HELGJØDSEL– den mest aktuelle organiske mineralgjødsla til beite for kommande vekstsesong

I ei tid hvor kostnadsøkningen har vært stor er det naturlig å vurdere hvilke innsatsfaktorer en kan spare inn på. Hvis en tenker langsiktig i produksjonen, ønsker å utnytte dyras potensial til god vekst, fruktbarhet og mjølkeproduksjon og samtidig oppnå god dyrehelse og holdbare dyr, er det ikke lurt å ta bort fôrtilskuddet til dyr som får lite kraftfôr.

Grovfôret utgjør en svært viktig del av fôrrasjonen til drøvtyggere. Fôret er som regel produsert hjemme på gården, og det man selv produserer er det man har til rådighet. Utnytt fôret best mulig ved å velge riktig tilleggsfôr og disponer grovfôrressursene riktig. Ditt beste hjelpemiddel er grovfôranalyser.

Ved val av sprøytemiddel til beite er det to sentrale spørsmål å ta stilling til: Kva er problemugraset og kor lang sperrefrist for beitedyra kan eg akseptera? Her kjem ei kort oppsummering av verknad og sperrefrist for dei mest aktuelle sprøytemidlane til beite.

Lemminga er krevjande og kan by på fleire utfordringar, men det er heldigvis mykje du kan gjere for å unngå dødfødsler og tidleg lammedød. Her er gode råd frå Tone Runhild Skadsem, veterinær og rådgjevar i Fiskå Mølle

Surfôranalysane i heile landet ser så langt ut for å vere meir proteinrike i år enn i fjor. Det gjer det fornuftig å seinke innhaldet av råprotein i kraftfôr med nøytral PBV. Dette slik at ureaverdiane i mjølka ikkje blir unødig høge.

Fiskå Mølle har gjort mange justeringer i reseptene for å komme dit vi er i dag. Det gleder oss derfor veldig å se at mange kunder melder om høy fett- og proteinprosent i melka, og får klart bedre melkepris enn før.

Grovfôrsituasjonen er veldig ulik utover landet. Mange hevdar å ha nok surfôr, ein del er usikre og mange veit dei har lite. Det gjer ikkje saka enklare at ingen veit om ein får ein tidleg vår, eller om kulda blir verande til månadsskiftet april/mai – slik vi har sett fleire gongar siste åra.

Fremfôring av slaktegris handler om å få fram friske griser med optimal tilvekst, god kjøttprosent og et lavt fôrforbruk. En som har gode rutiner for å få til dette, er Helge Verdal.

Strandsvingel er ein grasart som har vist lovande resultat i fleire forsøk, og i eit nytt forsøk gjennomført av NIBIO gjer frøblanding nr. 22 med strandsvingel det godt. Det er fleire grunnar til at strandsvingel er ein interessant grasart i ei frøblanding.

Det er mange faktorar som påverkar fettprosent i mjølka. Nokre av dei kan vere relativt enkelt å gjere noko med og gje rask effekt: Til dømes kraftfôrsamansetning og fôringsteknikk.

Fjørfemel, eggeskall og kornavrens er gode, kortreiste alternativer til importerte råvarer i kraftfôret. Fiskå Mølle jobber aktivt for å gjøre avfall fra landbruket om til verdifull næring i produksjonen.

En ny vekstsesong nærmer seg. De siste årene har det vært god avlingsframgang i norsk korndyrking. På landsbasis, om vi ser bort fra 2018, har det vært bra kornår helt fra 2014. Skal du oppnå et godt resultat må du sørge for at plantene har tilgang til riktig mengde næringsstoff i et balansert forhold når det trengs.

Etter flere år med utvikling og oppkjøp i Østfold, går Fiskå Mølle inn på eiersiden i Råde Mølle og Kornsilo AS. – Det er viktig for oss å sikre en høy egendekning av norsk korn, og gi bønder i Østfold avsetning og god logistikk for kornet som produseres, sier Leif Kåre Gjerde, daglig leder i Fiskå Mølle.

Da bonde Alf Ingve Taksdal fikk inn rådgiver Maren Bjorland førte det til rimeligere fôr og mindre forbruk. Nå har han full kontroll på melkeroboten fra kontoret sitt.

På grunn av tørre forhold mange steder, og seinere flom og våte forhold, frykter mange at det kan bli mangel på grovfôr, også til hest. Det kan lønne seg å begynne planleggingen av fôringen frem mot neste år.