Viktig hygiene i kraftfôrsiloer

God hygiene i kraftfôrsilo er like viktig som hygiene inne i fjøset. Sopp i siloen kan ha negativ effekt på dyrehelse og produktivitet.

Av: Armando Oropeza, veterinær og produktsjef svin

Fiskå Mølle tar kvalitetskontrollen på alvor. Vi har etablert kontrollsystemer for å oppdage ikke bare vanlige mykotoksiner som finnes i korn, men også sjeldne giftstoffer (såkalte emerging mykotoksiner) som kan påvirke helsen til husdyrene og produktive og reproduktive parametre.

Etter at fôret distribueres fra oss skal det innom kraftfôrsilo før det gis til dyra. Å opprettholde god hygiene i siloene er like viktig som hygienen hos fôrprodusenten og hygienen i selve fjøset.

Vi vet at mange av dere kontrollerer siloene regelmessig og det anbefaler vi på det sterkeste å fortsette med.

Soppvekst i silo

I denne korte artikkelen vil vi vise noen metabolitter (mykotoksiner) som stammer fra sopp som kan finnes i kraftfôr som har blitt lagret i silo med sopp på veggene.

I vår søken etter svar på de ulike utfordringer som oppstår hver dag i svineproduksjon, tok vi prøver ved en gård som plutselig opplevde høy dødelighet hos spedgrisene de første ukene etter fødsel. Årsaken var sannsynligvis redusert råmelk- og melkeproduksjon hos purkene.

Vi kjørte en multitoksinanalyse for å sammenlikne fôret før det kom inn i siloen og fôret etter lagring i siloen. Vi fant forskjeller i mengde og typer mykotoksiner i fôret.

ppt3034.pptm - Gjenopprettet automatisk

Muggsopp i kraftfôr fra silo (t.h.) og biter av muggsopp (t.v.).

Vi sendte også biter av soppvekst til analyse for å finne ut hva slags sopp som vokste inne i siloen. Vi fant hovedsakelig sopp av arten Aspergillus spp.

Ifølge Veterinærinstituttet er Aspergillus en muggsoppslekt som er vidt utbredt over hele verden som saprofytter i miljøet (jord, luft, vann, støv, planter og kompost). Noen arter er opportunistisk patogene for mennesker og dyr og flere arter kan produsere mykotoksiner (soppgifter).

I tabellen under viser vi noen av mykotoksinene som ble påvist i kraftfôret fra lastebil og fra tanken.

Sammenligning av nivå av mykotoksiner i levert kraftfôr og kraftfôr lagret i silo med soppvekst

Mykotoksiner	Kraftfôr Lastepose µg/kg fôr	Kraftfôr fra silo µg/kg fôr	Farmakologisk effekt
Sterigmatocystin	0,18	5,07
Methoxysterigmatocystin	< LOD	8,51
seco-Sterigmatocystin	< LOD	3,72
Averufin	< LOD	1,73
Festuclavine	< LOD	0,32
Fumigaclavine A	< LOD	1,82
Fumigaclavine C	< LOD	6,35
Fumiquinazolin D	< LOD	5,24
Hydroxysydonic acid	< LOD	183	Antibiotika
Methylsulochrin	< LOD	8,16
Phenopyrrozin	1,91	2,10
Sydonic acid	< LOD	79,3	Antibiotika
Versicolorin C	< LOD	0,40
Neoechinulin A	57,2	2030	Alkaloid
Dihydrocitrinone	9,28	323	Karsinogener
Flavoglaucin	15,7	93,7	Antioksidant
Mycophenolic acid	3,56	101	Immunosuppressiva og antibiotika

< LOD= < LOD = under påvisbart nivå ved test

Kombinasjoner av mykotoksiner med antibiotisk effekt, for eksempel Mykofenolsyre og Hydroxysydonicsyre, forstyrrer sammensetningen av tarmflora (mikrobiota).

Mikrobiotas rolle i tarmen inkluderer nedbrytningen av makromolekyler og gjør molekyler tilgjengelige for nærings- og mineralabsorpsjon. Videre bidrar mikrobiota til syntesen av enzymer, vitaminer og aminosyrer; og produksjon av kortkjedede fettsyrer ved fermentering av fiber (Guerre, 2020). Endringer i tarmmikrobiota-sammensetningen kan også modulere eller endre toksisiteten til giftige forbindelser, slik som bakterielle toksiner (endotoksiner) og mykotoksiner i seg selv.

Kortkjeda fettsyrer benyttes av purkene i siste del av drektigheten til fettavleiring i juret for råmelksproduksjon (Theil 2019). Ved forstyrrelse av mikrobiotasammensetning blir råmelkskvaliteten negativt påvirket og dermed kan overlevelse av spedgriser i første ukene etter fødsel bli lavere.

Andre mykotoksiner virker som immunosupressiva og karsinogener. Alkaloider påvirker den generelle helsetilstand til grisene negativt.

Konklusjon:

Mykotoksiner påvirker helsetilstanden til grisene avhengig av mengde og eksponeringstid.

Toksiner med antibiotisk effekt forstyrrer mikrobiota-sammensetningen og dermed fordøyeligheten av næringsstoffer.

Vi i Fiskå Mølle bruker mye ressurser på å holde mykotoksiner under akseptable og tolerable nivå, og ber dere om å sjekke kraftfôrsiloene regelmessig for strukturskader som kan medføre fukt og soppvekst.

Jeg husker en person som sa: «Hver gang jeg banker på tanken dør en gris».

HOLD SILOEN REN:

Kraftfôrsilo skal alltid inspiseres før påfylling.
Utluftingsfilten tømmes og ristes før hver påfylling, og oppbevares tørt og lett tilgjengelig for sjåføren.
Etter påfylling bør fôrsiloen tømmes litt samme dag slik at fôret kommer i bevegelse.
Tøm fôrsiloen helt 3– 4 ganger per år.
Siloen bør fylles opp hver 2.-3. gang.
Ta årskontroll på fôrsilo og fôrskrue.

Se fullstendig rengjøringsveiledning hos din siloleverandør.