-Vi har alltid vært ett med bøndene

Da faren døde på midten av 60-tallet overtok unge Gunnar Nordbø familiebedriften på Fiskå. Selv hadde han bare hatt sju års skolegang, men den unge 20-åringen som drømte om å bli bonde hadde forretningssans. Fiskå Mølles historie startet likevel lenge før den tid.


– Her er grunnen til at det i det hele tatt kunne drives møller her på Fiskå.

Sola er på vei gjennom tåka på det lille tettstedet Fiskå i Ryfylke, en times tid unna Stavanger. Gunnar peker på Fiskå-ånå, som gir stedet konstant vanntilførsel fra Vostervannet. I gamle dager sto her sju møller, men i dag er det kun to, bygd som originale i nyere tid for å ta vare på historien som er på stedet. Her satt bøndene fra områdene rundt og malte til alle døgnets tider

Gunnar viser vei inn i huset hvor faren hans vokste opp. Hele boligen er restaurert og fremstår i dag tilnærmet lik som den gjorde den gang da. På veggene henger gamle familiebilder og fotografier av hvordan det så ut for over hundre år siden.

– Her er bestefar, dette er far og her er meg, peker Gunnar, som altså var tredje generasjon som drev Fiskå Mølle. I dag er flere av barnebarna aktive i bedriften.

Fiskå familien

Fire generasjoner

– GRUNNLAGET FOR DER VI ER I DAG

Hardt arbeid, innovative løsninger og engasjerte ansatte er blant årsakene til at Fiskå Mølle er blitt det den er i dag. For Gunnar Nordbø og familien har målet alltid vært å gjøre en god jobb og levere på best mulig måte. Godt gjort er bedre enn godt sagt, er mottoet bedriften jobber for hver dag.

 – Vi har alltid vært ett med bøndene. Det er de som er grunnlaget for vår eksistens, så vi prøver å gjøre en god jobb, både når det gjelder service, kvalitet og pris. Det er nok også noe av grunnlaget for at vi har kommet dit vi er i dag, forteller han.

Selv om det “alltid” har vært mølledrift på Fiskå, startet familiehistorien på slutten av 1800-tallet med Larsinius Larsen fra øya Talgje i Ryfylke. Trolig var Larsen også en del av familien til Nordbø, siden Nordbøs bestemor også var fra det lille stedet Talgje. Før Larsinius var det bare tradisjonelle møller på Fiskå. I 1872 bygde han en ny og mer moderne mølle, og i 1877 begynte han å avertere etter kunder.


– Han var begynnelsen på historien til Fiskå Mølle.


Selve mølla sto i første etasje der det var murvegger med høy grunnmur. Kvernene ble drevet av et overvannhjul som var hele 12 meter i tverrmål. Over grunnetasjen var det to og en halv etasje i tre. I begynnelsen malte de mest havregryn og grynmel på mølla. Folk brukte fortsatt de gamle bekkekvernene til havremelet. Etter hver starta Fiskå Mølle med kornmaling for handelsmenn i Stavanger. Det var ofte utenlandsk korn, som russisk bygg og rug.


– Larsen la grunnlaget og var forut sin tid. Han bygde sikt for å sikte melet og møll med stort vannhjul i tre, enkelt og hjemmelaget, og malte mel som ble solgt i Stavanger.


Averteringen etter kunder viste seg å fungere, og folk fra Ryfylke-øyene og -fjordene reiste til Fiskå for å få malt kornet.

– Folk måtte vente på tur i opptil 14 dager, og i ventetiden ble de innlosjert i kvernhus-stua, et eget hus som ble satt opp for møllekøen. For man måtte alltid stå i kø i noen dager, og da svarte det seg ikke å ro hjem. Hver mann leide kverna og betalte per tønne. Brenselet til å tørke med måtte man holde selv. 

Kvernhus fra 1700 tallet

Kvernhuset er satt opp på 2000-tallet og er en tro modell av de gamle kvernhusene som stod ved Fiskå-ånå på 1700-1800 tallet. På bilde ser en to kvernsteiner.

 

Historien om Larsen endte dessverre på tragisk vis. Mot slutten av 1885 var han og tjenestegutten hans på vei hjem til Fiskå fra Talgje.


– Båten kantret og begge døde på sjøen.

Etter ulykken drev enka Hanna Larsen mølla videre med leiehjelp. Nevøen til Larsen, Lars Rasmussen Nordbø fra Finnøy, kom senere til tjeneste hos Hanna. Etter omlag ti år ble han interessert i å ta over mølla. Sammen med brødrene Rasmus og Asseus tok han rundt 1895 over virksomheten til onkelen, i tillegg til å drive med handel og industri.


– De utvidet bedriften og drev etterhvert mølle, sagbruk og landhandel med hvert sitt ansvarsområde. De tre brødrene og familiene hadde felles økonomi. All fortjeneste gikk til samme kasse. I den hentet den enkelte det den hadde behov for.


– Det var en helt unik måte å leve på, og de hadde det sånn fram til 1945. Totalt var det 24 unger som vokste opp her, forteller Gunnar.

Lars Rasmussen Nordbø og kona Maria.

Lars Rasmussen Nordbø og kona Maria.

 

I 1919 ble mølla flyttet ned til sjøen hvor den også ligger i dag, og vasshjulet ble erstatta med vannturbin med 100 hester. Den ble flyttet for å bygge enda mer moderne mølle og produsere for skalling, og de begynte med havregrynsproduksjon.
 

Det er noen epoker som skiller seg ut i Fiskå Mølles historie. Krigen er en viktig del av den.


– Under krigen var det statlige begrensninger på hvor mye det var lov å male, og derfor ble det maling på svart. At Fiskå Mølle hjalp folk ulovlig om natta gjorde at mølla fikk et godt omdømme ute blant folk, som kom til gode i tiden etterpå.
 

VILLE BLI BONDE

Som ung gutt vokste han opp her på Fiskå og litt jobbing ble det også på de små. De lekte rundt på området, hadde det “møje løye”, og laga fotball av gamle jutesekker. Selv hadde han lyst til å jobbe tett med dyra, som bonde, for det var faren som levde og åndet for mølledriften. Men faren døde tidlig, og Gunnar tok over som 20-åring rett fra militæret.


– Jeg har ingen bakgrunn som tilsier at det skulle gå bra. Jeg har syv års skolegang og vi var kun på skolen annenhver dag. Bare de to første timene var obligatoriske, men det var matte og kristendom – to viktige fag. Deretter spurte læreren hva vi ville gjøre og vi svarte “lese opp”, og læreren leste Robin Hood og Tarzan resten av dagen, smiler Gunnar.


Da Gunnar kom på banen var det bare en måned med drift på høsten. For at det skulle være noe å leve av, måtte de finne på noe mer og begynte å kjøpe korn. Hittil hadde de kun drevet med leie


Fiskå Mølle ble etablert som kraftfôrblanderi i 1965, som markerer starten på Fiskå Mølle slik vi kjenner det i dag. Normale år tidligere produserte de 200-300 tonn, men andre året med kraftfôr kom de over 500 tonn.


– Da flagget vi her på Fiskå, minnes Gunnar.

Gunnar Nordbø

Gunnar Nordbø har litt av en historie bak seg etter at han som ung mann tok over driften av Fiskå Mølle.

 

I årene etter at Gunnar tok over har det stadig kommet nye produkter, som tilskuddsfôr, kunstgjødsel, såvarer, ensileringsmiddel, dreneringsrør og olje. Å stadig fornye og videreutvikle seg har vært viktig for Fiskå Mølle.


– Kampen om kornet og kraftforet begynte i 1965. Det har vært en spennende reise, hvor vi alltid har vært den minste aktøren. Gunnar viser et bilde på veggen av den første skøytebåten.


– Den var jeg veldig kry av. De kjørte til Forus med 30 tonn fôr.


HISTORIEN VIDERE

Mye har skjedd siden 1965, både hos Fiskå Mølle og i bransjen generelt. På begynnelsen av 1990-tallet kuttet Skretting ut landbruk til fordel for oppdrettsfisk. Det åpnet fjøs og hønsehus for Fiskå Mølle, som umiddelbart doblet produksjonen. Fra Rogaland vokste Fiskå Mølle inn i nabofylkene, blant annet med oppkjøp av produksjonsanlegg i Etne i Hordaland og i Kristiansand. I dag er Fiskå Mølle også tilstede i store deler av landet, fra Østmøllene i øst til Balsfjord i nord.


Fiskå Mølle hadde et stadig økende behov for korn til kraftfôrproduksjon, og med dette målet for øyet ble virksomheten på Østlandet startet i 2002, den gang under navnet Nordisk Korn AS, fra 2006 Fiskå Mølle Moss AS.


– Denne ekspansjonen til østlandet er også en del av livsnerven til Fiskå Mølle. Grunnen til at vi kom inn på markedet i denne delen av landet var Skjelfoss Korn AS, en liten mølle som ville bli stor, med gode kontakter på Moss, og som la grunnlaget for Nordisk Korn. Fiskå Mølle Moss eier i dag 40 prosent av aksjene. Slik ble vi en av tre grossister på korn og skaffet oss viktige markedsandeler.


Gunnar har selv vært en stor del av historien som er på Fiskå Mølle, sammen med både hans forgjengere og etterkommere. Mens barnebarna er engasjerte i bedriften, har Gunnars sønn Rasmus videreført handels- og næringssatsingen gjennom selskapet Brødrene Nordbø AS.

Avisutklipp fra 1984

Avisutklipp 18 januar 1984 da produksjonen på Fiskå Mølle ble automatisert. Fra venstre: Rasmus Nordbø, Kjell Veland, Trygve Høyland, Reidar Eie, Reidar Nordbø, Kleng Voster og daglig leder Gunnar Nordbø.

 
– Vi har alltid hatt et håp om at bedriften skulle bli i familien, uten at det har vært noe vi forventet.


Gunnar er på fornavn med de som jobber på mølla i dag. Han slår av en kort prat med han som styrer produksjonen fra kontrollrommet og poengterer hvor mye mer fôr som går gjennom systemene i dag. Han synes det er fint å se at bedriften fortsetter i samme spor som han styrte den.


Ja, det er fint å se at de fortsatt er fremoverlent.


Gunnar har gått opp på haugen og ser utover det som i dag ser ut som et tomt industriområde. Tonnevis med stein er fraktet hit fra Stavanger, sprengt fra fjell hvor den nye undersjøiske tunnelen Ryfast, bygges. Dette er en del av Fiskå Mølles fremtid, og med stolt blikk ser Gunnar utover det han i stor grad har vært med på å skape.

 

Gunnar Nordbø ser utover Fiskå 

Steinen hvor den nye undersjøiske tunnelen Ryfast bygges, er en del av Fiskå Mølles fremtid. Her skal det de neste årene bygges nytt industriområde.