BEDRE PRODUKSJONSRESULTATER MED RÅDGIVER I RYGGEN

Tommy og mor Maylen Horpestad samarbeider tett med veterinær og fagsjef svin i Fiskå Mølle, Armando Oropeza, for å legge et effektivt løp i smågrisproduksjonen på Horpestad.

Av: Maren Nordbø

– Jeg bruker mye tid i grisehuset og følger nøye med på dyrene. Vi prøver å ha god kontroll, men det er veldig godt å ha Armando å spille på, sier «grisesjef» Maylen Horpestad og smiler til Armando Oropeza, veterinær og fagsjef svin i Fiskå Mølle. Sønnen Tommy Horpestad tok over hjemgården på Horpestad i Klepp i januar 2019, men mor er fortsatt ansatt i fulltidsstilling som sjef i grisehuset. Horpestad produserer 290.000 liter kvotemelk og produserer opp mot konsesjonsgrensa på smågris. Gården består av to grisehus, hvor det største sto klart i 2004. Sammen med Armando legger de riktig avl- og fôringsprosess for å optimalisere smågrisproduksjonen.

– Tommy og Maylen samarbeider godt. Nå jobber vi med fôring og management for å bygge opp ryggspekket på purkene til 14 millimeter. De er snare med å snu seg rundt og prøve ut forslag fra meg, sier fagsjefen.

tett og godt samarbeid

Da Tommy tok over gården, la mor og sønn Horpestad en ny avlsstrategi i besetningen etter veiledning fra Armando. Produsentene ønsker å lukke besetningen av smittevernhensyn og driver derfor egen rekruttering. Rådgiveren
bidrar med valg av insemineringsteknikk, ryggspekkmåling og seleksjon av ungpurker.

– Smågrisprodusenter bør i hovedsak kjøpe ungpurker fra en formeringsbesetning. Når produsenter likevel velger egen rekruttering, hjelper vi til med å legge en god avlsstrategi. Det er viktig å få holdbare purker som kan gi flere gode grisekull. Jeg er med i valg av semin og vi har styrt oss inn på en krysning av Landsvin og Yorkshire for å produsere verdens
beste purker, TN70, forteller Armando, som ser på antall spener, beinstilling, antall avvente grisunger og appetitt i laktasjonen i utvelgelse av rekrutteringsdyr.

Tidligere styrte produsentene etter sikksakk-inseminering, og får med den nye strategien mer renrasede purker. De har også tilgang til rånesæd med markedets beste gener.

– Vi gikk gjennom alle ledd i produksjonen med Armando like etter overtakelsen i 2019. Resultatene blir bedre og bedre. Det siste året har vi hatt finere sugger med lite skuldersår. Avvenningsvekta er bedre, og vi øker også på antall grisunger. Nå har vi ca. to flere avvente per purke, forteller Maylen, som har økt fra
rundt 11,5 til 13,3 avvente per purke.

GRISENS RESPONS PÅ KRAFTFÔR

– Det er viktig for oss i Fiskå å jobbe tett med produsenter for å se kraftfôrets effekt på dyrene. Vi jobber sammen for å forstå grisens fysiologiske respons på ulike typer kraftfôr, og ser på atferd, avføring og generell helse, sier fagsjefen.

De siste ti årene har Fiskå Mølle bygget opp veterinærfaglig kompetanse i rådgivertjenesten på svin. Armando selv har master i kunstig inseminasjon
og doktorgrad i reproduksjon og bioteknologi. Han jobber tett med produsenter over store deler av landet, og hjelper til med inseminering for å oppnå høyere grisingsprosent, fôring i drektighetsperioden og med utfordringer som kan korrigeres gjennom kraftfôr.

– For å lage gode og rimelige fôr som sikrer best mulig resultater for produsenten, er det en forutsetning å forstå hvordan grisen responderer på kraftfôret, sier han.

SYKDOMSUTBRUDD I BESETNINGEN

– Vi har gjort noen justeringer etter utfasing av medisinsk sink. Nå bruker vi avvenningstorv ei uke før avvenning til 14 dager etter avvenning for å forebygge avvenningsdiaré, forteller Maylen.

Produsentene på Horpestad hadde tidligere problemer med akutt dødelighet på gris. Armando og besetningsveterinær og rådgiver i Fiskå Mølle, Annelise Svindland, tok prøver og fikk påvist bakterien Lawsonia intracellularis i besetningen. Denne forårsaket tarmadenomatose, som hindrer næringsopptaket
i tarmen. I samråd med Armando og Annelise, vaksinerer de nå mot bakterien og har lykkes med å stanse sykdomsutviklingen.

– Vi opplevde for noen år siden at noen purker aborterte og vi mistet også noen smågriser. Armando tok prøver, foretok obduksjon og fant årsaken. Det viste seg å være influensa. Han er gull verd å ha på laget. Vi kan ringe ham når det
er noe, og han kommer på kort varsel. Det er en trygghet, sier Maylen.

PRESISJONSFÔRING TIL PURKER

Purkene fôres ut fra hold for å bygge ryggspekk. Horpestad fôrer med Opti Lakta i
laktasjonen. I drektighet og under flushing får purkene det rimeligere kraftfôret Avlsfôr Netto tilsatt fibertilskuddet Roetopp. Det samme gjør ungpurkene. Purker taper seg normalt noe i vekt gjennom laktasjonen (variabelt fra 12–22 kg), og tilskudd av roefiber i rekrutterings- og drektighetsperioden sørger for flere løsnede egg i eggløsningen. Det vil gi både større kull og bedre kulltilvekst, med flere vitale smågriser og høyere melkeytelse hos purka. Roetopp bidrar også til å bygge ryggspekk. Smågrisen får servert Opti Vital Pluss, et konsentrert
smågrisfôr med høyt protein- og aminosyrenivå for å sikre maksimal tilvekst i smågrisperioden.

– Vi har lagt en fôrplan for å sikre best fôr til purker ut fra produksjonssyklusen, sier Armando.

Nå jobber de med reproduksjon og riktig insemineringsteknikk, som legger selve grunnlaget for smågrisproduksjonen. Sist runde viste én tom purke av totalt 30 inseminerte.

– Reproduksjon er min lidenskap. Det er viktig å være rolig og konsentrert og ha tålmodighet under insemineringen. Purkene endrer atferd når de nærmer seg brunst, og det må vi bare tåle, sier fagsjefen.

Han understreker at hygiene er svært viktig ved inseminering. Produsentene må bruke papir for å tørke vulva, og sikre at avføring ikke kommer inn i skjeden. Purkene må stimuleres før inseminering, og må vise tegn til brunst ved å stå under insemineringen. Purkene som ikke viser stårefleks, bør ikke insemineres eller
eventuelt sjekkes på et senere tidspunkt.

– Alle purker som viser brunst under inseminering, må insemineres umiddelbart. Noen stimulerer alle purker først og inseminerer senere. Det er ikke lurt, da purker som står begynner å frigi oxitocin for å transportere semin inn i livmoren. Når man stimulerer purkene og venter med å inseminere, tapes denne effekten, sier Armando.

– Jeg er med og veileder under inseminering, men prøver å holde meg i bakgrunnen, legger han til.

– Det er godt å ha deg med. Jeg merket at jeg fikk frisket opp informasjon fra tidligere insemineringskurs da du var her sist, sier Maylen og smiler.

Smågrisproduksjonen er intensiv og byr på topper i inseminering og grising. En produksjon grisesjefen trives godt med.

– Det er givende å se resultater når du får det til. Det er ikke like gildt når det oppstår problemer, men det er en spennende produksjon hvor det
skjer noe hele tiden. Du ser fort resultater fra avvenning til salg, sier hun.