<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1205323429556872&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Med fokus på lys hos fjørfe

Lys må til for at synsinntrykk kan dannes. Det påvirker atferden i stor grad, i tillegg til at lysmengde og -kvalitet påvirker biologiske prosesser i kroppen. Fugler er den arten som har utviklet den mest avanserte synssansen av alle dyr.

Tekst: Kari Borg, rådgiver fjørfe og Trude Hegle, veterinær og rådgiver fjørfe

Fjørfe er derfor i en egen særklasse når det kommer til krav til lysforhold, sammenlignet med andre produksjonsdyr, og oss mennesker. Denne forskjellen er viktig å være klar over. Lys som føles komfortabelt for oss mennesker er ikke nødvendigvis optimalt for fuglene. Ved aktiv bruk av lyskilde og lysprogram optimaliserer vi både produksjon og velferden for dyra.


Frekvens/svinger

Synet til fjørfe er helt eksepsjonelt. Fjørfe kan se mange flere detaljer enn oss og oppfatter flere observasjoner per sekund (opptil 205 Hz) enn andre dyr. Eksempelvis kan verken gris, drøvtyggere og deriblant oss mennesker; oppfatte svingninger på over 25 Hz. Det betyr at fjørfe kan oppleve flimring uten at vi er klar over det. Flimring er ubehagelig og vil oppleves stressende. Det kan føre til høyere dødelighet, hakkeatferd, redusert fôropptak, dårlig tilvekst, og redusert eggproduksjon.

Farger

Synsinntrykk dannes via fotoreseptorer i øynene; tapper og staver. Stavene oppfatter bevegelse, mens tappene sørger for fargeoppfattelse. Mennesker har tre tappepigmenter; blå, grønn og rød. Dette gir oss et godt fargesyn. Griser og andre pattedyr har kun to, og dermed har de et begrenset fargesyn. Fjørfe har hele fire tapper. I tillegg til de røde, grønne og blå tappene, har de tapper som er følsomme for kortbølget lys (UV-lys). De ser dermed et mye bredere fargespekter enn oss. Det vi ser på som hvitt lys kan også oppfattes annerledes for fjørfe. For eksempel, litt avhengig av lyskilden, vil de oppfatte det som vi ser på som hvitt lys som rødt eller lyseblått lys.

 

verpehøns

Lys påvirker fjørfe gjennom øynene, men også direkte gjennom hodeskallen.

 

De ulike fargene i lysspekteret har også innvirkning på fuglene. Hos verpehøner og rugeegghøner vil for eksempel rødt lys kunne gi bedre eggproduksjon, stimulere appetitten, øke fôropptaket og optimalisere seksuell utvikling. Grønt og rødt lys vil kunne øke eggkvaliteten.
Hos slaktekylling og kalkun vil blått lys kunne øke kvaliteten på dyrene, rødt lys vil kunne øke fôropptak og redusere hakking. Mens grønt lys vil kunne øke veksthastigheten ved å gi bedre muskelkvalitet.
Fugler har gjenkjennelsestegn på kroppen som vises ved UV- belysning. Man mener at fjørfe bruker disse ultrafiolette reflektive markeringene i dekkfjøra som en måte å gjenkjenne hverandre på, og dermed vil tilstedeværelsen av ultrafiolett lys i lyskilden gi mer naturlig atferd og bedre interaksjoner mellom fuglene, og dermed også bedre dyrevelferd.

Døgnrytme


Hos fjørfe vil lysbølgene også påvirke kroppen direkte; gjennom hodeskallen til epifysekjertelen. Epifysen er kjertelen som lager hormonet melatonin, en viktig komponent i kontrolleringen av døgnrytmen. Døgnrytmen er viktig da mørkeperioden sikrer dyra nødvendig hvile, styrker immunforsvaret og påvirker kjønnshormonene. Det stimulerer også til høyere aktivitet i lysperioden.
Ved å justere døgnlengde kan vi justere tilveksten, og for høner også tidspunkt for oppverping. Optimal døgnlengde vil variere ut fra livsstadiet på dyra, men det er utrolig viktig med mørkeperiode allerede fra tidlig første uka. For kort natt øker risikoen for beinproblemer, da beinmineraliseringen av skjelettet skjer i mørket, og det kan dermed forekomme feil i vekstsonene i knoklene. På kalkun er det sett at økt daglengde gjennom hele innsettet (23 timer lys) fører til høyere forekomst av brystblemmer, økt dødelighet, dårligere bevegelighet og gir lavere tilvekst.
Natt regnes som mørkeperiode på under <0,4lux. Nattlys kan være aktuelt for kalkuner ved aldersuke 8 til 10, da de har lett for å klumpe seg. Det er imidlertid viktig å ha et klart skille mellom dag og natt.

Lysstyrke


Lysstyrke og fordeling av lys har stor innvirkning på fjørfe. Det er viktig at man har riktig mengde lys på riktige steder i huset. Når en måler lysstyrke ved et luxmenter er det viktig å måle i dyras høyde. For kraftig lys kan føre til hakking. I aviaranlegg (konsumegg) er det derfor viktig å sjekke lyset i og under aviaret. Her kommer hønene tett opptil lyskilden. Det kan være fristende å skru opp intensiteten for å unngå feillagte egg, men stressede høner er ikke god økonomi på sikt. På slaktekylling og kalkun påvirker lysstyrken fôropptak og tilvekst, spesielt i starten av innsettet. Det øker risikoen for lav slaktevekt og kråsbetennelse.
Styringscomputerne i husene opererer ofte med justering av prosentvis lys og ikke lux. Det kan derfor være lurt å sjekke med en luxmåler hvordan skalaen er, spesielt hvis lyskildene i huset begynner å bli gamle. De ulike avlsselskapene har utarbeidet anbefalinger for sine hybrider med hensyn til lysstyrke og døgnsyklus. Dette er greit å bruke som en mal, men følg med på dyras utvikling og atferd og juster deretter ved behov. Vær også obs på at kravet i norske forskrifter kan være høyere enn anbefalingene.

 

Fiskå Trude Hegle-2_red (1)

Våre rådgivere er behjelpelige med måling av lysstyrke/lyskvalitet. Kontakt din lokale rådgiver.

 

Råd angående lystilpasning

  • Mål/vurder lyskvalitet om det er lenge siden sist.
  • Begynner det å bli på tide med nytt lysanlegg? Husk å gå for bredspektret lys. Er det aktuelt med ledlys? Husk at ledlys ikke nødvendigvis er flimmerfritt.
  • Lysflimmer? En rask sjekk kan være å bruke mobilkameraet mot lyset. Ser du at lyset flimrer på videoen er ikke lyset egnet for fjørfe.
  • Observer lysdimmingen; er det en jevn lysdimming eller hakker det? Om vi ser lyset blinke, oppleves det enda verre for fjørfe.
  • Fjørhakking; Husk også at små sår fort kan føre til blodforgiftning. Har du økt dødelighet, kan det også være lurt å sjekke lyskvaliteten/lysstyrken
  • For høy dødelighet/rask tilvekst, reduser litt på lyset. Husk at endringer alltid må skje gradvis. Spesielt om lysstyrken økes.
  • Sliter du med gulvegg med konsumegg; sjekk lysforholdene. Er det noen mørkere områder i huset? Et ekstra tips er å gå inn i huset før lyset blir slått på. Ligger det allerede egg på gulvet, er det mulig å flytte lysdagen litt frem. Det kan redusere ant. gulvegg.

    Vi kan hjelpe deg med å måle lysstyrke/lyskvalitet. Ta kontakt med en av våre rådgivere.





Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.