På 14 hjul i Ryfylke

Dagen starter gjerne klokken 05, og han vet aldri helt når han kommer hjem. Bønder på Ryfylke-øyene er avhengige av Odd Einar Værvågen (40).

Han er på 292 meters dyp. Det begynner å bli tungt nå. 50 tonn kryper i motbakke, 35 kilometer i timen i 80-sonen. Sakte, men stødig glir han ut på Hundvåg og seiler ned mot havbunnen igjen. Odd Einar Værvågen (40) skal under sjøen fire ganger til før han når Finnøy. Verdens lengste undersjøiske tunnel knytter strandalandet sammen med Nord-Jæren, og har gjort kampen mot klokka litt smidigere for kraftfôrsjåføren på Fiskå Mølle.

– Ryfast er helt fantastisk, men jeg savner å ta en kaffekopp med kolleger på ferja. Tunnelen er jo egentlig grusomt kjedelig å kjøre, sier haugalendingen og ler.

Et liv på veien

Han har vært på bunnen selv. For Odd Einar Værvågen ble transportfag på Sauda vidaregåande skule veien ut av en brokete ungdomstid i Haugesund. Han hadde ikke et lidenskapelig forhold til motor, veggene på gutterommet var ikke plastret med maskiner. Men for en tenåring som visste at han aldri ville trives ved en kontorpult, ble veien og rattet en befrielse. 

– Morfar kjørte buss og jobbet i langtransport, så jeg ble kanskje litt påvirket der, sier 40-åringen, som begynner å få lang fartstid bak rattet selv.

Etter flere år i langtransport på danske og svenske veier, gikk han over til å kjøre kraftfôr i Fiskå Mølle for 11 år siden. Jobben harmonerer bedre med kone og tre barn, fotballtreninger og foreldremøter, men helt A4 blir ikke en hverdag som yrkessjåfør. Det har også blitt noen bleieskift bak i køya.

– Det er en livsstil. Dette her er jo mitt andre hjem, sier Værvågen, som holder førerhuset rent og styrer gassen på sokkelesten. Han er fast sjåfør på alle Ryfylke-øyene, inkludert Kvitsøy og Ombo, og kjører gjerne opp mot ti timer om dagen, mandag til fredag. Selv om veien er den samme, er ingen dager like. Det blir fort flere hundre overtidstimer på kraftfôrsjåføren hvert år.

– Jeg liker friheten, og styrer mine egne dager. Som sjåfør får du et tett og viktig forhold til bøndene. Vi er kanskje sist i næringskjeden, men de første som får høre det som rører seg, sier han. 

– Jeg leverer fast til rundt 30 kunder, og har kontroll på 25 av dem selv. Jeg vet hvor mye de trenger til enhver tid.

Med plugg i øret og notatboka lett tilgjengelig, har han kontroll på alle ordre fra førerhuset. Logistikkontoret på Fiskå plinger ustanselig på øret.

– Jeg prater mye i telefonen, så jeg er på et vis sosial selv om jeg sitter her alene store deler av dagen. I tillegg treffer jeg mye hyggelige bønder, og blir gjerne invitert på en kaffe mens jeg losser. Det er fint og variert, sier Værvågen.

Sjåføren er viktig for bonde Tor Bjarne Flesjå på Finnøy.

– Holder styr på alt

Kystlandskapet på Rennesøy ligger åpent, vilt og vakkert. Denne dagen er en av de få på Vestlandet hvor gradestokken kryper godt over 20 grader, sola stråler og havet ligger flatt foran rutene. Etter årevis på veiene lar han seg fortsatt bergta av naturen som opptrer foran styrhuset.  

– Dager som dette er nesten terapi. Det er verre om vinteren, for å si det sånn, sier Odd Einar og ler.

Hviletidsbestemmelsene gir ham et kvarters cowboystrekk med kanelboller og pepsi max på Mosterøy, før han manøvrerer bilen inn på tunet til Tor Bjarne Flesjå på Finnøy. 

– Odd Einar har jeg lært å kjenne gjennom disse årene. Han er en hyggelig mann,  pliktoppfyllende og til å stole på, sier Flesjå mens sjåføren kobler kompressoren til siloen. 40 uker gamle verpehøns skal få påfyll av Toppverper.

Tor Bjarne Flesjå har drevet gård her i 20 år og vært kunde i Fiskå Mølle hvert eneste av dem. Han har verpehøns, sau og gourmetkalv i tillegg til en nyåpnet gårdsbutikk som frister med egg fra gården, brød, grønnsaker og andre lokale varer fra Ryfylke.

– Jeg har nylig bygget om til frittgående produksjon for å møte dagens velferdskrav. Det har gått mye bedre enn forventet, eggvekta ser bra ut og jeg er fornøyd, sier Flesjå. 

De trekker litt i hverandre som bare gamle kjente kan, men bonden må skryte litt når sjåføren er utenfor hørevidde. 

– Odd Einar holder styr på alt, det var nesten litt stress da han var på sommerferie, sier han og smiler.

– Han har kontrollen og det er herlig.

Får fôret frem

– Sjåførene er vårt ansikt utad, de gjør en god og viktig jobb. Vi får mye skryt av sjåførene, og det er veldig hyggelig, sier logistikksjef i Fiskå Mølle, Sigurd Norland.

Totalt 70 sjåfører sørger for daglig leveranse av Fiskå-fôr til norske bønder. Logistikk-apparatet har en stor kabal å legge hver eneste dag. I Rogaland kjører rundt 30 sjåfører fast for Fiskå. Båtene styres også fra hovedkontoret.  

– Det er mye koordinering, alt skal times og planlegges. Ting kan snu på minuttet, en vet aldri helt når arbeidsdagen slutter, sier Norland. 

– Vi skal levere når kunden trenger fôr, uansett. Men det er klart at planlegging er det beste for begge parter, sier han og smiler. 

– Det er svært lite fravær blant sjåførene, de står på og trives på jobb. Det gir oss en viktig stabilitet, understreker logistikksjefen. 

– Her vil du ikke ha full last på gli nedover en vinterdag, sier sjåføren.

Verre enn Flåklypa

På Finnøy får hengeren vente på tunet til Tor Bjarne Flesjå, neste stopp krever minst mulig dødlast. Sjåføren tar en avstikker inn på en gammel grusvei. Veien snor seg oppover mellom buskkratt og trær. Det er knapt nok plass til en bulkbil her. 

– Det er verre enn Flåklypa. Her vil du ikke ha full last på gli nedover en vinterdag, sier Odd Einar mens feristen dirrer under tyngden fra bilen. 

Når dagens første last omsider er trygt på siloen, vender han snuten mot Fiskå Mølles hovedanlegg på Fiskå. Han er snar med å laste bil og henger, og ruller ut på veien igjen. Sjåføren skal nok en gang bestige havbunnen seks ganger, før bønder på Talgje og Sjernarøy får fôr på tanken. Det blir nok ikke hjem til middag i dag.