Fagkvelden er aktuell både for de som vil høre om erfaringer og fordeler med bruk av Maxammonkorn og TopBull MAX - og de som vil høre om hvorfor man bør bruke ensileringsmidler og kalking etter 1. slått.

Det nye okse-kraftfôret er basisk og har større partiklar i pelleten enn vanleg kraftfôr. Mengde stivelse til vomma blir mykje høgare, noko som gir kraftig auke i veksten av mikrobar. Kraftfôret er dessutan tilsett vitamin og mineral. Dermed kan også bønder med separat fôring med kraftfôr/surfôr no få utnytta dette lønsame fôrmiddelet.

MAXAMMON I KJØTTPRODUKSJON

Frode Lynum frå Skogn i Nord Trøndelag troner toppen av lista over dei mest høgtytande besetningane i Norge* for tredje året på rad. Sjølv meiner han TopLac Høg kombinert med godt fullfôr er hovudforklaringa til kvifor han har oppnådd så høg mjølkeyting kombinert med god dyrehelse.

Preparat som effektivt behandlar diare har lenge vore mangelvare. No lanserast Denkacare Vitallin.

Det er fleire kraftfôr som er aktuelle på beite. Blant desse finn du TopLac-serien, Melketopp-serien og Fiskå Smørbukk og. Sjå kva for ei situasjon dei forskjellige seriane passar best for her.

Fleire av landets mest høgtytande besetningar har aktiv beitedrift. Dei seier rett ut at mjølkeytinga går ned i beiteperioden, men at dyra har godt av å vere ute på grønt gras. Det gir friskare og meirlivskraftige kyr. Helse og trivsel veit vi har stor betydning for avdrått og fruktbarheit. Erfaringa til desse bøndene tyder på at ting heng i hop likevel: Beiting er investering i kua!

Behandling av korn med Maxammon har fått økende interesse den siste tiden. Den aktive bestanddelen av Maxammon er enzymet urease som spalter urea til ammoniakk. Maxammon og urea blir tilsatt valset korn (bygg, hvete, rug, havre). Under lagring vil ammoniakk fra spaltingen av urea heve pH i massen til mellom 8 og 9. Ved denne pH er kornet relativt lagringsstabilt selv ved et vanninnhold på omkring 20 %. I tillegg har kornet en beskaffenhet som gjør det enkelt å handtere og å benytte som fôr.

På innefôring har vi sett at gjødselkonsistensen til kyrne oftast blir fastare av å fôre med maxammonbygg. Dette også i rasjonar som har lågt innhald av fiber. Effekten synes å vere betre enn å bruke fiberrike roesnittar (Roetopp). Eit rimleg spørsmål er derfor om maxammonbygg er eit potensielt nytt og effektivt norsk fôrmiddel til mjølkekyr på beite.

Fiskå Mølle registrerer at samtlege store kraftfôraktørar i Norge no ønsker å bidra til meir openheit rundt NorForverdiar i kraftfôrblandingar - dette er positivt!