Gode rutiner må til for å lykkes med slaktegris

Fremfôring av slaktegris handler om å få fram friske griser med optimal tilvekst, god kjøttprosent og et lavt fôrforbruk. En som har gode rutiner for å få til dette, er Helge Verdal.

 – E ́ det lenge si du he våre i et fjos?

Helge Verdal ser og ler av undertegnedes småsko, som verken egner seg for fjøset eller for vinteren som er kommet til Eiken. Fjellene er hvite av snø og solen skinner på knallblå himmel. Det er skikkelig påskestemning i Vest-Agder denne formiddagen i januar. Utenfor fjøset står bonde Helge Verdal og slår av en prat med Armando Oropeza, rådgiver svin i Fiskå Mølle.

– Vinteren kom hit plutselig forrige uke, forteller Verdal, og viser vei inn i fjøset og varmen.

Verdal har ikke alltid vært bonde. I 2003 kjøpte han gården av foreldrene sine, og byttet ut et liv bak rattet som langtransportsjåfør med et liv blant firbeinte.

– Jeg har vel egentlig alltid vært glad i å stelle med dyr, og som liten gutt var jeg mye på gården til besteforeldrene mine og på denne gården som fars onkel hadde. Foreldrene mine arvet gården da han døde, og da jeg fikk muligheten til å kjøpe den grep jeg sjansen, og har ikke angret på det.

Fram til 2012 hadde han sauer på gården. Da bygde han grisehus og fikk første innsett med smågris. Da hadde han ingen erfaring med gris, kun litt fra da han gikk på jordbruksskolen i Lyngdal. I 2018 hadde han omtrent 2100 slaktegris, i tillegg til at han har 140 sauer.

 

Har ikke alltid vært bonde: I 2003 kjøpte Helge gården av foreldrene sine, og byttet ut et liv bak rattet som langtransportsjåfør med et liv blant firbeinte.


FINE SMÅGRIS GIR GODT UTGANGSPUNKT

Dette er andre gang Oropeza fra Fiskå Mølle er på besøk på gården i Eiken – mer enn det har det rett og slett ikke vært behov for. Han skryter av Verdal og resultatene hans. For Verdal har det vært god økonomi i å drive med slaktegris.

– Helge gjør alt riktig. Han jobber veldig strukturert, har gode rutiner og sørger for et godt miljø rundt grisen. For gode resultater må grisen også ha tilgang til riktig mengde protein og energi til rett tid, sier han.

Oropeza forteller at det ut fra Ingris-rapporten ser ut som om følgende skjer: Dyrene reduserer fôrforbruket og samtidig går GP7 Kjøtt (cm kjøtt) ned. Oropeza foreslår i disse tilfellene at reduksjonen i fôrforbruket må kompenseres med et fôr som er sterkere med tanke på proteininnhold. Dette for å prøve å øke kjøttprosenten.


RUTINENE SOM GIR RESULTATER

Verdal selv er sikker på at en av hovedgrunnene til at han lykkes med slaktegris er fordi grisene han får fra smågrisprodusenten Helene Foss i Marnadal er av topp kvalitet.

– Jeg er heldig som får grisene derfra. Det gjør det enkelt for meg å få gode resultater, forteller han.

Men selv om grunnlaget blir lagt på Marnadal, følger Verdal det opp på gården på Eiken.

– Før smågrisene kommer fra gården i Marnadal gjør jeg det ordentlig rent i fjøset. Jeg legger “Hygiejnemiddel” fra Staldren på gulvet, som jeg tror har stor påvirkning på miljøet i bingen. Det tar knekken på det meste, og for eksempel er det minimalt med fluer her på gården, forteller han.

Verdal legger sagspon i bingene og dagen før innsettet varmer han opp fjøset til 25 grader, og setter det ned til 20 grader når grisene kommer. Daglig fyller han på med Easy way raps- og halmstrø fra Fiskå Mølle. Det liker grisene og gir et tørt miljø.

– Min erfaring er at det er bedre med 19 grader enn 21 grader, og jeg liker å ligge i forkant med å justere ned temperaturen. Jeg senker den en grad per uke til den er nede på 14-15 grader. Så lenge det er varme i gulvet kan grisen gå dit for ekstra varme.

Han har gulvvarme en meter ut fra veggene. Unge griser produserer ikke så mye varme, og derfor legger de seg inntil veggen i begynnelsen. Når grisen er omtrent 40 kilo produserer den nok varme selv, så da skrur han den av. Er han for sen med å skru ned varmen da, kan grisen ofte begynne å gjøre fra seg inne langs veggen.

– Grisene er veldig smarte, og på denne måten lærer de å gjøre fra seg på ristene, som er med på å holde både bingene og grisene rene og redusere ammoniakken i fjøset. Derfor er det også viktig å passe på å skru av varmen når grisene har begynt å trekke vekk fra veggen.

 

Skryter av Verdal: Dette er andre gang Oropeza fra Fiskå Mølle er på besøk på gården i Eiken – mer enn det har det rett og slett ikke vært behov for.

 

Fiskå Mølles anbefalinger for gode resultater

Passende kraftfôr til den enkelte besetning, gode rutiner:


1. Før innsett
• Grundig vask og opptørking før desinfeksjon, eventuelt kalking av gulvet
• Sjekke alle drikkeniplene
• Oppvarming av avdelingen


2. Ved innsett
• Gi strø og grovfôr
• 22 grader på liggearealet når grisene kommer
• Juster ned gradvis til 15-16 grader i løpet av 1,5 måneder
• Husk å sette de små grisene i bingene midt i rommet og de store i bingene ut mot hjørnene
• Sorter resten på kjønn. Husk å ha like griser i like størrelse på begge sider av fôringsrørene.

3. I løpet av hele innsettet
• Bruk tid i grisehuset
• Gi grovfôr og strø daglig
• Gi rotemateriale
• Fjern gammelt fôr fra troa
• Ha kontroll med fôrtildeling på bingenivå
• Sjekk grisene daglig ved fôring
• Alltid ha merkespray og termometer i lomma
• God hygiene i fôringsanlegget
• Kontroll med romtemperatur og ventilasjon
• Sjekk drikkeniplene

 


SORTERER IKKE PÅ KJØNN

Verdal viser vei inn i bingen. Det er fôringstid og høy aktivitet blant dyra. I snitt har Verdal 320 griser per innsett fordelt på seks i året. Han har to avdelinger i fjøset hvor han fordeler grisene.

– Jeg sorterer innsettet på størrelse, og ikke på kjønn, som kanskje er mer vanlig. Grisen må også få ha litt kvalitetstid, ler bonden.

Han tar ut de minste og de største grisene og setter dem for seg selv i egne binger.

– De som er like i størrelse liker seg best sammen, sier han og forteller videre.

– Det har også med fôringen å gjøre. I begynnelsen av et innsett følger jeg nøye med når fôringen går og justerer mengden etter det som er nødvendig. Jeg passer også på at de spiser innen rimelighetens tid, sier han.

– Ja, de må spise innen en halvtime slik at fôret ikke blir fermentert, skyter Oropeza inn, og legger til at dette er en viktig faktor for å lykkes med slaktegris.

 

Koser seg: Grisene koser seg med alt fra avispapir til fakturaene fra Fiskå Mølle.


SLIK UNNGÅS MUGG I FÔRET

Slaktegrisene på Eiken får Opti Norm Våt, som kan brukes som eneste fôrblanding i hele slaktegrisperioden, fra omtrent 30 kilo. Med Opti-serien fra Fiskå Mølle får bonden stabile blandinger som sikrer et godt fôropptak, og løsninger som passer hver enkelt besetning.

Verdal har også rutiner for å unngå mugg, og han oppfordrer til å følge med på om grisene spiser opp. Dersom de ikke gjør det, er det et tegn på at fôret har fått en vond smak og det må tas våtfôrprøve. Oropeza forteller at dette også gjør at fôret fermenterer fortere.

– Jeg spyler tanken hver dag og mellom innsettene er jeg nøye på å vaske ordentlig, spesielt viktig er i nedløpsrøret mellom ventilen og fôrtroen. Steinfella mellom blandetank og pumpe blir også rengjort mellom hvert innsett. Derfor har jeg ikke problemer med mugg i fôret, sier bonden.

 

 

«Jeg hadde ikke fulgt skikkelig med, så en lørdag formiddag i sauelamminga begynte det å bli tomt for fôr. Noen timer senere var Kalleberg transport som kjører for Fiskå her med 30 tonn fôr. Det vil jeg kalle fantastisk service og det betyr mye at de strekker seg så langt for å hjelpe.»


FORNØYD MED SERVICE

Verdal skryter av Oropeza og resten av de som jobber i og for Fiskå Mølle, og forteller om en hendelse fra et par år tilbake som han husker spesielt godt.

– Jeg hadde ikke fulgt skikkelig med, så en lørdag formiddag i sauelamminga begynte det å bli tomt for fôr. Noen timer senere var Kalleberg transport som kjører for Fiskå her med 30 tonn fôr. Det vil jeg kalle fantastisk service og det betyr mye at de strekker seg så langt for å hjelpe.

 

Viktig med gode rutiner: Helge Verdal har gode rutiner for å oppnå gode resultater med slaktegris.


SISTE NYTT GIR DAGENS MOSJON

Halebiting er et kjent problem blant slaktegris, og Verdal har blant annet erfart at værskifte, fra høytrykk til lavtrykk spesielt, er med på å stresse grisene. Grisene får også omtrent en høy på størrelse med en basketball hver dag, som rotemateriale og for at magene skal ha noe å jobbe med. Men bonden har også andre triks for forebygging.

– Her får de siste nytt, sier han og slenger dagens avis opp i bingene, sier Verdal. Grisene går ivrig i gang med å sluke nyhetene

– Det er viktig at grisene beveger seg i løpet av dagen, og det forebygger blant annet halebiting. Før vi vet ordet av det, er avispapiret borte og grisene er fornøyde.

Når det er tomt for aviser har grisene også en annen favoritt.

– Da sluker de regningene jeg får fra Fiskå Mølle, ler Verdal.

 

Ta kontakt med våre rådgivere

 

Kontakt Armando Oporeza

Telefon: 940 32 920

Epost: armando@fiska.no