Genuint engasjement, målrettet avls- og fôringsstrategi og god dyrehelse ligger i bunn for hver melkeliter. Ekteparet Øystein Hafnor Kolstad og Miriam Stuksrud Gundersen overlater ingenting til tilfeldighetene.
Genuint engasjement, målrettet avls- og fôringsstrategi og god dyrehelse ligger i bunn for hver melkeliter. Ekteparet Øystein Hafnor Kolstad og Miriam Stuksrud Gundersen overlater ingenting til tilfeldighetene.
Øykommunen Alver slynger seg ut mot Norskehavet, med høye knauser, kystlyng og glatte svaberg. På Manger i tidligere Radøy kommune, driver Øystein og Miriam en av landets høyest ytende melkebesetninger. I 2023 produserte ekteparet hele 12.871 kg EKM i gjennomsnitt på sine 37 årskyr. Det har blitt mange diplomer og kaker fra Fiskå Mølle på gården gjennom årene. Bøndene følger strategien som før – selv om overproduksjonsavgiften er satt til null ut året.
– Frislipp av kvoter er fint, men vi kan ikke produsere så mye mer enn vi gjør i dag. Vi kjører som vanlig og leverer det vi kan, sier Øystein, som fyller en kvote på 415.000 liter.
Investert i dyrevelferd
Første uka i juli er andreslåtten allerede unnagjort og alt ligger til rette for tre slåtter. Bøndene drifter 130 dekar fra egen gård, hvor 40 dekar er fulldyrka og resten innmarksbeite. I tillegg driftes ca. 140 dekar leiejord, så totalt slår de graset fra 180 dekar.
Magnus (1) har akkurat våknet fra en lur i vogna. Fiskå Mølle Etne er på tunet og blåser kraftfôret Nor500 i storsekker. Pappa triller mens Miriam kjører sekker inn i fjøset. Han er heltidsbonde, hun jobber i tillegg deltid i barnehagen i bygda.
I 2016 tok ekteparet over gården etter hans foreldre, med en melkeproduksjon i norgestoppen. Far Harald Kolstad var landets første sædimportør av Brown Swiss, og har lagt ned et grundig avlsarbeid for holdbare melkekyr. Han er fortsatt med i den daglige driften, og kjører i tillegg landet rundt med gode gener. Varebilen hans står på tunet, snart klar for en 14 dagers rundreise i Norge.
– Far gikk sin egen vei, og satset på alpekyr og andre raser da alle andre sverget til NRF. Det er flere melkebruk i distriktet, men vi skiller oss nok litt ut, sier Øystein og ler.
Ekteparet har tatt driften videre med nytt løsdriftsfjøs. I mars 2020, da landet stengte ned, flyttet flokken inn i fjøset med melkerobot fra Lely. Ekteparet har investert i god dyrevelferd. Fjøset er åpent med god lufting, og utstyrt med Easyfix Dream liggebåser med oppvarmede vannmadrasser. Det øker både liggetiden og drøvtyggingstiden, og gir bedre jurhelse og høyere melkeproduksjon. Utenfor har dyra et inngjerdet areal, eller rettere sagt en terrasse, som kan benyttes fritt hele året. Fjøset har egen kalvingsbinge med halmseng.
– Glade kyr produserer mer melk, slår Miriam fast.
Besetningen består i dag av 30 melkekyr av Holstein og Brown Swiss, pluss krysninger. Fjøset på 600 kvadratmeter har 39 liggebåser. 10 prosent ledig kapasitet i fjøset skaper mindre stress og roligere dyr.
– Denne her, nummer 540, nærmer seg 100 tonn i livstidsproduksjon, sier Øystein og viser fram Brown Swiss-kua som tygger rolig.
– Dette er milde og gode kyr som vi liker veldig godt, med jevn fruktbarhet og godt tørrstoffinnhold i melka. De er nesten litt for snille noen ganger, sier Miriam mens ettåringen får en kusleik i den lyse luggen. Hun ler.
– Jeg har ikke vokst opp på gård, men ville aldri vært foruten dette livet. Det er en livsstil. Jobb og hobby i ett, sier hun.
Gode erfaringer med halm
En bevisst fôringsstrategi ligger til grunn for resultatene. Mask, en restfraksjon fra Hansa ølbryggeri, bidrar med protein og fiber i rasjonen. Øystein gir 8-10 kg mask per ku per dag, som tilsvarer ca. 1 FEm.
– Mask er melkedrivende og kan sammenlignes med bygg i energipris, forteller han.
Også snittet halm er en viktig del av strategien. Den kjøpes ofte ferdig snittet. Eventuelt snittes halmen i fullfôrmikseren, som da må ha skarpe kniver for å lykkes. I fullfôret blander bonden inn mask, kraftfôr, halm, vann og salt. Blandingen står og sveller til en tjukk grøt, gjerne over natta. Først like før servering blandes surfôret inn i miksen. Han mikser to rundballer om gangen, fra to ulike slåtter.
– Dette gir en veldig homogen miks, og vi har ikke sortering på fôrbrettet. Jeg har brukt snittet halm i flere år og har veldig god erfaring med det. Det gir stabil vom og mulighet for mer kraftfôr samt kraftigere surfôr i miksen, sier Øystein.
Han får støtte av produktsjef Kjell-Rune Vik i Fiskå Mølle.
– Ved å bruke snittet halm på denne måten øker det totale energi- og proteinopptaket fra miksen. Melkeytelsen øker merkbart, påpeker produktsjefen.
Kyrne får 1,5 kg av kraftfôret Nor500 og 3 kg Roetopp om dagen. Sistnevnte er fiberrikt og har god effekt på vomfunksjonen. Bonden setter opp fôrplaner i samråd med fôringsrådgiver i Tine, Kari Marie Njåstad. Strategien gir godt kjemisk innhold i melka og flate laktasjonskurver. Snitt melkeytelse i besetningen ligger rundt 40 liter per ku per dag hele året. I 2023 var kraftfôrforbruket 33 kg per 100 kg energikorrigert melk (EKM). Innholdet av fett var da 4,26%, og proteininnholdet var i snitt 3,51%.
– Vi balanserer fôrrasjonen. Stabil fôring er viktig, vi har ingen brå skifter, understreker bonden.
Atskilt sinkuavdeling
Sinkuperioden legger et viktig grunnlag for neste laktasjon. Bøndene gjør tiltak for både dyrehelse og høy melkeproduksjon i sinkuperioden. Sinkyrne er atskilt i egen avdeling, og holder hus i en ombygd plansilo. Rasjonen består av snittet halm, proteintilskudd, mineraltilskudd og vann. Periodevis tilsettes også litt surfôr for å balansere rasjonen. Dietten er fiberrik og energifattig. Målet er stabilt hold hele perioden.
– Rasjonen gir dessuten en problemfri fôring og veldig lite melkefeber, sier bonden.
Kjell-Rune Vik berømmer bøndene for sin strategiske bruk av snittet halm til sinkyrne.
– Dette øker drøvtyggingen vesentlig, og trimmer vommuskulaturen til neste laktasjon. Slike rasjoner legger et mye bedre grunnlag for høyt fôropptak etter kalving, sier produktsjefen.
Kvigene kommer inn i roboten to-tre uker før forventa kalving. Etter ei uke i melkeavdelingen går de videre til velferdsavdelingen. Bonden følger nøye med på drøvtyggingen, og har kamera her som han sjekker fra mobilen. De slippes inn i kalvingsbingen først når signalene for kalvingen er tydelige.
– Du må være på hele tiden. Ingenting kan overlates til tilfeldigheter, sier Øystein.
Like etter kalving får kyrne lunka vann utblandet med BioVita energidrikk for å fylle tomrommet etter kalven. Vann minimerer muligheten for løpedreining og energidrikk gir kua en god start etter kalving.
– Det er ikke et ledd som kan svikte. Får du kalver med diaré, taper du melk når kalven kommer i produksjon, sier Øystein.
Han bruker mye tid med podcast på øret, leser fagblader og deltar på webinarer.
– Det er viktig å holde seg oppdatert på fagkunnskap for å ha kontroll, sier han.
Med et godt samspill, stor interesse og engasjement, jobber ekteparet kontinuerlig for å forbedre driften.
– Det er alltid noe en kan gjøre bedre. Vi vil ha bedre beite og vurderer automatisert kalvefôring. Utvikling er viktig, ikke minst for å holde motivasjonen oppe, sier den engasjerte bonden.
En plansilo er bygd om til sinkuavdeling. Øystein har god erfaring med snittet halm til sinkyrne.
Ta kontakt for mer informasjon
Relaterte artikler
Godt gjort er bedre enn godt sagt