønene i avdeling 1. Forventningen var at det kanskje kom til å stige utover innsettet, men det var ikke en effekt som ble observert i dette forsøket. Hønene som fikk oppverpingsfôret Toppverper Pluss produserte marginalt mer eggmasse i oppverpingsfasen og etablerte et fôropptak på 110 gram per fugl per dag ved uke 25 som vedvarte frem til uke 50. Hønene som fikk verpefôret Toppverper 1 produserte marginalt mindre eggmasse i oppverpingsfasen og etablerte og vesentlig høyere fôropptak på omtrent 115 gram som vedvarte frem til uke 50.